Det finnes mange offisielle råd til mennesker med irritabel tarm – IBS. Et av dem er å spise regelmessig og unngå lange perioder uten mat. 

Men i et norsk fagmiljø oppstod den motsatte ideen: Kanskje kan symptomene lindres ved å spise sjeldnere?

– Vi var en liten gruppe fagfolk som fant sammen – som følge av både en økende interesse for periodisk faste i fagmiljøet og mange anekdoter om at folk som fastet, opplevde mindre fordøyelsesplager, sier Marit Kolby, høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole.

– Men det fantes ingen forskning på dette.

Viste bedring hos de fleste 

Allerede i 2021 begynte Kolby og kollegaene Asgeir Brevik og Marianne Molin å planlegge en studie av tidsbegrenset spising mot IBS. 

Dette er en type periodisk faste hvor du bare spiser i en begrenset periode på dagen – typisk åtte timer – mens du faster resten av døgnet, altså 16 timer.

Det viste seg imidlertid å være vanskelig å få økonomisk støtte til en slik studie.

– En av begrunnelsene for avslagene var at det ikke var forsket på dette fra før, sier Asgeir Brevik, førsteamanuensis ved OsloMet.

Forskerne mente derimot at mangelen på kunnskap nettopp var en god grunn til å undersøke. Derfor bestemte de seg for å gjennomføre det de kunne få til uten støtte:

En pilotstudie – en liten studie for å berede grunnen for mer forskning.

Her gjorde mastergradsstudentene Maria Thompson Clausen og Henrik Sverdrup fra Universitetet i Oslo et forsøk med 97 pasienter, under veiledning av de tre forskerne. Mage-tarmforbundet hjalp til med å rekruttere pasienter.

Resultatene viste at de fleste deltagerne fikk betydelig bedring i symptomene.

– Kan være relevant

Gülen Arslan Lied er professor og leder for Senter for Ernæring ved UiB og overlege og gastroenterolog ved Haukeland Universitetssykehus. Hun forsker selv på IBS, men har ikke vært involvert i denne studien.

– Man kan ikke si så mye ut fra en pilotstudie, sier Lied.

– Likevel kan dette antyde at måltids-timing i seg selv – uavhengig av spesifikke matrestriksjoner – kan være relevant for symptombyrden ved IBS.

– Funnene kan utfordre et ensidig fokus på hva man spiser og kan åpne for at når man spiser, også kan ha betydning, sier hun.

Lied understreker imidlertid at resultatene må tolkes med stor forsiktighet.

– Spiser ikke hele måltider

Professor Bodil Ohlsson ved Lund Universitet i Sverige forsker også på IBS og har publisert studier som viste at IBS-pasienter ble bedre av et kosthold med lite karbohydrater. 

Hun tror at spisemønster kan ha noe å si.

– Vi har sett i koststudier rundt IBS at mange pasienter spiser småmåltider hele tiden, skriver hun i en epost til forskning.no.

– De har ingen regelmessighet i spisingen sin og spiser ikke hele måltider, de bare småspiser. Så jeg kan tenke meg at når magen får hvile iblant, så har de det bedre.

Ohlsson peker imidlertid på at det trengs mer forskning før vi kan si noe sikkert.

– Svakheten med denne studien er at man bare har fulgt pasienter med tidsbegrenset spising, sier hun.

– Det blir alltid en placeboeffekt når man følger pasienter og gir dem oppmerksomhet. Man trenger å gjøre en ny studie med en kontrollgruppe som ikke får tidsbegrenset spising.

Ingen begrensning på mat

Deltagerne i studien var folk som oppga at de hadde fått IBS-diagnose hos en lege. De drev med tidsbegrenset spising i åtte uker.

Deltagerne kunne velge om det åtte timer lange spisevinduet skulle begynne tidlig eller sent på dagen. Det var også mulig å skifte litt på tidspunktet – hvis de for eksempel skulle i en sen middag – så lenge fasten varte i minst 16 timer.

Ellers var det ingen restriksjoner, verken på hva eller hvor mye deltagerne fikk i seg. Oppfordringen var å spise seg mette til måltidene og holde samme vekt.

Forsøkspersonene hadde kontakt med forskerne og hverandre i en lukket Facebook-gruppe.

Både før og etter de åtte ukene svarte deltagerne på et IBS-SSS-spørreskjema, som er utviklet for å vurdere IBS-symptomer.

Resultatene viste altså stor bedring hos mange.

Gjorde forskjell for pasientene

– Vi var veldig spente før vi gjorde de første analysene, sier Clausen.

Så ble det klart at IBS-SSS-poengsummen gjennomsnittlig sank med 100 poeng fra begynnelsen til slutten av eksperimentet. Dette er det dobbelte av det som regnes som klinisk relevant – altså en effekt som er stor nok til å gjøre en forskjell for pasienten.

Men resultatene var ikke like for alle.

– Vi så best resultater hos dem som hadde IBS med forstoppelse, sier Clausen.

Det var dessuten betydelige forskjeller fra deltager til deltager.

Mange ble bedre – noen ble verre

– Vi har også sett på hva som skjedde med hver enkelt deltager. Det er veldig interessant, sier Clausen.

Denne oversikten viste at de fleste ble bedre etter å ha fastet. På slutten av studien var det klart færre som hadde alvorlig IBS. Noen av deltagerne var blitt veldig mye bedre. 12 av deltagerne hadde ikke lenger IBS-symptomer.

På den annen side ble noen få pasienter verre. Et par ble mye verre. Ut fra dataene i studien er det ikke mulig å si hvorfor det er slik. Forskerne vet for eksempel ikke om noen av deltagerne var flinkere til å følge opplegget enn andre.

Kolby mener at variasjonen antyder at det er nødvendig med individuell behandling.

– Kjent med store variasjoner

Lied fra UiB mener også at det trengs individtilpasset behandling av IBS.

– Vi kjenner fra IBS generelt at det er store variasjoner mellom pasientene.

IBS kan for eksempel ha ulike underliggende årsaker. Dette og mange andre faktorer kan ha betydning for virkningen av tidsbegrenset spising, tror Lied.

– Forskjeller i døgnrytme, stressrespons, spisevindu-timing, matinntak og psykososiale faktorer kan spille inn. Og, ikke minst, for enkelte kan faste i seg selv være et stressmoment som forverrer symptomer, sier hun.

Flere mulige mekanismer

Pilotstudien kan ikke si noe om hvorfor tidsbegrenset spising eventuelt lindrer plagene hos personer med IBS.

Men Kolby og kollegaene har likevel en del tanker om hvilke biologiske mekanismer som kan ligge bak.

Det er for eksempel kjent at faste stimulerer såkalte migrerende motorkompleks – muskelbevegelser som er med på å rense tynntarmen for bakterier og matrester. Faste er i tillegg knyttet til mindre betennelse i kroppen.

Mange timer uten mat kan også endre sammensetningen av tarmbakterier. Dessuten kan det gjøre at kroppen går over til å bruke fett som energikilde og at den blir mer effektiv til å fjerne celler som ikke virker som de skal.

– Det trengs større studier

– Flere av disse mekanismene overlapper med kjente patofysiologiske trekk ved IBS, men studien målte ingen biologiske markører eller mekanismer, sier Lied fra UiB.

– Vi har fremdeles manglende vitenskapelig evidens. Tidsbegrenset spising bør derfor ikke sees som en erstatning for eksisterende behandling.

– Det trengs større randomiserte, placebokontrollerte studier for å si om det virkelig var fasten som førte til bedring, sier Lied.

Ohlsson fra Lunds Universitet mener vi bør arbeide for at pasientene får regelmessige vaner med å spise hele måltider.

– Man kan begynne der. Så får man evaluere dette med faste videre gjennom flere studier. Siden det finnes en sammenheng mellom spiseforstyrrelser og IBS, er det viktig at man ikke innfører tiltak som kan utløse spiseforstyrrelser, sier hun.

Store plager

Kolby håper resultatene fra piloten skal gjøre det lettere å få midler til større studier.

– Nylig viste en norsk undersøkelse at mange IBS-rammede har store plager og ikke føler at de får god nok hjelp i helsevesenet, sier hun. 

Tidsbegrenset spising er kostnadsfritt, ganske enkelt å gjennomføre og gir ingen restriksjoner på hvilken mat man kan spise. Dersom det har effekt, kan et slikt spisemønster bli et nytt redskap i verktøykassa.

– For lite forskningsmidler

Tidligere studier har også vist at både lavkarbo-kost og Middelhavs-kost kan lindre IBS-plager. Det finnes dessuten noen tegn på at tarmlidelsen er koblet til ultraprosessert mat. 

I 2022 ga Kolby ut en bok om faste og råvarebasert mat.

Hun sier imidlertid at det ikke ligger økonomiske interesser bak hennes ønske om å studere hvordan spisemønster kan påvirke IBS. 

Kolby forteller at forskningsgruppen er utvidet, med Jørgen Valeur og Hanna Fjeldheim Dale fra Lovisenberg diakonale sykehus. De søker nå om midler til å teste virkningen av en kombinasjon av råvarebasert kost og tidsbegrenset spising mot IBS.

Kanskje kan resultatene fra pilotstudien bety noe i konkurransen om penger.

Marianne Molin, professor ved Høyskolen i Kristiania, mener at det er altfor få forskningsmidler å søke om på dette feltet.

– Det er et problem at det ikke finnes mer offentlige penger til å finne ut av et helseproblem som rammer så mange, sier hun.

Kilde:

M. T. Clausen, H. Sverdrup, A. Brevik, M. Molin & M. Kolby, Time-Restricted Eating and Symptom Severity in Irritable Bowel Syndrome: Results from a Pilot Study, Nutrients, februar 2026.  

LES OGSÅ

Disse to diettene hjalp mer enn medisiner mot irritabel tarm

Fermentert kål reparerer skader fra usunn kost

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev