Instrumenter på bakken viser hva som skjer når uvær treffer, og satellitter ser skyene ovenfra. 

Men vil vi finne ut hva som skjer inne i et lavtrykk under utvikling, må man inn i stormen. 

Forskere fra ti land samles på en irsk flyplass for å fly i uvær.

Forskningsfly skal styre rett inn i lavtrykk

Lavtrykk dannes over Atlanterhavet og blåser østover mot Europa. 

Den flere tusen kilometer lange ferden kan ta flere dager, nok til at noen av dem rekker å utvikle seg til sterke stormer.

Under målekampanjen skal et amerikansk forskningsfly styre inn i lavtrykk på vestsiden av havet, der de dannes. 

Når de samme lavtrykkene nærmer seg land på østsiden, vil de bli møtt av tre fly fra basen i Irland. Alle flyene er fullastet med måleinstrumenter.

Legger til rette for neste storm

Grunnen til at lavtrykk bringer skyer og regn, er at fuktig luft stiger. Lenger oppe er det kaldere. Stigende luft avkjøles, og vanndamp i den blir til iskrystaller eller vanndråper. 

Men denne gangen er det ikke oppstigningen som er av størst interesse.

– Målet er å forstå hvordan luft synker før den stiger i en storm, sier Harald Sodemann.

Han er professor i meteorologi ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

– Denne synkende luften legger til rette for nytt uvær etter det første. Også noen av de kraftigste vindkastene skyldes nedsynkning, fortsetter han.

Flyr i alle høyder

Sodemann leder det norske bidraget til operasjonen, som har vært planlagt i ti år. Mens den pågår, vil rundt hundre personer – flygere, mekanikere og meteorologer – være samlet ved Shannon International Airport nær Limerick.

Tre fly står klare til å ta av når lavtrykk nærmer seg over Atlanterhavet. Over lavtrykkene vil et tysk fly kretse i ti tusen meters høyde, som vanlige rutefly. 

Instrumenter rettet nedover gir et fugleperspektiv på været. Et mindre, tysk fly skal fly lavt og se uværet nedenfra.

Mellom dem skal et fransk fly styre inn og ut av skyene, med måleinstrumenter rettet både oppover og nedover. Til sammen vil de tre flyene kunne registrere hva som foregår i alle deler av lavtrykket.

Synkende luft tar fart fra flere tusen meters høyde

Sammen med lavtrykk kommer varmfronter og kaldfronter, som er skiller mellom varm og kald luft.

På værkart tegnes frontene som røde og blå kurver, men i virkeligheten er de grenseflater som fortsetter oppover i luften. 

Ved frontene glir varm og fuktig luft over kaldere luft, og skyer og regn dannes.

Samtidig som mild og fuktig luft drives nordover foran kaldfronten, synker luft fra fem–seks tusen meters høyde bak fronten. 

Fordi denne luften er tørr og holder en høy hastighet, oppstår sterk fordampning når den kommer i kontakt med havet.

Vanndampen fra sjøen gjør luften fuktig, varm og lett, nærmest eksplosivt ustabil. Den stiger med brå bevegelser i kraftige bygeskyer. 

Luftlagene rotes til langt oppover, en medvirkning til nye uvær. Den høye vindhastigheten flere tusen meter over bakken følger med når luften synker. 

Sammen med andre faktorer bidrar dette til det som kalles lavtrykkets giftige hale, med sterkere vindkast enn noe annet fenomen i vår del av verden.

Vanndamp gjør luften sporbar

– Dette er første gang man studerer samvirkningen mellom stigende og synkende luft i en slik flykampanje, sier Harald Sodemann.

Norge har ikke noe eget forskningsfly, men et av instrumentene hans er installert i det franske flyet. 

Det blir operert av Frankrikes meteorologiske institutt (Météo-France), det franske nasjonale forskningssenteret (CNRS) og den franske romfartsorganisasjonen (CNES).

Mens flyet flyr inn og ut av skyene, suges luft fra utsiden av flykroppen inn i Sodemanns apparat. Der inne registrerer en infrarød laser vannisotoper, altså ulike varianter av vannmolekyler i luften.

Noen vannisotoper er tunge, andre lettere, og forholdet mellom tunge og lette isotoper kan vise hvordan luften tar opp fuktighet fra havet og senere skiller ut vann til skyer og regn. 

Isotopene gjør det også mulig å spore luften bakover i tid og finne ut hvilke områder den har blåst gjennom.

Trenger dårlig vær

I flere uker har mannskap vært på den irske flyplassen og jobbet med å forberede fly og instrumenter på å lette fra rullebanen. Harald Sodemann innrømmer at han begynner å bli nervøs.

– En million ting kan gå galt. Vi forbereder oss på tusen av dem, og så blir problemet nummer tusen og én, sier han.

Mest spent er han på været. For å finne ut hvordan uvær fungerer, trenger de lavtrykk, helst lange kjeder av dem.

– Et stort høytrykk over Irland ville være drepende, sier stormjegeren.

Langtidsværvarslet ser bra ut. Høytrykkene ser ut til å ville holde seg over Norskehavet og Skandinavia, mens lavtrykk styrer mot De britiske øyer og Mellom-Europa. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Isen på Grønland oppfører seg snodig. Nå tror forskere de vet hvorfor. – Temmelig vilt og fascinerende

• 

  Fedme og for lite næring: – Vi underbehandler pasienter med overvekt

• 

  Hjerteproblemer: – Jeg er veldig overrasket over hvor tydelige koblingene var

• 

  På havbunnen i Norskehavet fant forskerne noe helt spesielt

• 

  Forstyrrelser i dette systemet i kroppen kan forårsake sykdom

• 

  Sjeldent tilfelle: Ytre høyre i Spania er delt i to

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Vinterens mønster, dårlig for skisesongen på Vestlandet, er bra for dem som vil fly i uvær over Atlanterhavet.

– Stemningen er god i Irland nå, sier Harald Sodemann.