Før 1721 var Grønland, eller Kalaallit Nunaat, en urfolksnasjon. Deretter ble landet kolonisert av Danmark-Norge.

– Da unionen med Norge ble brutt i 1814 forble Grønland en dansk koloni frem til 1953, sier Tone Huse. 

Huse er samfunngeograf og forskingssjef ved By- og regionforskingsinstituttet NIBR.

Etter 1953 ble Grønland innlemmet i Kongeriket Danmark som et amt, tilsvarende et fylke.

– Man kalte det i Danmark spøkefullt for Nord-Danmark, sier Huse.

Grønlenderne kjempet for uavhengighet

Urfolket, eller inuittene, i Grønland har lenge kjempet for uavhengighet og selvstyre.

– Hjemmestyre ble innført i 1979. Og i 2009 kom selvstyre, forteller Huse.

Hjemmestyre betegnes som et indre selvstyre. Ordningen fra 2009 ligner mer på en blanding av hjemmestyre og full avhengighet.

– Ideen om «snill kolonialisme» er noe nordiske kolonistater har skapt om seg selv, forklarer Huse.

Norge er ikke uskyldig

Det er ikke slik nordiske land fremstår, men slik de ønsker å bli oppfattet.

– Det gjelder også Norges fremtreden i Sápmi, samenes hjemland, og for Danmark i Grønland, sier hun.

Hvordan oppfatter dansker selv Danmark som kolonimakt i Grønland?

– Det svaret er nok ganske forskjellig ut ifra hvilken danske du spør, sier forskeren.

Så synlig er Danmark i Grønland

Huse har selv bodd i Grønland og ble overrasket over hvor synlig Danmark som nasjon er der.

– Danmark er til stede gjennom språket og ved at det bor mange dansker der. Du hører dansk overalt, sier Huse.

Noen dansker har omfavnet grønlendernes kultur med ydmykhet. 

Men ikke alle.

Rasisme er et stort problem

– Jeg har også møtt veldig mye rasisme. Og den kan gjenkjennes i den danske debatten om Grønland, sier Huse.

Samtidig tror hun at bevissthet om rasismen øker.

– Flere dansker ser at Grønland har stor verdi for Danmark, og at det er verdifullt å ha grønlenderne med på laget, sier hun.

Huse håper denne bevisstgjøringen åpner for et oppgjør med fortiden:

– Jeg håper de tar et grundig oppgjør med kolonitiden og rasismen mot grønlenderne.

Tvangsinnsatte spiraler på unge jenter

Mellom 1960 og 1970 tvang danske leger tusenvis av grønlandske inuitkvinner og unge jenter til å få innsatt prevensjonsspiraler. 

Inngrepene ble gjort uten samtykke, på ordre fra danske myndigheter.

Formålet var blant annet å kontrollere fødselstall og spare kostnader.

I nyere tid har «Spiralsaken» blitt mye omtalt i medier, og det tas et oppgjør i domstoler.

Andre verdenskrig kutter forbindelsen til Danmark

Under andre verdenskrig ble forbindelsen mellom Danmark og Grønland brutt fordi Danmark ble okkupert. 

Dette førte til at Grønland søkte nye handelsforbindelser med USA.

– Grønlendere opplevde i denne perioden økt grad av selvstyre og materiell vekst. Da krigen var over, ønsket de å fortsette moderniseringen og styre mer selv, sier Huse

I stedet gjør Danmark Grønland til et amt, ikke et selvstyrt territorium.

Moderniserte og assimilerte

– På 1950- og 1960-tallet rullet danske myndigheter ut to politiske tiårsprogrammer for å modernisere Grønland og innføre en velferdsstat, forklarer Huse.

Samtidig ble det ført en aggressiv assimileringspolitikk.

– Den danske Grønlandspolitikken omfattet skolevesen, utdanning og helsevesen. Det inkluderte kontroll av fertilitet, boligpolitikk og næringsliv – hva grønlendere skulle bo i og leve av, sier hun.

Tvangsflyttet grønlendere etter krigen

– Danske myndigheter bestemmer på 1950- og 1960-tallet at Grønland skal bli økonomisk uavhengig.

For å få til dette, bestemmer de at grønlenderne må tvangsflyttes inn i byer.

– Myndighetene peker på eksport av torsk og behov for fiskeri og fiskefabrikker. Dermed starter tvangsflyttingen fra bygdene til såkalte åpenvannsbyer. Det var byer der isen ikke pakker seg og stenger adgang til havna, sier Huse.

Bygde byer etter dansk forbilde

Grønlendere ble i mange tilfeller tvangsflyttet inn i byer og boliger utformet etter danske forbilder.

Byplanleggingen var et ledd i assimileringen. Samtidig opplever grønlendere økt materiell velstand, forklarer Huse.

Før de ble tvangsflyttet inn i byene levde inuittene et nomadisk liv. 

– Inuittene er i utgangspunktet et nomadisk folk som beveger seg gjennom ulike områder etter årstidene. De følger dyrene og er fortsatt i dag dyktige jegere og fangstmenn. De har stor kunnskap om og respekt for naturen, sier Huse.

Fra nomadesamfunn til vestlig kapitalisme

Overgangen til en vestlig kapitalistisk tankegang var en stor kontrast.

– Mange grønlendere håndterte denne overgangen godt, men assimileringspolitikken skapte også traumer. Dette må Danmark i dag svare for og kompensere for, etter min mening, sier Huse.

Danmarks rolle i Grønland startet med Norge

– Norges rolle i Grønland begynte med de norrøne bosetningene, forklarer Huse.

De bestod av utvandrere fra Island og Norge som slo seg ned på øya allerede på 900-tallet. Rundt 2.000 mennesker bosatte seg der.

– Vikingene bosatte seg på to ulike steder i Grønland og gikk med på å være skattland til Norge. Dermed ble Grønland oppfattet som del av kongeriket Norge da Norge gikk inn i union med Danmark, sier Huse.

I enkelte kretser i Norge drømte de om norsk eierskap til øya helt frem til 1930-tallet.

– På 1930-tallet forsøkte en gruppe menn å etablere en koloni på østkysten og legge hevd på deler av østkysten som norsk. Saken ble tapt i domstolen i Haag, som mente at Grønland rettmessig tilhørte Danmark, sier Huse.

USA har avtale med Danmark og Grønland

Siden 1951 har USA hatt en avtale med Danmark som gir USA og NATO tilgang til å etablere baser og ha militære operasjoner på øya.

– Samtidig tilhører retten til ressursene i undergrunnen grønlenderne. Det er en pekepinn på hvorfor Trump-administrasjonen ønsker mer kontroll, sier Huse.

Dermed kan ikke Danmark selge naturressurser i Grønland til USA.

– Debatten rundt selvstendighet var svært fremtredende under det siste politiske valget i Grønland. Det er stor støtte til selvstendighet, men hvordan de skal komme dit, er gjenstand for en åpen og sunn politisk debatt, sier hun.

Kan Grønland bli uavhengig?

– Grønland kan bli et uavhengig land når det vil. Denne retten ligger i selvstyreloven. En folkeavstemning kan utløse et krav om selvstendighet når som helst, sier Huse.

Så hva er det som stopper dem?

– Det som ofte pekes på som hinder, er økonomien: Det trengs en sterk og mangfoldig nok økonomi til å finansiere statsapparatet og de tilbudene innbyggerne behøver, sier forskeren.

Referanser:

Tone Huse: Architectural imprints of colonialism in the Arctic. Moving Worlds: A Journal of Transcultural Writings, 2015.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  – Kostnadene for disse ytelsene er enorme

• 

  Surrogati, eggdonasjon og gentesting: – Det er viktig å inkludere livssynsstemmene

• 

  Lav inntekt? Slik kan du få råd til egen bolig

• 

  Porno og vold på skjerm: Strengere aldersgrenser løser ikke problemene, mener forsker

• 

  Kommunene trenger flere ansatte. Ukrainske flyktninger trenger jobb. Hvorfor får ikke flere av dem jobb i kommunen?

• 

  – Det er ingen kontroll av personer som krysser grensen fra Sverige

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Tone Huse: Temporal displacement: colonial architecture and its contestation. International Journal of Housing Policy, 2024. Doi.org/10.1080/19491247.2024.2367827