– Sønnene vi har snakket med har blitt sosialisert inn i fotballen. Så for dem er det ikke så rart eller spesielt å spille på det nivået, sier Martin Kjeøen Erikstad.

Han er forsker ved Universitetet i Agder, og har ledet far- og sønn-forskningen. 

I prosjektet har han sett nærmere på Gøran og Alexander Sørloth, Ørjan og Patrick Berg og Erik og Kristian Thorstvedt. Alle har spilt for det norske landslaget i fotball.

Studien er den første som systematisk undersøker dynamikken i slike familier på toppnivå.

Avslappede foreldre

– Det aller meste av det fedrene har gjort, kan alle foreldre få til. Men deres bakgrunn i toppfotball er viktig for å forstå sønnenes suksess. Inspirasjon, innsikt og tilgang til unike opplevelser er en faktor, sier Erikstad.

I alle tre far-sønn-parene som forskerne så på, var fedrene svært viktige for sønnenes utvikling og karriere. 

Men fedrene hadde også et ganske avslappet forhold til barnas fotballinteresse: De var mest opptatt av å bevare idrettsgleden hos barna. Sønnene fortalte om fedre som spilte med dem og heiet på dem, men også om en oppvekst rundt toppidrett som er utenom det vanlige.

Oppvekst i toppidrett

Alle sønnene beskrev at de ble sosialisert inn i toppidretten på ulikt vis. Fedrene elsket å spille fotball, og det ble naturlig å leke med fotball sammen med sønnene. Vanene til toppidrettsutøvere, slik som kosthold, søvn og arbeidsmoral, ble sett på som en naturlig del av livet.

Oppveksten har også gitt sønnene unike opplevelser. Patrick Berg var med pappa Ørjan i Rosenborg-garderoben, og så på treningene. Og Alexander Sørloth arvet skoene til en landslagsspiller da han selv spilte på et ungdomslag.

– En slik oppvekst skapte en tidlig drøm blant sønnene om selv å spille på et topplag, og de opplevde denne drømmen som realistisk, sier Erikstad.

Klare fordeler

Fedrenes fotballkarrierer, og jobbene deres i TV og underholdning i etterkant, innebar en fleksibel hverdag med god anledning til å spille mye fotball sammen med sine barn.

Mange fortalte om å spille fotball sammen på løkka. Det gjorde de ikke for å utvikle en landslagsspiller, men fordi det å spille fotball på løkka har en verdi i seg selv. De utviklet fotballferdigheter, men det var lystbetont og på sønnenes premisser.

– Både fedrene og sønnene uttrykte at fedrene ikke har hatt noen plan om at sønnene skal følge i deres fotspor. Men når sønnene bestemte seg for å satse på fotball har de hatt en klar fordel av sine fedres involvering, råd og støtte, sier Erikstad.

Ikke nok med et kjent etternavn

Å være kjent fotballspiller åpner også mange dører, noen ganger bokstavelig talt. 

Det ene far/sønn-paret hadde for eksempel fått tilgang til en innendørs idrettshall på vinterstid, selv om den var forbeholdt betalende grupper. Faren pekte på at etternavnet sannsynligvis gir lettere tilgang til enkelte ting.

I forskningsartikkelen beskrives også hvordan Kristian Thorstvedt hadde lagt planer om å trappe ned fotballsatsingen da han ikke fikk kontrakt med Stabæk, for å studere i USA. En telefon fra pappa Erik Thorstvedt til daværende Viking-trener ga ham sjansen til prøvespill, som viste seg å bli avgjørende for Kristians fotballkarriere.

Men det er klart at det er langt fra nok å ha et kjent etternavn hvis du vil lykkes.

– Fedrene har støttet og i flere tilfeller lagt til rette for sine sønner. Men til syvende og sist må sønnene selv vise at de har det som skal til, sier Erikstad.

– Ikke tilfeldig

Fenomenet med far og sønn i toppfotball går igjen i mange land, men lite er kjent om nøyaktig hva fedrene eller sønnene gjør for å oppnå suksess. Erikstad håper forskningen kan bidra til mer innsikt.

– Sjansen for å få spille på landslaget er ekstremt liten. At det er så mange tilfeller med fedre og sønner på landslaget i Norge og internasjonalt viser at dette ikke kan være tilfeldig, sier Erikstad.

Fedrenes erfaring fra toppfotball har bidratt til en unik påvirkning på sønnene. Men forskningen viser også at mesteparten av fedrenes påvirkning kan gjøres av foreldre uten en slik bakgrunn.

– Å vise glede ved idrett og fysisk aktivitet, leve sunt, jobbe for å nå mål og være i aktivitet med barna kan alle foreldre gjøre, sier Erikstad.

Han trekker frem tilrettelegging som kjøring og laging av måltider, men også det å vise interesse for hobbyene til barna og hvordan de har det.

– Noe av det viktigste som kommer frem i forskningen er at barn må få utvikle seg på sine egne premisser. Gleden og lysten til å delta må komme innenfra, sier Erikstad.

Referanse:

Martin K. Erikstad, Bjørn Tore Johansen, Camilla J. Knight og Tommy Haugen: Like Father, like Son: A Qualitative Study on Father-Son Dyads at Senior National Football Team Level. Journal of Expertise, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Slik brukte vi planter til å beskytte oss mot det onde

• 

  Her ble norske kvinner brent på bålet

• 

  – Tiltak mot utenforskap kan forsterke problemet

• 

  Slik hjelper fisk havet med å lagre karbon

• 

  Når disse forskerne snakker om grunnstoffer, lytter titusenvis

• 

  Slik gikk det da forskerne prøvde tidlig innsats mot overvekt hos barn

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER