Ny, global klimaprognose viser rekordhøye temperaturer de neste årene
Temperaturene globalt ventes å ligge rekordhøyt de neste fem årene. Det vil påvirke samfunnene våre i stor grad, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon.
Eggeelva dro med seg deler av veien i Brandbu under ekstremværet Hans i 2023. Den nye rapporten fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) spår høye temperaturer i årene som kommer. En slik utvikling vil øke klimautfordringene og påvirke utviklingen i våre samfunn i negativ retning på viktige områder.(Foto: Stian Lysberg Solum, NTB)
NTB.
Publisert
Ifølge den nye rapporten fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) vil den årlige gjennomsnittlige globale nær-overflatetemperaturen for hvert år mellom 2025 og 2029 være mellom 1,2 og 1,9 grader høyere enn gjennomsnittet for årene 1850–1900.
– Vi har nettopp opplevd de ti varmeste årene som er registrert. Dessverre gir denne rapporten ingen tegn til lettelse i de kommende årene. Det betyr at det vil være en økende negativ innvirkning på våre økonomier, vårt daglige liv, våre økosystemer og vår planet, understreker WMOs visegeneralsekretær Ko Barrett i en kommentar til rapporten som ble lagt fram onsdag.
Avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen, fastslår at rapporten er veldig skremmende, samtidig som den innebærer få overraskelser.
– Det ligger an til nye rekorder i løpet av få år, bare det er skremmende i seg selv. Arktis varmes opp raskere, det vil gi effekter for Norge uten at vi vet helt hva det vil innebære. Det går så raskt at vi ikke henger med, sier Hygen til NTB.
WMO mener det er 80 prosent sannsynlig at minst ett år mellom 2025 og 2029 vil bli varmere enn det varmeste året som er registrert, som var i fjor.
En slik utvikling vil øke klimautfordringene og påvirke utviklingen i våre samfunn i negativ retning på viktige områder.
Hver ekstra brøkdel av en grad oppvarming fører til flere skadelige hetebølger, ekstreme nedbørshendelser, intense tørkeperioder, smelting av isdekker, havis og isbreer, oppvarming av havet og stigende havnivå, ifølge WMO.
Fakta om Parisavtalen
* Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015.
* Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
* Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
* I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal etter planen skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
* Avtalen trådte formelt i kraft i november 2016.
(Kilder: UNFCCC, NTB)
Oppvarming av Arktis
Arktisk oppvarming de neste fem vintrene (november til mars) er anslått til 2,4 grader – mer enn tre og en halv ganger det globale gjennomsnittet. Altså over gjennomsnittstemperaturen i den siste 30-års basisperioden som var 1991–2020. WMO har fastsatt 30 år som standard lengde. 30-årsperioder brukes til å sammenligne med fremtidige klimadata og klimamodeller for å se hvordan klimaet endrer seg.
Prognosene for havisen for mars måned i årene 2025–2029 antyder ytterligere reduksjoner i haviskonsentrasjonen i Barentshavet, Beringhavet og Okhotskhavet.
WMO anslår også økte nedbørsmønstre for mai-september 2025–2029 sammenlignet med 1991–2020 i Sahel-regionen, Nord-Europa, Alaska og Nord-Sibir, mens Amazonas vil få det tørrere.
De siste årene, med unntak av 2023, har det vært mer nedbør enn gjennomsnittet i Sør-Asia-regionen, og WMOs prognoser viser at dette vil fortsette i perioden 2025-2029, men at det vil kunne være sesongbaserte variasjoner.
Fakta om Verdens meteorologiorganisasjons klimarapport
* 80 prosent sannsynlighet for at minst ett år mellom 2025 og 2029 vil være varmere enn det varmeste året som er registrert, som var i 2024.
* 86 prosent sannsynlighet for at temperaturen minst ett år de neste fem årene vil være mer enn 1,5 grader over det førindustrielle nivået. Rapporten gir ikke globale prediksjoner for individuelle år.
* 70 prosent sannsynlighet for at femårsgjennomsnittet for oppvarming i perioden 2025–2029 vil være mer enn 1,5 grader.
* Det er opp fra 47 prosent i fjorårets rapport (for perioden 2024-2028) og opp fra 32 prosent i 2023-rapporten for perioden 2023–2027.
* Langsiktig oppvarming (gjennomsnitt over tiår) forblir under 1,5 grader.
* Arktisk oppvarming ventes å fortsette å overstige det globale gjennomsnittet
(Kilde: WMO)
Over flere tiår
WMO skriver likevel at den langsiktige oppvarmingen (gjennomsnitt over tiår) forblir under 1,5 grader.
Dette er det viktig å være klar over, ifølge forskningsleder i Cicero, Jan S. Fuglestvedt. Paris-avtalens temperaturmål gjelder gjennomsnitt over flere tiår.
– Rapporten viser at vi vil få noen år over 1,5 grader, men ikke om dette vil gjelde over flere tiår. Slik utviklingen er nå, ligger vi an til å krysse 1,5 grader over en periode på tiår nå, sier han til NTB.
Fuglestvedt sier at jo kortere perioden er med overstigning, og jo mindre temperaturen overstiger 1,5 grader, desto mer begrenser vi skadene, og det blir mindre vanskelig å bringe den ned igjen til under 1,5 grader.
Annonse
– Dersom vi krysser 1,5-grensen, må vi ikke tenke at alt er tapt. Da får vi en ny situasjon, nemlig at vi – gitt temperaturambisjonene – må bøye kurven tilbake igjen for å få bare en midlertidig overskridelse. Enhver overskridelse vil kreve enda hardere klimatiltak, både ved at vi må klare netto null utslipp-ambisjonen og fjerne karbon fra atmosfæren i stor skala, sier forskningslederen.
Det er enda vanskeligere å bøye temperaturkurven enn bare å bremse oppvarmingen. Og vi beveger oss altså mot en slik situasjon, understreker han.
I Norge er vi allerede godt kjent med at det blir varmere.
– Denne utviklingen forsterkes, de nordlige områdene varmes raskere opp, og på Svalbard ser vi de virkelig store, raske endringene, sier Hygen.
Han fastslår at det er en dualitet i Norge når det gjelder de økte temperaturene. På den ene siden nyter vi varmen og at vinterkulda slipper taket i kroppen.
– Men når vi ser den brutalt tidlige våren, med lite snø og store endringer i naturen som i år, vet vi at dette får konsekvenser for oss mennesker også, understreker han.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier rapporten er en viktig påminner om at vi må holde tempoet oppe og fortsette å kutte utslipp.
– Klimaendringene pågår her og nå, og hver desimaløkning i temperaturen gjør både oss og naturen mer sårbare. Skal vi sikre folk en trygg framtid, må vi prioritere klimapolitikken også i utrygge tider. Samtidig skal vi være realistiske og sørge for at alle kan være med på den omstillingen vi skal gjennom, sier han til NTB.
