Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Asiatiske ledere i sosiale medier: Deler damehistorier, gir råd i radioprogrammer og viser seg fram i lek med katter
Slik tar Asias mektige statsledere velgerne med storm.
Asiatiske ledere bygger sin politiske personlighet på sosiale medier, og det slår an. Her er en partitilhenger på et folkemøte med Indias statsminister Narendra Modi i januar 2026.(Foto: Hindustan Times / NTB)
I mars 2025 ble Filippinenes tidligere president Rodrigo Duterte pågrepet av politiet på flyplassen i Manila, på ordre fra Den internasjonale strafferettsdomstolen.
Han var mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten og sitter i dag fengslet i Haag.
Da han ble pågrepet, var han mer populær enn noen gang: 80 prosent av filippinerne støttet ham, mot rundt 35 prosent da han ble valgt som president i 2016.
– Dutertes popularitet kan virke uforståelig i Vesten. I den såkalte krigen mot narkotika, som han hadde ansvaret for, ble opp mot 10.000 mennesker drept uten at noen ble straffet for det, sier Arild Engelsen Ruud, professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo.
Frie valg, men store menneskerettsbrudd
Ifølge Ruud, som snart avslutter et forskningsprosjekt om ledere i Sør- og Sørøst-Asia, hadde Duterte noen trekk som flere ledere i regionen deler.
Lederne Arild Engelsen Ruud studerer, bruker ikke offentlig sensur, hemmelige rettssaker og massefengsling. – De foretrekker å overbevise, skjønt med ufine metoder, sier han.(Foto: Silje Pileberg)
På 1960-, 70- og 80-tallet dominerte gjennomkorrupte, voldelige og åpenlyst undertrykkende ledere, som Ceauşescu i Romania og Pinochet i Chile.
Nå skjer mye av den tredje bølgen av autokratisering i det som kalles ufullstendige demokratier.
De har frie eller forholdsvis rettferdige valg, men bruddene på sivile rettigheter kan være store. I Sør- og Sørøst-Asia tilhører nesten alle de store landene denne kategorien, forteller forskeren.
– De fleste lederne her er demokratisk valgte. Riktignok kan det være elementer av valgfusk og påvirkning av velgerne, men populariteten til ledere som Duterte, Modi i India og Rajapaksa på Sri Lanka er virkelig nok, sier Ruud.
Fabrikkerte støtte i sosiale media
I stedet for massefengslinger og offentlig sensur, foretrekker lederne å overbevise – men ofte gjennom metoder som trakassering, bestikkelse av opposisjonelle og tilbakehold av informasjon, ifølge Ruud.
Kritiske medier blir kjøpt opp. Mange bruker PR-byråer, og sosiale medier brukes flittig for å ha kontroll over fortellingene.
Selv stod han fram som en macho-politiker som var villig til å drepe for å få bukt med kriminalitet. Samtidig delte han personlige historier, både om alle damene sine og familielivet.
Han brukte gatespråk og slanguttrykk og skapte slik et folkelig bilde av seg selv.
Lov og orden kan føles viktigere enn sivile rettigheter
Men populariteten hans handlet ikke bare om dette, påpeker Ruud. En kvinne Ruud en gang møtte i et slumområde i Manila, fortalte om en nabogutt som hadde kommet i dårlig selskap.
Annonse
– En kveld ble gutten dratt ut av hjemmet sitt og skutt i hodet. Der lå han og blødde i hjel uten at noen ble straffet for det. Hun hadde kjent ham siden han var liten og syntes det var forferdelig. Likevel sa hun: «Men det er tryggere i gatene nå.»
Det som fra vestlig hold anses som fælt, kan oppleves nødvendig andre steder, mener Ruud.
– Kanskje er folk mer opptatt av at lov og orden opprettholdes eller at grunnleggende goder kommer på plass, enn av at alle skal tas hensyn til, sier han.
Det Duterte kanskje var aller mest populær for, var all infrastrukturen han bygget, forteller forskeren.
– I dag ser vi lederne i land som India og Tyrkia gjøre det samme. De skjærer gjennom byråkrati og trege demokratiske prosesser og bygger broer, flyplasser, metroer – ting folk kan se og være stolte av.
Gir råd til unge i et månedlig radioprogram
Heller ikke Indias statsminister Narendra Modi har noe helgenrykte. Likevel har han vært statsminister i over 11 år.
– Han blir jevnlig gjenvalgt i helt regulære valg. Sannsynligvis sitter han i tre-fire år til, sier forskeren.
Han ble nektet innreise til USA og Storbritannia i flere år – men forbudene ble opphevet da han ble statsminister i 2014.
Ifølge Ruud har Modi minst fire ulike mediepersonligheter.
– Ingenting av dette er tilfeldig
Annonse
Han er en hindunasjonalist som gjør hinduismen til en nasjonal ideologi, en tøffing som skjærer gjennom byråkrati og hindringer, en ivrig businessforkjemper, og en bestefarskikkelse som gir råd til unge i et månedlig radioprogram.
Dessuten skriver han dikt.
– Ingenting av dette er tilfeldig. Modi skjønte tidlig hvordan sosiale medier fungerer, og han var blant de første til å bruke det aktivt i en indisk valgkamp. I dag er han på alle plattformer og har over 100 millioner følgere på X. Han har også sin egen app, sier Ruud.
Hvor mye penger som brukes på dette, er usikkert, men det er mye, ifølge Ruud. Både store byråer, influensere og lokale operatører på mindre kontrakter er involvert.
Tidligere general ble en dansende bestefarsfigur
Prabowo Subianto ble president i Indonesia høsten 2024.
Han har på sin side lyktes i å skape en helt ny mediepersonlighet, til tross for en fortid som general under det autoritære Suharto-regimet.
Før valget ble han gjenfødt som «søte Prabowo», en dansende, katteelskende bestefarsfigur som fikk drahjelp fra tusenvis av unge på Tik Tok.
Men: Få måneder etter valget i Indonesia var det mindre katt og mindre dans, og det ble gjort store strukturelle endringer i militæret – i autoritær retning.
Da begynte Indonesias unge å protestere.
De førte en brutal politikk
Hvis populariteten står og faller på en fortelling konstruert i sosiale media, er den også skjør, mener forskeren.
Annonse
– Det har vi de siste årene sett skje blant annet på Sri Lanka og i Bangladesh, der lederne til slutt har måttet flykte, sier Ruud.
De var fortsatt sterke ledere, poengterer han. Men de førte en brutal politikk.
– Når ledere som Duterte og Modi har opprettholdt populariteten sin, er det dels fordi de har hatt en solid kontroll over fortellingene, og dels fordi disse fortellingene har gått hjem hos folk. Modi har i tillegg et sterkt organisasjonsapparat med avleggere over hele verden, også i Norge, sier forskeren.
