Med en enkel blodprøve skal den nye Galleri-testen kunne oppdage kreft før du får symptomer – og til og med si hvilket organ som er rammet. 

Dette skal bidra til at kreft oppdages tidligere, på et stadium der behandlingen virker bedre og sjansene for å bli frisk er større.

Er dette fremtiden for kreftscreening? 

Galleri-testen er laget av bioteknologiselskapet Grail, som er basert i California. 

Det er en av flere MCED-tester (multi-cancer early detection tests) som nå er under utvikling eller utprøving. 

Grail har inngått et samarbeid med det offentlige helsevesenet i Storbritannia (NHS), om en storstilt studie. 

142.000 mennesker mellom 50 og 77 år har tatt blodprøver. Halvparten av prøvene er testet for kreft. Målet var å se om kreft ble oppdaget tidligere hos gruppen som fikk testen. 

Hvis resultatene er overbevisende, er NHS interessert i å innføre testen i screening for befolkningen. Nå oppdaterer Grail om de foreløpige resultatene. 

Feilet på hovedmålet  

Hovedspørsmålet i studien var om blodprøve-testing fører til nedgang i sen diagnostisering av kreft (på stadium 3 og 4). Forskerne ville finne ut om Galleri-testen klarte å fange opp folk tidligere. 

Testen feilet på hovedmålet med studien, melder selskapet. 

Grail-aksjen falt med nesten 50 prosent da nyheten ble kjent, skrev Reuters. Det til tross for at selskapet også trakk frem det de mener er lovende resultater: 

Færre krefttilfeller ble diagnostisert på stadium 4 i gruppen som tok testen. Det gjaldt for tolv forhåndsdefinerte krefttyper som tar mange liv. 

Det ble også oppdaget et høyere antall tilfeller av disse krefttypene på stadium 1 og 2 med testen. 

Grail skriver videre at det var en firedobling i kreftdeteksjon for bryst-, tarm- og livmorhalskreft samt for lungekreft. 

Venter på den vitenskapelige artikkelen

– De prøver å fremstille det positivt i pressemeldingen, sier Michael Bretthauer. 

Han er professor ved Universitetet i Oslo og forsker på kreftscreening. 

– Men det jeg leser mellom linjene, er at de ikke nådde sitt primære endepunkt.

Han sier vi må vente på den vitenskapelige artikkelen for å kunne vurdere resultatene bedre. Grail skriver at detaljerte resultater skal presenteres på en konferanse i mai.

– Det blir spennende å se.

Advarer mot hype

Studien startet i 2022 og deltakerne har vært inne for tre blodprøver fordelt over to år. 

Galleri-testen forsøker å identifisere DNA-fragmenter fra kreftceller som sirkulerer i blodet. 

Testen ser på DNA-metylering, som har å gjøre med genregulering. Mønsteret er forskjellig hos friske celler og kreftceller, noe som analyseres ved hjelp av maskinlæring. 

Det høres jo spennende ut, men Bretthauer advarer mot å hype opp teknologien. 

– Det kan være fristende, men det er mange potensielle ulemper, skader og bekymringer forbundet med en slik tilnærming. Jeg er skeptisk. 

Screening er ikke uten ulemper 

– Noe vi har lært de siste 20 årene med screeningprogrammene vi allerede har, er at screening er en vanskelig greie. 

Det som diskuteres mest er overdiagnostikk som skadevirkning, sier Bretthauer.

– Dette var et fenomen som var ukjent på 90-tallet da mammografiprogrammet startet opp. Man trodde all kreft kom til å påvirke mennesket det gjaldt negativt. 

– I dag vet vi at det ikke stemmer. Det er mange som går rundt med små kreftsvulster som aldri vokser, og folk dør av noe annet når de blir gamle. 

Når disse menneskene screenes, blir de påført en skade når kreften behandles, for eksempel ved å få fjernet bryst eller prostata, sier Bretthauer. 

– Det er kraftige behandlinger.

Det anslås at 25 prosent av brystkreft-tilfeller oppdaget ved mammografi, og 50 til 60 prosent av prostatakreft oppdaget ved screening, er overdiagnostisert, skrev Michael Bretthauer og David Weinberg i en artikkel i Tidsskrift for Den norske Legeforening i fjor. 

Bekymret for overdiagnostikk

– Med disse blodtestene, som påstås å kunne oppdage mange kreftsvulster, blir problemet med overdiagnostikk selvfølgelig mye større, sier Bretthauer.

– I dag har vi ikke noen gode svar på hvordan vi håndterer det. For den enkelte er det umulig å håndtere. 

Hvis legen oppdager en svulst, vil vi så klart ha den vekk. 

Andre stiller spørsmål ved om Galleri-testen er nøyaktig nok. Seks av ti som får positivt prøvesvar, har faktisk kreft. 

En del vil få positive prøvesvar selv om de ikke har kreft. Det fører til bekymring og kostnader knyttet til utredning.

Selv om bare 0,5 prosent av alle prøvesvarene er falskt positive, betyr det at 100.000 i Storbritannia må utredes unødvendig for kreft årlig, skrev forskere i The Lancet i 2024. Det er dersom blodprøve-screening innføres for de mellom 50 og 77 år. 

Andre får negativt prøvesvar selv om de har kreft, noe som kan gi en falsk trygget, som omtalt i The New York Times.  

Sier ikke noe om dødelighet

Videre er det usikkert om deteksjon av kreft med blodprøve vil føre til at færre dør av kreft. Dette ser ikke forskerne på i Galleri-studien i Storbritannia. 

Slike studier tar ti år å gjøre, forteller Bretthauer. Dette har ikke selskaper som skal selge tester tid til, sier han. 

– Og dessverre kreves det sjeldent av myndighetene.

Galleri-testen er ikke godkjent av FDA, USAs legemiddel- og matmyndighet, men selges til 949 dollar eller rundt 9.000 kroner. 

LES OGSÅ

Konserveringsmidler knyttes til kreft og diabetes 2 i to nye studier

Covid-vaksine kan ha gitt kreft­pasienter lengre liv. – Helt naturlig og forventet, sier norsk forsker

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev