Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Slik lærer studenter å styre systemene som holder samfunnet i gang
– Kompetansen er en viktig del av vår beredskap, sier ekspert.
Det som avgjør hvordan samfunnet fungerer i en krise ligger ikke i skapet ditt, men i styringen av systemene som produserer og leverer varene i utgangspunktet.
(Foto: Terje Bendiksby / NTB)
Piloter har flysimulatorer, brannkonstabler øver på røykdykking. Men har du tenkt på at de som sørger for at vi har det vi trenger
– mat, medisiner, reservedeler til kritisk industri – trenger å trene på å skaffe
det?
Du har kanskje et beredskapslager hjemme. Vann, ved, knekkebrød.
Men det som avgjør hvordan samfunnet fungerer i en krise ligger ikke i skapet
ditt, men i styringen av systemene som produserer og leverer varene i
utgangspunktet.
– Vi trenger folk som bidrar til at samfunnet blir mer
motstandsdyktig.
Det sier Runi Tomter Hansen, fagansvarlig i Supply Chain Management og logistikk ved Høyskolen Kristiania.
– Det handler mye om relasjoner
– Det handler ikke bare om å frakte varer fra A til B. Det
dreier seg om hvordan komplekse forsyningskjeder styres. Og veldig mye om
relasjoner, sier hun.
Kriser krever
menneskelig kreativitet og gode lag. Folk som sammen kan gjøre skjønnsmessige
vurderinger.
Å styre systemene som sørger for at varer produseres,
transporteres og leveres – både i vår vanlige hverdag og under en krise –
krever innsikt, praksis og erfaring med komplekse sammenhenger, forklarer Hansen.
En ny
studie viser en måte å øve på før krisen inntreffer.
Beslutninger får ringvirkninger
Det er mange ting å ta stilling til.
Hvilke leverandører vi velger, hvor mye som skal ligge på
lager, hvilke leveringskrav vi setter, og hvor avhengig vi er av
enkeltprodusenter er viktige ledd i denne kjeden.
Vi må ha strategier for
innkjøp og lager. Vi må planlegge produksjon og styre risiko. Det krever godt
samarbeid og gode beslutninger, forklarer Hansen.
– Supply Chain Management handler om å holde kontroll på
hele forsyningskjeden. Valg i ett ledd kan forplante seg gjennom hele systemet.
Høy servicegrad kan bety mer lager og høyere kostnader. Mer effektiv drift kan
redusere bufferne som gjør systemet robust, sier Hansen.
Du må være motstandsdyktig
Å forstå alle avveiningene er avgjørende. Derfor er det
vanligvis erfarne ledere som tar beslutningene.
– En som jobber innen Supply Chain Management, må kunne
planlegge for ulike scenarier. Du må være motstandsdyktig, ha resiliens. Det er
ikke noe du bare leser seg til, sier Hansen.
– Våre studenter har praksis i 2. studieår, men vi kan ikke sette
dem inn i lederstillinger i en bedrift, sier hun.
Så hvordan skal studenter få øvd opp disse egenskapene og få
erfaring i å ta strategiske beslutninger sammen?
Studenter fikk simulere toppleder
Sammen med kollega Marius Langseth fra Høyskolen Kristiania og professor Deodat
Edward Mwesiumo ved Høgskolen i Molde, testet Tomter Hansen et
simuleringsspill.
Studenter i siste semester av bachelorgraden fikk øve på å
styre en kompleks virtuell forsyningskjede. Forskerne samlet inn og analyserte dataene.
Formålet med studien
var å undersøke om risikofrie simuleringer av hele den globale forsyningskjeden fra råvaren til sluttpunkt, kunne
gi studentene økt helhetsforståelse og bidra til å bygge bro mellom teori og
praksis.
De som styrer globale forsyningskjeder må se sammenhengene
og hvordan leddene påvirker hverandre, forklarer Hansen.
– Det handler egentlig aldri om å få alt 100
prosent riktig. Du må gjøre det så bra som mulig med de parameterne du har.
Vite hvordan du skal håndtere det uforutsette og minimere risikoen du har i
forsyningskjeden, sier hun.
Slik gjorde de det:
Studentene ble delt i grupper og fikk roller som salgsleder, innkjøpssjef, produksjonssjef og ansvarlig for forsyningsstyring.
Gjennom seks runder måtte de ta strategiske beslutninger om lager, leverandører, produksjon og service.
Etter hver runde fikk de rapporter som viste hvordan valgene påvirket økonomi og leveringspresisjon.
Basert på rapportene, så de konsekvensene av valgene de hadde tatt. Så måtte de omformulere resultatene til teori, velge strategi og hvordan de skulle følge opp.
Det er ikke tallene og resultatene som blir vurdert, men studentenes refleksjon rundt situasjonene som oppstod og hvordan de løste dem – for det er det som gir innsikt.
Simuleringene gjøres i siste semester på bachelorgraden.
Ga studentene dypere forståelse
Forskningen er en del av et større forskningsprosjekt
innen arbeidsintegrert læring (AIL).
Målet er å koble utdanning tettere på
arbeidslivet, slik at studentene får realistisk trening i det de skal jobbe
med.
– Våre analyser viser at når studentene opplever at de lærer og at det de gjør er relevant, blir de mer tilfredse. Relevans og opplevd læring er faktisk nødvendige forutsetninger for høy tilfredshet, sier Hansen.
Dette fant forskerne
- Simuleringen gir studentene en dypere forståelse av hvordan komplekse valg henger sammen.
- Grupper som ble satt sammen av lærer – i stedet for at studentene valgte selv – presterte bedre.
- Grupper som kombinerte fysisk samarbeid med digital samhandling fikk også bedre resultater og samarbeidet bedre.
- Studentene opplever undervisningen som relevant for arbeidslivet.
- Arbeidsformen passer studentenes måte å lære på.
Referanser:
Mwesiumo,
D.E. mfl.: Towards Work‑Integrated Learning: Enhancing Education Through Simulation Games i WIL’25. International
Conference of Work-Integrated Learning, 2025.
Skjerdal, C. T.: Lov om offentlige anskaffelser kan hindre
langsiktige relasjoner som vi trenger i kriser. Forskning.no, 2025.
Om studien
- Studien er gjennomført innen Supply Chain Management ved Høyskolen Kristiania. Den er en del av work-integrated learning (WIL).
- Datagrunnlaget består av kvantitative spørreundersøkelser og kvalitative tilbakemeldinger fra studenter.
- Studien analyserer sammenhengen mellom opplevd relevans, opplevd læring og studenttilfredshet.
- Analysene viser at opplevd relevans og opplevd læring er nødvendige betingelser for høy tilfredshet.
- Studien undersøker også hvordan en hybrid samarbeid (fysisk + digitalt) påvirker læringsutbytte.
