Bitte små planter kan avsløre drapsmenn

Kan botanikk være løsningen når det mangler beviser i en drapssak? Det argumenterer amerikanske forskere for i en ny studie.

Hender holder et botanisk registreringsark med håndskrevne notater i nærheten av en haug med tørkede plantedeler. Dokumentet viser plantetyper, dato og andre detaljer under gyllen belysning.
Ved å undersøke mose, hjalp forskere til i etterforskningen av en drapssak i USA.
Publisert

I 2011 ble den fire måneder gamle babyen Kate drept av sin far i Michigan i USA. Liket hennes ble ikke funnet med en gang, fordi faren ikke kunne påvise nøyaktig hvor han hadde gravd henne ned.

Først to år senere ble liket funnet. Hvordan kunne etterforskerne finne frem til «Baby Kate»? Det stille vitnet fant de i skogbunnen.

Fant en ledetråd under farens sko

I det myke, grønne teppet av mose gjemmer det seg bitte små fragmenter som kan være et viktig verktøy for å løse drapssaker og annen kriminalitet, mener forskerne bak en ny studie. 

I studien publisert i tidsskriftet Forensic Sciences Research beskriver de saken om «Baby Kate» og andre tilfeller der mose er brukt i etterforskning de siste 150 årene.

Politi og en sivil person undersøker noe på bakken i en skog
I Michigan brukte forskere plantedata for å hjelpe politiet i etterforskningen av drapet på «Baby Kate».

I Michigan hadde etterforskerne samlet inn vev fra mose som satt fast i tørket gjørme under farens sko. Ved å undersøke de mikroskopiske plantefragmentene i 2013, to år etter drapet, kunne forskeren Matt von Konrat lete etter et område som passet med hvor denne mosen vokste. 

Forskeren ledet en gruppe botanikere og frivillige som kunne avgrense søket til et område på 4,5 kvadratmeter. 

Senere bekreftet faren i et politiforhør at det var her han hadde gravd ned datteren.

– Det er hundrevis av mosearter og titalls gress- og tresorter i dette området. Men basert på mosebitene visste vi hva slags mikrohabitat vi lette etter, sier Matt von Konrat i en pressemedlding.

Forskerne bak studien mener det er stort potensial for at politiet kan bruke mose til å knytte en person til et gjerningssted.

Forsker med grått, langt hår samlet i en knute i nakken sitter ved en rotete laboratoriebenk og undersøker prøver i et mikroskop. Han har grå skjorte på seg.
Forsker Matt von Konrat undersøker den tørkede mosen fra «Baby Kate»-saken.

Hvordan finne DNA i mose?

Når det ikke finnes berørings-DNA fra gjerningsmannen, som hudceller på våpen, klær eller dørhåndtak, kan mose være en nøkkel.

Mose kan brukes til ulike ting, sier rettsgenetiker Marie-Louise Kampmann. Hun er spesialkonsulent ved Retsgenetisk Afdeling på Københavns Universitet og kaller den nye studien for «spennende».

– Hvis det er mose på den mistenktes sko eller under et bildekk, kan man se om de har vært ute i en skog med mose eller om en bil har vært på gjerningsstedet.

Mose kan også vise om et lik er flyttet fra gjerningsstedet til funnstedet og hvor lenge et lik har ligget et bestemt sted. 

Ved hjelp av DNA-sekvensering kan genomtypene fra mosen på den mistenkte sammenlignes med mosen fra funnstedet. 

Selv mosefragmenter på størrelse med en øyevipp kan være nok til å finne spor av en potensiell gjerningsperson, sier forskerne bak studiet.

På samme måte kan man bruke mose til å beskrive når en person er død, sier Kampmann.

Naturens DNA-felle

Mosens struktur minner mye om en svamp, sier evolusjonsbiolog Kasun Bodawatta, som er postdoktor ved Københavns Universitet. Det oppdaget han under feltarbeid, der han snublet over noe mose som føltes veldig polstret.

Mosens svamplignende struktur gjør at den kan samle miljø-DNA, altså arvestoff fra dyr, planter og mikroorganismer. Han har i en ny studie forsket på hvordan man kan analysere mose og dermed overvåke biologisk mangfold.

Derfor er det interessant at mose nå potensielt kan brukes til å avsløre kriminelle, sier Bodawatta.

Grønn, mosegrodd skog og skogbunn med falne trestammer.
Mose fungerer som en svamp som kan suge opp og samle DNA.

Miljø-DNA kan spille en rolle hvis metoden videreutvikles, mener han.

– Jeg tror det er et potensial i å kombinere miljø-DNA med rettsbotanikk.

– Hvis vi kan finne molekylære markører, for eksempel mikrosatellitter, i miljø-DNA, så kan vi målrette og skille mellom ulike personer, sier Bodawatta.

Ved for eksempel å finne mikrosatellitter, som er en kort DNA-sekvens, vil det være mulig å identifisere ulike individer i et forsøk på å komme nærmere gjerningsmannen.

Selv om det mest av alt er på et teoretisk nivå og ennå ikke testet, ville det være et interessant forsøk, sier han.

Naturen kan gi flere ledetråder

Marie-Louise Kampmann understreker at mose ikke alene kan felle en gjerningsmann. Men det kan være et viktig spor.

– Hvis politiet finner mose på en sko og den arten bare finnes ett sted som samtidig er der en død person er funnet, så har du kanskje en dårlig sak hvis du samtidig kjenner den personen, sier hun.

Det trengs altså flere beviser for å dømmes for eksempelvis et drap enn bare å ha mose under skoen.

– Men det er veldig interessant, sier hun.

Det er mulig å finne også andre spor i naturen enn mose, påpeker hun. Et eksempel er jord, hvis den er veldig sur eller veldig basisk. Det begrenser hvor jorden kan komme fra, fordi den typen jord ikke finnes så mange steder.

– Det kan hende at man finner jord fra en løvskog og liket er funnet i en barskog. Da er det jo noe som ikke helt matcher, sier Kampmann.

Potensialet som politiverktøy

I studien oppfordrer forskerne til at politiet bruker planter mer i etterforskning, fordi botanikk kan være et viktig rettsgenetisk redskap.

Kampmann er ikke uenig i at det kan være et godt kort å ha på hånden. 

– Hvis det var et drap i morgen som ville være relevant i en sak som denne, tror jeg at vi på mange måter er klare til å bruke det, sier Marie-Louise Kampmann.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Kilde:

Merkel, J., m.fl.: Green clues: unveiling the role of bryophytes in forensic science, Forensic Sciences Research (2025), DOI: 10.1093/fsr/owaf026

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS