Bruken av sykepenger, AAP og uføretrygd i Norge er høy – og øker.
Forskere har nå sett på årsakene til veksten i disse helserelaterte ytelsene.
De foreslår tiltak som kan bremse utviklingen.
Norge skiller seg ut
Ved utgangen av 2023 mottok 18 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (18-66 år) en helserelatert ytelse.
Av disse mottok 4 prosent sykepenger, 4 prosent arbeidsavklaringspenger og 10 prosent uføretrygd.
I 2024 ble det brukt 240 milliarder kroner på slike ytelser.
– Norge har mye høyere utgifter til disse ytelsene enn land vi vanligvis sammenligner oss med, sier Axel West Pedersen.
Han er professor ved NOVA, OsloMet og medlem av det faglig rådet ved Kompetansesenter for Arbeidsinkludering - KAI.
Veksten knyttet til diffuse plager
– Det er mye politisk kontrovers rundt disse tingene, sier professor Axel West Pedersen.(Foto: Oslomet)
En stor del av veksten i bruk av ytelser er knyttet til diffuse plager. Disse kan ikke nødvendigvis forklares av en konkret diagnose.
Dette gjør legenes rolle som portvoktere utfordrende.
– Det er ofte uklare grenseganger mellom sosiale utfordringer og helseplager, noe som gjør dette til et krevende landskap å stå i for fastlegene.
Det sier Ragnhild Haugli Bråten, forsker ved Oslo Economics.
Særlig utfordrende er plager og symptomer som ikke kan forklares medisinsk, der det mangler et tydelig behandlingsapparat.
– Forskningen viser at fastlegenes portvokterrolle i mange tilfeller er sterkt begrenset når det gjelder å vurdere grad og varighet av sykefraværet, sier hun.
Uheldige virkninger
Forskerne mener dagens trygdesystem har flere uheldige virkninger.
Annonse
En av bekymringene handler om at de helserelaterte ytelsene kan virke medikaliserende for personer med sammensatte utfordringer.
Medikalisering er det å definere og behandle problemer som i utgangspunktet ikke er medisinske, som for eksempel sorg, som medisinske tilstander.
Gjennom medikalisering kan normale fenomener få medisinske diagnoser og tilbys medisinsk behandlinger, ifølge Store norske leksikon.
– Dagens system har en uheldig virkning i retning av medikalisering. For å få en ytelse må man ha bekreftet en medisinsk diagnose. Veldig mye oppmerksomhet går med til å dokumentere at ytelsen er berettiget, sier Bråten.
For å møte denne problemstillingen foreslår prosjektgruppen å fortsette med tiltak som allerede er på gang.
Et eksempel er «Et enklere Nav». Dette prosjektet skal hjelpe flere unge ut i jobb eller utdanning, gjennom å gjøre Nav enklere og mindre byråkratisk.
10 barrierer for sysselsetting
Forskerne mener dette bidrar til at bruken av helserelaterte ytelser er høyere enn nødvendig.
Arbeidsgivere, leger og arbeidstakere har svake insentiver til innsats for å unngå (lange) helserelaterte ytelsesforløp, spesielt sykefravær.
Ytelser og tjenestetilbudet er for lite tilpasset personer med sammensatte utfordringer. I slike tilfeller er ikke helseutfordringer nødvendigvis eneste årsak til fravær fra arbeid.
Det kan være komplisert og lite lønnsomt å kombinere jobb og helserelatert ytelse.
Det kan være utfordrende å skaffe arbeid som er forenelig med egen helsesituasjon.
Skillet mellom stat og kommune øker tilstrømningen til de helserelaterte ytelsene, og gir dårligere oppfølging.
Relevant informasjon deles for sjelden mellom arbeidsgiver, helsetjenesten og Nav.
Det er vanskelig å målrette Navs ressursbruk.
Legen som sykmelder har mye kompetanse om den enkelte pasient, men mindre kunnskap om arbeidsmedisin, yrker og bransjer
Oppfølgingen av mottakere av arbeidsavklaringspenger fungerer ikke godt nok
Uføretrygden er ikke tilstrekkelig innrettet med tanke på at arbeidsevnen kan variere over tid
Tiltak på fire ulike områder
Forskerne forslår tiltak på fire områder for å motvirke videre vekst.
Mindre medikalisering. Et forslag er støtte til kvalifisering og inntektssikring uten krav om en diagnose. For eksempel ungdomsprogrammet, «Et enklere nav» og kvalifiseringsprogrammet.
Stimulere til arbeidsdeltakelse blant personer med varig nedsatt arbeidsevne. Et viktig tiltak er arbeidsorientert uføretrygd og trygdejustert lønn.
Felles innsats for å redusere sykefraværet ved å endre modellen for finansiering i sykelønnsordningen. Arbeidsgiver får større ansvar for finansiering av lange sykefravær. Arbeidsgiverperioden kortes ned fra 16 til 12 dager. Kompensasjonen til lønnstakerne reduseres: 95 prosent første halvår, 90 prosent andre halvår.
En mer målrettet oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger og harmonisering av ytelsesnivå mellom AAP og uføretrygd.
Målet er å redusere det langvarige frafallet fra arbeidslivet, forklarer Ragnhild Haugli Bråten fra Oslo Economics.(Foto: Tove R. Nilsen / OsloMet)
Kontroversielle tiltak
Ifølge Axel West Pedersen er det mest kontroversielle forslaget å endre ansvaret for finansiering av sykefraværet.
Det innebærer at arbeidsgiverne skal bidra til finansieringen av lange fravær. Arbeidstakerne vil få et redusert nivå på sykepengene etter arbeidsgiverperioden.
Annonse
– Det er mye politisk kontrovers rundt disse tingene. Det er liten tvil blant forskerne om at et kutt i sykelønnsordningen vil kunne senke sykefraværet. Likevel er det lite sannsynlig at et kutt vil få politisk gjennomslag, sier han.
Forskerne foreslår også å gjøre satsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd mer like, men på et litt lavere nivå. Spesielt for personer under 25 år.
De minst kontroversielle tiltakene handler om å styrke dialog og tidlig oppfølging av sykemeldte. Dette kan skje gjennom tettere samarbeid mellom arbeidsgivere, fastleger og bedriftshelsetjenesten, mener forskeren.
Oslo Economics, OsloMet (Nova) og Frischsenteret har gått gjennom de helserelaterte ytelsene i folketrygden: Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Områdegjennomganger er et av regjeringens verktøy for å utrede og forberede endringer som kan gi bedre måloppnåelse på et budsjettområde.
Gjennomgangen av helserelaterte ytelser er todelt: Del 1 kartlegger og oppsummerer kunnskap. Del 2 foreslår tiltak.
Oppdraget er gitt av Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
