Norsk studie testet det motsatte av det vanlige rådet mot irritabel tarm
Folk med irritabel tarm blir ofte rådet til å ikke gå lenge uten å spise. Men hva skjer om du gjør det motsatte og faster store deler av døgnet?
Kan IBS-pasienter bli bedre ved å faste, selv om det er omvendt av tradisjonelle råd? Det har en gruppe forskere forsøkt å finne ut av. Fra venstre: Professor Marianne Molin, høyskolelektor og forsker Marit Kolby og masterstudentene Henrik Sverdrup og Maria Thompson Clausen. Sistemann på laget er Asgeir Brevik, som står bak kamera. Sverdrup og Clausen er nå ferdigutdannede kliniske ernæringsfysiologer.(Foto: Asgeir Brevik)
Ingrid SpildeIngridSpildeIngrid Spildejournalist
Publisert
Hva er IBS?
Irritabel tarmsyndrom – IBS – rammer rundt én av ti.
Symptomene er ofte magesmerter, oppblåsthet og diare eller forstoppelse. Men de som har IBS, kan også oppleve andre symptomer, som hodepine, muskelsmerter, kronisk tretthet, depresjon og søvnproblemer.
IBS er ikke farlig, men kan gå hardt ut over livskvaliteten.
Årsakene til IBS er ennå ikke godt kjent. Det finnes ingen støtte for at psykologiske faktorer som depresjon eller angst påvirker forekomsten eller forløpet av irritabel tarm. Men stress kan forverre symptomene.
Det finnes ingen tilgjengelig behandling som kurerer IBS, men flere tiltak kan lindre plagene.
Personer med IBS kan ha problemer med å fordøye ulike typer mat. De kan bli bedre ved å tilpasse kostholdet. Det er for eksempel dokumentert at såkalt lavFODMAP-diett kan hjelpe.
Det finnes mange offisielle råd til mennesker med irritabel
tarm – IBS. Et av dem er å spise regelmessig og unngå lange perioder uten mat.
Men i et norsk fagmiljø oppstod den motsatte ideen: Kanskje kan
symptomene lindres ved å spise sjeldnere?
– Vi var en liten gruppe fagfolk som fant sammen – som følge
av både en økende interesse for periodisk faste i fagmiljøet og mange
anekdoter om at folk som fastet, opplevde mindre fordøyelsesplager, sier Marit
Kolby, høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole.
– Men det fantes ingen forskning på dette.
Viste bedring hos de fleste
Allerede i 2021 begynte Kolby og kollegaene Asgeir Brevik og Marianne Molin å planlegge en studie av
tidsbegrenset spising mot IBS.
Dette er en type periodisk faste hvor du bare
spiser i en begrenset periode på dagen – typisk åtte timer – mens du faster resten
av døgnet, altså 16 timer.
Det viste seg imidlertid å være vanskelig å få økonomisk
støtte til en slik studie.
– En av begrunnelsene for avslagene var at det ikke var forsket på
dette fra før, sier Asgeir Brevik, førsteamanuensis ved OsloMet.
Forskerne mente derimot at mangelen på kunnskap
nettopp var en god grunn til å undersøke. Derfor bestemte de seg for å gjennomføre
det de kunne få til uten støtte:
En pilotstudie – en liten studie for å berede grunnen for
mer forskning.
Her gjorde mastergradsstudentene Maria Thompson Clausen og Henrik
Sverdrup fra Universitetet i Oslo et forsøk med 97 pasienter, under veiledning av de tre forskerne. Mage-tarmforbundet hjalp til med å rekruttere pasienter.
Resultatene viste at de fleste deltagerne fikk betydelig
bedring i symptomene.
– Kan være relevant
Gülen Arslan Lied er professor og leder for Senter for
Ernæring ved UiB og overlege og gastroenterolog ved Haukeland
Universitetssykehus. Hun forsker selv på IBS, men har ikke vært involvert i
denne studien.
– Vi har sett i koststudier rundt IBS at mange pasienter spiser
småmåltider hele tiden, skriver hun i en epost til forskning.no.
– De har ingen regelmessighet i spisingen sin og spiser ikke
hele måltider, de bare småspiser. Så jeg kan tenke meg at når magen får hvile
iblant, så har de det bedre.
Ohlsson peker imidlertid på at det trengs mer forskning før
vi kan si noe sikkert.
– Svakheten med denne studien er at man bare har fulgt
pasienter med tidsbegrenset spising, sier hun.
– Det blir alltid en
placeboeffekt når man følger pasienter og gir dem oppmerksomhet. Man trenger å
gjøre en ny studie med en kontrollgruppe som ikke får tidsbegrenset spising.
Ingen begrensning på mat
Deltagerne i studien var folk som oppga at de hadde fått IBS-diagnose
hos en lege. De drev med tidsbegrenset spising i åtte uker.
Deltagerne kunne velge om det åtte timer lange spisevinduet
skulle begynne tidlig eller sent på dagen. Det var også mulig å skifte litt på
tidspunktet – hvis de for eksempel skulle i en sen middag – så lenge fasten
varte i minst 16 timer.
Annonse
Ellers var det ingen restriksjoner, verken på hva eller hvor
mye deltagerne fikk i seg. Oppfordringen var å spise seg mette til måltidene og holde samme vekt.
Forsøkspersonene hadde kontakt med forskerne og hverandre i
en lukket Facebook-gruppe.
Både før og etter de åtte ukene svarte deltagerne på et IBS-SSS-spørreskjema,
som er utviklet for å vurdere IBS-symptomer.
Resultatene viste altså stor bedring hos mange.
Gjorde forskjell for pasientene
IBS-SSS - et mål på IBS
Dette spørreskjemaet inneholdt spørsmål om smerte, oppblåsthet, avføring og hvor mye IBS-symptomene påvirker livet. Ut fra svarene, beregnes en poengsum mellom 0 og 500. Jo mer symptomer du har, jo høyere blir poengsummen.
0-74 poeng = ingen IBS
75-174 poeng = mild IBS
175-300 poeng = moderat IBS
301-500 poeng = alvorlig IBS
– Vi
var veldig spente før vi gjorde de første analysene, sier Clausen.
Så ble det klart at IBS-SSS-poengsummen gjennomsnittlig sank med 100 poeng fra
begynnelsen til slutten av eksperimentet. Dette er det dobbelte av det som
regnes som klinisk relevant – altså en effekt som er stor nok til å gjøre en
forskjell for pasienten.
Men resultatene var ikke like for alle.
– Vi så best resultater hos dem som hadde IBS med
forstoppelse, sier Clausen.
Det var dessuten betydelige forskjeller fra deltager til
deltager.
Mange ble bedre – noen ble verre
– Vi har også sett på hva som skjedde med hver enkelt deltager.
Det er veldig interessant, sier Clausen.
Annonse
Denne oversikten viste at de fleste ble bedre etter å ha
fastet. På slutten av studien var det klart færre som hadde alvorlig IBS. Noen
av deltagerne var blitt veldig mye bedre. 12 av deltagerne hadde ikke lenger
IBS-symptomer.
På den annen side ble noen få pasienter verre. Et par ble
mye verre. Ut fra dataene i studien er det ikke mulig å si hvorfor det er slik. Forskerne vet for eksempel ikke om noen av deltagerne var flinkere til å følge
opplegget enn andre.
Kolby mener at variasjonen antyder at det er nødvendig med
individuell behandling.
Hver av de blå søylene representerer en pasient. Lengden på søylene viser hvor stor forandringen i IBS-plager var fra begynnelsen til slutten av studien. Jo dypere søylen går, jo mindre IBS-symptomer har pasienten. For pasientene som ble verre, ligger søylen på oversiden av null-linjen.(Figur: Clausen m.fl, Nutrients, 2026)
– Kjent med store variasjoner
Lied fra UiB mener også at det trengs individtilpasset
behandling av IBS.
– Vi kjenner fra IBS generelt at det er store variasjoner
mellom pasientene.
IBS kan for eksempel ha ulike underliggende årsaker. Dette
og mange andre faktorer kan ha betydning for virkningen av tidsbegrenset
spising, tror Lied.
– Forskjeller i døgnrytme, stressrespons, spisevindu-timing,
matinntak og psykososiale faktorer kan spille inn. Og, ikke minst, for enkelte
kan faste i seg selv være et stressmoment som forverrer symptomer, sier hun.
Flere mulige mekanismer
Pilotstudien kan ikke si noe om hvorfor tidsbegrenset
spising eventuelt lindrer plagene hos personer med IBS.
Men Kolby og kollegaene har likevel en del tanker om hvilke
biologiske mekanismer som kan ligge bak.
Det er for eksempel kjent at faste stimulerer såkalte
migrerende motorkompleks – muskelbevegelser som er med på å rense tynntarmen
for bakterier og matrester. Faste er i tillegg knyttet til mindre betennelse i
kroppen.
Mange timer uten mat kan også endre sammensetningen av
tarmbakterier. Dessuten kan det gjøre at kroppen går over til å bruke fett som
energikilde og at den blir mer effektiv til å fjerne celler som ikke virker
som de skal.
Annonse
Gülen Arslan Lied er professor og leder for Senter for Ernæring ved UiB og overlege og gastroenterolog ved Haukeland Universitetssykehus.(Foto: Universitetet i Bergen)
– Det trengs større studier
– Flere av disse mekanismene overlapper med kjente
patofysiologiske trekk ved IBS, men studien målte ingen biologiske markører
eller mekanismer, sier Lied fra UiB.
– Vi har fremdeles manglende vitenskapelig evidens. Tidsbegrenset
spising bør derfor ikke sees som en erstatning for eksisterende behandling.
– Det trengs større randomiserte, placebokontrollerte
studier for å si om det virkelig var fasten som førte til bedring, sier Lied.
Ohlsson fra Lunds Universitet mener vi bør arbeide for at
pasientene får regelmessige vaner med å spise hele måltider.
– Man kan begynne der. Så får man evaluere dette med faste
videre gjennom flere studier. Siden det finnes en sammenheng mellom
spiseforstyrrelser og IBS, er det viktig at man ikke innfører tiltak som kan
utløse spiseforstyrrelser, sier hun.
Store plager
Kolby håper resultatene fra piloten skal gjøre det lettere å
få midler til større studier.
Tidsbegrenset spising er kostnadsfritt, ganske enkelt å
gjennomføre og gir ingen restriksjoner på hvilken mat man kan spise. Dersom det
har effekt, kan et slikt spisemønster bli et nytt redskap i verktøykassa.
Tidligere studier har også vist at både lavkarbo-kost og
Middelhavs-kost kan lindre IBS-plager. Det finnes dessuten noen tegn på
at tarmlidelsen er koblet til ultraprosessert mat.
I 2022 ga Kolby ut en bok om faste og råvarebasert mat.
Hun sier imidlertid at det ikke ligger økonomiske interesser
bak hennes ønske om å studere hvordan spisemønster kan påvirke IBS.
Kolby forteller at forskningsgruppen er utvidet, med Jørgen Valeur og Hanna Fjeldheim Dale fra Lovisenberg diakonale sykehus. De søker nå om midler til å teste virkningen av en kombinasjon av råvarebasert kost og tidsbegrenset spising mot IBS.
Kanskje kan resultatene fra pilotstudien bety noe i konkurransen om penger.
Marianne Molin, professor ved Høyskolen i Kristiania, mener at det er altfor
få forskningsmidler å søke om på dette feltet.
– Det er et problem at det ikke finnes mer offentlige penger
til å finne ut av et helseproblem som rammer så mange, sier hun.