Svarthyll, med sine duftende blader og svarte bær, kunne avsløre hekser. 

Den viltvoksende planten johannesurt kunne drive bort både hekser og onde ånder. For ikke å snakke om rogn, som bekjempet alle slags overnaturlige skapninger.

Gjennom årtusener har frykten for det onde fått mennesker til å vende seg mot naturen for beskyttelse. 

Ikke minst har overgangen fra høst til vinter i vår del av verden brakt med seg mystikk og uro.

– Vi går fra en sesong med innhøsting til en mørk, kald og død periode i naturen. Klart det blir mystikk av slikt, sier botaniker Malene Østreng Nygård ved Universitetet i Agders naturmuseum og botaniske hage.

Hun har sett nærmere på plantenes rolle i gammel overtro.

Farer lusket overalt

På 1800-tallet begynte flere europeiske folklorister å systematisk skrive ned muntlige fortellinger og tradisjoner om plantebruk, inkludert deres overnaturlige og helbredende egenskaper.

Hvor langt tilbake i tid denne overtroen går, er uvisst – og Nygård finner også ulike tolkninger av samme planter, avhengig av kultur og region.

Farer lusket i alle fall overalt. Både alver, vetter, djevelen og hekser kunne ta bolig i planter.

– Disse vesenene var onde av natur og kunne skade mennesker, eller bli fornærmet og ta hevn dersom mennesket ikke viste respekt for naturen. Derfor trodde folk for eksempel også at skader på avlingene var forårsaket av hekseri eller onde ånder, sier hun.

Men plantene kunne også beskytte menneskene mot trolldom.

En gammel medisinplante kunne rense hjemmet før fest

Et eksempel er einer, som beskyttet mot hekser og kunne hindre at uønskede ting kom inn i hjemmet. Denne planten har også sterke røtter i norsk folketro og tradisjon.

Einer er egentlig en gammel medisinplante, brukt helt tilbake i oldtidens Egypt, forklarer forskeren.

– Den er velduftende og ble brukt til å rense hjemmet før fest, eller folk kunne røyke einer for å drive ut onde ånder. Og så har den jo faktisk bakteriedrepende egenskaper, så det er ikke helt tilfeldig, sier hun.

Fikk hekser til å fly

Planter som ifølge folketroen hadde iboende magisk kraft eller var forbundet med det overnaturlige, ble kalt trolldomsurter.

En av dem er bulmeurt – en svært giftig plante med skittengule blomster og en sterk, ubehagelig lukt.

– Ifølge overtro smurte heksene seg inn i salve, av blant annet bulmeurt, for å få evnen til å fly. Planten er veldig giftig, og kan gi en slags euforisk eller svevende følelse og hallusinasjoner.

Kom slike beskrivelser frem under avhør, kunne det bli brukt som bevis på at en kvinne var en ekte heks – og kunne i verste fall sende kvinner til bålet.

– Det ironiske er at bulmeurt brukes i reisesyketabletter i dag, sier Nygård.

«Heksenes plante» brukes nå i hjertemedisin

Botanikeren er ikke overrasket over de mange mytene knyttet til ulike planter, med deres form, utseende og farge. Flere trolldomsurter har også vist seg å ha en reell medisinsk virkning.

– Mange av dem inneholder giftstoffer. Når bruken av dem førte til endret atferd hos den som ble utsatt for planten, er det ikke rart at folk før i tiden trodde planten hadde magiske egenskaper eller inneholdt noe ondt, sier hun.

Et eksempel er revebjelle, som i mange land – inkludert Norge – lenge har vært forbundet med hekser og heksekunst.

– Den har vært fryktet som heksenes plante, og kalles også «dead man’s bells». Den kunne ifølge overtro varsle nærstående død. I Norge har det vært en gammel tro på at om du plukket en revebjelle, ville reven komme og ta et lam fra flokken samme sommer, sier botanikeren.

Hele planten er giftig. De giftige stoffene har medisinske egenskaper ved rett dosering. I dag brukes den som hjertemedisin.

– Men det tok tid. Selv om datidens naturleger var klar over revebjellens mulig helbredende egenskaper, var de redde for å bli assosiert med hekseri og tok avstand fra den. Først på 1700-tallet ble det påvist at giftstoffene fra revebjelle hadde medisinsk effekt, sier Nygård.

Fra heksesalve til medisin mot forgiftning

Og det slutter ikke der. 

Beladonna, en svært giftig plante med brunlilla klokkeblomster og svarte bær, skal angivelig ha blitt brukt i heksesalver. Men også den har vist seg å ha ekte krefter:

– Beladonna inneholder de sterkt virkende stoffene atropin og skopolamin, som i dag brukes i øyemedisin. Plantens virkestoffer brukes også i medisin mot forgiftning, kvalme og tarmkramper, forklarer botanikeren.

Barlind brukes i kreftbehandling

Og hvem skulle trodd at barlind, et eviggrønt tre som vi ofte finner på kirkegårder, inneholder virkestoffer som kan brukes i kreftbehandling?

– I Irland har barlind blitt betraktet som et magisk tre, hvor folk anså det som vokteren av porten mellom liv og død. Treet symboliserte sjelens udødelighet, forteller Nygård.

Senere fant fagfolk ut at virkestoffet peclitaksel også kunne ha reell virkning. Det finnes naturlig i barlindtrær, spesielt i barken, og brukes i dag i ulike kreftbehandlinger, som bryst- eggstokk- og lungekreft.

Oppskrifter på kurer og hekseformler

Hvis du nå har blitt inspirert og gjerne skulle sett nærmere på plantenes magiske kraft, kan du finne mye i de såkalte «svartebøkene».

Svartebøker er gamle, håndskrevne trolldomsbøker, og inneholder oppskrifter på kurer mot ulike plager, ofte basert på urter og ville planter. De fleste norske er fra 1700- og 1800-tallet, men det finnes også eldre versjoner.

Bøkene har i tillegg spesielle ritualer eller formler som skulle leses opp for å angivelig gjøre medisinene sterkere. De inneholder også kraftfylte formler som kunne fremkalle overnaturlige virkninger.

– Det er mer folkemedisin og kjerringråd enn hekseri. Men det er kanskje det nærmeste du kommer det vi forbinder med en slags «hekseformel» i dag, sier Nygård.

Referanser:

Margaret Baker: Discovering The Folklore of Plants (3rd ed.). Shire Classics, 2011.

Ove Arbo Høeg: Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Norges sopp- og nyttevekstforbund, 2021.

Monika Kujawska og Ingvar Svanberg: From medicinal plant to noxious weed: Bryonia alba L. (Cucurbitaceae) in northern and eastern Europe. Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine, 2019.

Sophie Friederike Ullrich, Hansjörg Hagels og Oliver Kayser: Scopolamine: a journey from the field to clinics (Sammendrag). Phytochemistry Reviews, 2017.

Bill Laws: Femti planter som endret historiens gang. Cappelen Damm, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Her ble norske kvinner brent på bålet

• 

  – Tiltak mot utenforskap kan forsterke problemet

• 

  Slik hjelper fisk havet med å lagre karbon

• 

  Når disse forskerne snakker om grunnstoffer, lytter titusenvis

• 

  Slik gikk det da forskerne prøvde tidlig innsats mot overvekt hos barn

• 

  Studie om diskriminering: Forskjellsbehandling rammar helsa hardt

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Om svartebøker. Norsk folkeminnesamling, 2025.