Om du tenker på middelalderen, så tenker du kanskje fort på sosiale forskjeller i samfunnet. Bønder som jobbet hele livet for rike adelsmenn eller avsondrede munker som levde strengt religiøse og beskjedne liv i klostre. 

Men var det sånn? Og hva spiste folk i de forskjellige sosiale lagene i middelalderen? En forskergruppe har prøvd å avdekke forskjeller mellom sosiale klasser i Cambridge i England.

De har sammenlignet byfolk, folk som levde i klostre og folk som levde på landet, ved å kikke på bitte små byggeklosser i knoklene deres.

De finner en tydelig forskjell, fordi sosiale forskjeller lever videre i graven.

Isotoper i knoklene

– Det er veldig interessant at de har sammenlignet vanlige folk på bygda og i byen.

– De har sett på både fattigfolk og klosterfolk, sier Marianne Vedeler til forskning.no. 

Hun er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum, og hun har blant annet forsket på matkultur i middelalderen. 

Vedeler har noe å utsette på den nye studien, og det skal vi komme tilbake til. 

Men hvordan kan forskere få et inntrykk av hva folk har spist? Ved hjelp av isotoper - varianter av grunnstoff - i knoklene. 

Du tar til deg stoff fra verden rundt

Når vi puster, spiser og vokser, så tar vi til oss stoff fra verden rundt oss. Dette er grunnen til at det går an å datere noe ved hjelp av radioaktivt karbon - karbonet blir en del av knoklene våre. Du kan lese mer om dette på forskning.no. 

Det samme gjelder maten vi spiser. Det blir en del av skjelettet, sier Marianne Vedeler.

Visse stoffer kan spores til forskjellige dyr og planter.

Isotopanalyse kan ikke fortelle deg akkurat hva folk har spist, men det kan si noe om diett over tid, altså om folk har spist mye kjøtt, fisk eller plantekost.

Det er fordi forskjellig diett gir forskjellig forhold mellom isotoper i knoklene til folk. 

Og folk flest i middelalderen spiste plantekost, hvor de kjemiske sporene knyttes til hvete, rug, havre, erter og bønner, som var de vanligste matplantene i Storbritannia på denne tiden. 

Men det er også spor av mer eller mindre kjøtt og fisk i dietten blant de forskjellige sosiale lagene, argumenterer forskerne. 

Her er det snakk om forhold mellom isotoper av karbon og nitrogen i knoklene. Disse forholdene kan si noe om mengden planter, kjøtt og fisk i dietten over mange år. 

Når forskerne sammenligner dette med en del andre studier på isotoper og diett, sier de at de ser et mønster og at det er forskjeller mellom folk innenfor den samme byen i middelalderen. 

Noen spiste bedre enn andre

Kjøtt, fisk og melkeprodukter var det dyreste: De rike spiste altså mest av dette. 

Og de som spiste mest av den mest eksklusive maten, ble gravlagt utenfor klosteret. 

Studien er basert på analyse av skjeletter fra forskjellige kirkegårder: En kirkegård ved slottet i Cambridge, en ved et hospits for fattigfolket i byen og altså kirkegården ved Augustiner-klosteret. 

De har også sammenlignet resultatene herfra med levninger fra en kirkegård utenfor Cambridge, kalt Cherry Hinton. Dette var altså bygdefolket.  

Klostre med mye penger

Alle gruppene spiste variert kost, men det var i Augustiner-klosteret i Cambridge at folk spiste mest kjøtt og melkeprodukter - som altså var den dyreste maten. 

Marianne Vedeler forteller at dette ikke er overraskende, fordi klostrene i middelalderen kunne ha svært mye penger. 

De som skulle i kloster, var ofte fra finere familier. De måtte gi fra seg arven sin til klosteret når de gikk inn i en orden - de skulle ikke ha egen eiendom, sier Vedeler. Utover i middelalderen ble noen klostre svært rike, forteller hun. 

Vedeler forteller at disse rikfolkene ble sørget for i klostrene, som da også hadde råd til å gi dem god mat.

– Det kunne være alt fra avanserte fiskeretter med krydder til grøt, sier hun om kostholdet deres. 

Samtidig måtte de avlegge et løfte om måtehold. 

– Det skulle ikke fråtses.

Regler om kjøtt

Men det var forskjell på munke-ordenene. Augustiner-klostre, som altså fantes i Cambridge, tillot at man spiste kjøtt - i alle fall på dager da det var greit i den religiøse kalenderen. 

– Hvis det var et i Cistercienserordenen, ville man ikke forvente å finne noe dyrekjøtt, fordi de var pescetarianere, sier Vedeler. 

De spiste altså bare fiskekjøtt, av religiøse grunner. 

– Folk flest måtte også forholde seg til fasteregler, men i klostrene var det strengere. 

Tidligere er det for eksempel også vist at munkene hadde bedre helse enn andre i Cambridge, ifølge denne studien fra 2022. De var både høyere enn andre og spiste bedre. 

På byen og i bygda

– Generelt viser denne studien at folk hadde en variert diett, sier Vedeler. 

– Dietten består av kornprodukter, kjøtt, fisk og grønnsaker. 

Men folk på landsbygda spiste altså mindre kjøtt og fisk enn dem som bodde i byen. 

– De har spist bedre i byen enn på bygda, som kanskje er litt overraskende for mange, sier Vedeler. 

Likevel viser isotopstudien at folk i forskjellige sosiale lag fikk i seg en del variert mat. 

– Man kan jo få inntrykk av at folk flest bare spiste grøt, men sånn var det ikke, sier Vedeler. 

Kritikk av studien

Hun mener likevel at studien kunne ha gitt et bedre inntrykk av hva de faktisk spiste.

Vedeler peker på at disse forskerne har spesialisert seg på isotoper og at det er mye annen arkeologi som også kunne tas inn i en sånn studie, for eksempel flere eksempler på matavfallsrester fra Cambridge. 

– Jeg skulle gjerne ha sett at de tok en dypere sammenligning med annet arkeologisk materiale, altså bein-, mat- og planterester.

Det kunne ha gitt et klarere bilde av den daglige dietten, ifølge Vedeler. 

Hun trekker også fram at kirkegårdene er fra forskjellige tidsperioder i middelalderen, men at de ikke har sett på endringer i kosthold over tid. 

Kirkegårdene dekker altså delvis forskjellige tidsperioder, slik at andre forskjeller i diett kan ha spilt inn, men dette er ikke problematisert i studien, sier Vedeler. 

Hun peker på at handelen endrer seg i høymiddelalderen, altså rundt år 1200. Da kom det andre matvarer inn til blant annet Storbritannia på grunn av handelsnettverket til hanseatene. 

– Det kunne være flere matvarer som ikke fantes lokalt. 

Men det er fortsatt en interessant studie som viser forskjellene på sosiale grupper innenfor en liten by, påpeker Vedeler. 

Referanse: 

Rose mfl: Detecting social differences in diet in medieval towns: isotopic evidence from Cambridge, England, c. AD 940–1538. Antiquity, 2026. DOI:  10.15184/aqy.2026.10284

LES OGSÅ

Våre viktigste nasjonalskatter kan være bygget av slaver

Skulle virke foryngende – endte tidvis med døden

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev