Hvorfor blir bier borte på Østlandet? – Det er vanskeligere å være birøkter nå
– Biene dør raskt og klarer seg ofte ikke gjennom vinteren, sier ekspert.
– Vi frykter at birøkterne ikke gjør nok for å finne ut hvor mye varroamidd de har i bisamfunnet, sier norsk ekspert.(Foto: Lillian Tveit / Shutterstock / NTB)
Flere birøktere på Østlandet har kommet hjem til tomme bikuber, melder NRK.
Birøkterne sier at de ikke aner hvor de små, stripete dyrene har blitt av.
Hvorfor de har forsvunnet er også et stort mysterium, ifølge NRK.
– Det er jo slik at honningbier som tilhører en birøkter som har gjort det som skal til, forsvinner ikke sporløst, sier Bjørn Dahle til forskning.no. Han er biolog ved NMBU og fagkonsulent i Norges Birøkterlag.
Dahle tror at birøkterne selv er en stor del av puslespillet.
– Det er selvfølgelig litt vanskelig fordi det peker tilbake på birøkteren og om den har gjort jobben sin.
Bjørn Dahle har forsket på honningbier i mange år.(Foto: Norges Birøkterlag)
Går i gamle spor
Kortere og mildere vintre som følge av klimaendringer kan ha gitt en spesiell midd bedre levevilkår.
Dahle sier imidlertid at den såkalte varroamidden ikke er ny.
– Men man har sett i Norge og internasjonalt at samspillet som varroamidden har med en rekke virus er fryktelig ugunstig.
Varroamidden er en liten, rund parasitt som kan gjøre stor skade hvis den får holde på fritt. Den formerer seg i yngelcellene, der bilarvene forvandles til bier.
Midden suger fettrikt vev fra honnigbiene og gjør dermed enkeltbiene svake. Samtidig bærer den flere virus som kan svekke hele bisamfunnet.
Nå ser mange at parasitten skaper større problemer enn tidligere.
Her ser du en bie som er infisert med varroamidden i en amerikansk bikube.(Foto: Julio Cortez / AP / NTB)
Virus
– De virusene de har nå gir mer sykdom, selv ved lavere forekomst av midden. Så du kan ikke ha like mange varroamidd i et bisamfunn som du hadde for ti eller tjue år siden, forklarer biologen.
Man bekjemper midden ved å behandle bikubene med syre.
– Det er birøkterens oppgave å prøve å holde antallet varroamidd i bisamfunnet så lavt som mulig, sånn at den ikke gjør noen skade. I Norge bruker vi noe som heter organiske syrer. Enten oksalsyre eller maursyre, sier Dahle.
Annonse
Biologen er likevel bekymret for situasjonen.
– Vi frykter at birøkterne ikke gjør nok for å finne ut hvor mye varroamidd de har i bisamfunnet. Dermed får de ikke mulighet til å sette i gang behandling tidligere på sesongen. Man gjentar kanskje mye av det man har gjort før og har problemer med å tilpasse seg en ny virkelighet.
Flere varroamidd på en bikube. Midden er så stor i forhold til bien at den tilsvarer en middagstallerken på et menneske.(Foto: Julio Cortez / AP Photo)
Dør raskt
Om sensommeren blir vinterbiene produsert i kuben. De skal leve gjennom hele vinteren og godt utpå våren for å sørge for bikubens overlevelse.
For å leve så lenge er de avhengige av mye fettvev. Det samme vevet som midden spiser.
Et stadig varmere klima gir varroamidden en lengre formeringssesong. Det betyr at midden nå formerer seg i samme periode som vinterbiene blir produsert.
– Da er det høyere sjanse for at disse vinterbiene som blir produsert i juli eller august får besøk av en midd, sier Dahle.
Som konsekvens blir de infiserte vinterbiene svake. Vingene kan bli deformert og de sliter derfor med å fly.
De dør raskt og klarer seg ofte ikke gjennom vinteren.
– Birøkteren kan ha et inntrykk av at det ser greit ut fordi man har høstet bra med honning på sommeren. Men så er de biene man sitter med i september fysiologisk gamle, forteller biologen.
De biene som er igjen i kuben, er nemlig gamle sommerbier som ikke er skapt for å jobbe gjennom vinteren.
– Vi pleier å fleipe litt og si at «hvis du innvintrer et gamlehjem, så er det ikke fryktelig mange som dukker opp til våren».
– Mangelfull produksjon av bier på sensommer og varroamidd er en veldig dødelig kombinasjon, fortsetter biologen.
Han forteller at noen birøktere ikke er flinke nok til å fôre biene sine gjennom vinteren, som også fører til svakere bier.
– En birøkter er en husdyreier. Og en husdyreier som ser at dyrene ikke får nok mat må fôre dyrene sine.
Det finnes både sukkervann og pollenerstatning som kan løse matproblemet. Men det krever at birøkterne er mer proaktive.
Og dét ser ut til å være mønsteret i denne honningbiehistorien.
– Du kan si at det er vanskeligere å være birøkter nå. Det krever mer enn før, altså, sier Dahle.
Biologen uttrykker at han gjerne vil at birøkterne skal gjøre ting annerledes, slik at de slipper de store bietapene.
– Det har jo konsekvenser, ikke minst for den enkelte birøkter som opplever så store tap. Økonomisk er det forferdelig å oppleve noe sånt, for det er store verdier som går tapt.
Andre prioriteringer
Er det ikke bare å endre praksis, da?
En av årsakene til at det ikke gjøres, kan være tidspunktet bisamfunnene må behandles på.
Annonse
– Det er en utfordring med å behandle midden, fordi du kan ikke ha honning i bikuben som du har tenkt til å høste, forteller Dahle.
Syrene som brukes for å ta knekken på midden, kan nemlig ikke brukes når kuben er full av honning som skal spises. Både oksalsyre og maursyre er giftig for mennesker i visse mengder.
Vi vil altså ikke ha syrene blandet inn i honningen på brødskiva eller i teen.
Derfor må birøkterne egentlig behandle kubene etter de har tømt dem for sommerhonning, og før de skal fylle den opp med lynghonning.
– Mange får det litt travelt med å høste, for så å skulle flytte bikubene og finne områder med masse røsslyng. De bør prioritere å behandle bisamfunnet, men der tror jeg det er en del som ikke gjør så mye som de burde ha gjort, forteller biologen.
Han håper at dette endrer seg fremover.
– Vi kan ikke sminke for mye på dette, for vi ønsker at folk skal gjøre ting annerledes, sier Dahle.
