Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Forskere har funnet mange fostre i magene til fiskeøgler. Nå har de forsket på dem

– Dette gir nye muligheter til å forstå reproduksjon hos dyr som for lengst er utdødd, sier forsker.

En gravid hunn av arten Stenopterygius Quadriscissus med ti fostre. Tre av dem kan ses på undersiden av kroppen.

(Foto: Feiko Miedema)

Elise Kjørstad Elise Kjørstad Elise Kjørstad journalist

Publisert 03.03.2026 - 00:01

Fiskeøgler var store dyr som levde i havet på samme tid som dinosaurene regjerte på land.

Slik som delfiner og hvaler fødte fiskeøglene levende unger. Paleontologer har funnet en rekke fossiler etter baby-fiskeøgler og til og med fostre.

– Til tross for at vi vet at de fødte levende unger, er det gjort svært få studier av hvordan ungene faktisk utviklet seg før fødselen, sier Feiko Miedema, forsker ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Han og Erin Maxwell ved Stuttgart State Museum of Natural History i Tyskland, har nå knekt koden.

De viser at man kan si hvor nær fiskeøgle-fostre var ved å bli født ved å se på ryggvirvlene.

Kunnskapen kan antagelig overføres til andre dyregrupper og dermed brukes til å studere utviklingstrinn hos for eksempel flygeøgler og dinosaurer, forteller Miedema.

Feiko Miedema er paleontolog ved Naturhistorisk museum.

Hva gjør du hvis hodet mangler?

Det begynte med at Miedema studerte fiskeøgle-fostre av arten Stenopterygius quadriscissus, i forbindelse med sin doktorgrad.

Fra denne arten finnes det spesielt mange fossiler av mødre med fostre, nær hundre.

Miedema og kolleger identifiserte fire utviklingsstadium basert på skallen hos fostrene. De så at bein i skallen utviklet seg på ulike tidspunkt, som at bein rundt øye kom før bein rundt hjernen.

– Men hva gjør du hvis du har få eksemplarer, eller babyene ikke har hode?

Det er ofte at hodet mangler. De vanligste beina å finne, er ryggvirvler, fordi det er flest av dem i kroppen, forteller Miedema.

– Vi lurte på om vi kunne bruke ryggvirvler til å si noe om utviklingsstadium.

Hullet i ryggvirvelen blir mindre

Forskerne studerte fiskeøglefostre som for det meste er oppbevart ved museer i Storbritannia og Tyskland.

De så rask at kanalen for ryggstrengen i midten av ryggvirvlene blir mindre ettersom fostret utvikler seg. Denne kanalen ses som et hull.

Virvellegemet, den sylinderformede hoveddelen av ryggvirvelen, utvikles først med brusk og gjøres om til bein fra utsiden og inn. Hullet i midten blir mindre ettersom beindannelsen fortsetter.

– Vi gjorde noe ganske enkelt. Vi målte størrelsen på hullet sammenlignet med størrelsen på hele virvellegemet.

Annonse

Dette fungerte like bra for å identifisere utviklingsstadium som å bruke skaller.

Kanal-størrelsen var imidlertid ikke like stor langs hele ryggraden. Den var større i halen enn i nakken og ryggen. Dette må ekspertene vite når utviklingsstadiet skal vurderes.

Ryggvirvler fra fiskeøglefostre med observerbare hull.

Kan man se det samme i dinosauregg?

Miedema sier at studien vil gjøre det lettere for fiskeøgle-forskere rundt i verden å bestemme utviklingsstadiet til fossile fostre.

– Dette er viktig fordi du vil vite hvor nær babyen var ved å bli født, for eksempel om du skal si noe om migrasjon hos moren til et fødeområde.

Det kan også brukes til å studere forskjeller mellom arter.

– I et større perspektiv er det kult at alle virveldyr har denne typen utvikling, så i prinsippet kan det overføres til andre dyregrupper.

Det er funnet embryoer av dinosaurer og flygeøgler som er bevart i egg.

– Jeg håper at kolleger som forsker på dinosaurer eller flygeøgler vil teste det ut og se om det fungerer for dem.

Lene Liebe Delsett er forsker ved Naturhistorisk museum.

Kan brukes for å forske på vekst og adferd

Funnene til Miedema og Maxwell gir en metode for å kunne fastslå hvor langt et fossilt fiskeøglefoster har kommet i fosterutviklingen, basert på ryggvirvler, skriver Lene Liebe Delsett på e-post til forskning.no.

Hun er virveldyrpaleontolog ved Naturhistorisk museum og forsker på evolusjon hos store, marine virveldyr. Hun er ikke med på studien.

Annonse

– Dette gir nye muligheter til å forstå reproduksjon hos dyr som for lengst er utdødd, der vi har store kunnskapshull til tross for at graviditet og fødsel er så viktig.

Fiskeøgler hadde landlevende forfedre, i likhet med for eksempel dagens hvaler.

– Det er mye vi ikke vet om evolusjon av reproduksjon i disse gruppene, som disse funnene kan bidra til, sier Lene Liebe Delsett.

Metoden kan brukes til å finne fosterfossiler blant annet materiale og til å lage vekstkurver for fostre, forteller Delsett.

– I videre forstand kan dette gjøre at vi forstår reproduktiv adferd bedre. Forhåpentligvis kan metoden også brukes på andre utdødde dyregrupper.

Referanse:

Feiko Miedema & Erin E. Maxwell: «Use of the notochordal canal as a reliable proxy for prenatal stage, a case study in Ichthyosauria», Royal Society Open Science, 25. februar 2026.