Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Hvorfor er høyrepopulistene så imot klimapolitikk?

Det handler ikke nødvendigvis om å være skeptisk til vitenskapen, men om nasjonalisme, ifølge forsker.

Donalt Trump på scenen foran teksten «Drill baby, drill» under et valgkamparrangement i 2024.

Donald Trump bruker uttrykket «Drill baby, drill» for å understreke hvordan han mener USA skal forholde seg til fremtidens energibehov.

(Foto: AP Photo, Alex Brandon, NTB)

Marte Dæhlen Journalist

Publisert 11.05.2025 - 00:01

– Klimapolitikken og klimaforskning er utsatt for et enormt angrep fra Trump-administrasjonen, sier Håkon Sælen på Cicero-dagen tidligere denne uken.

Det viser seg at motstand mot klimapolitikk er noe av det viktigste for de som stemmer på høyrepopulister.

Bare motstand mot innvandring var sterkere.

Hvorfor er egentlig høyrepopulister så imot klimapolitikk?

Hva er koblingen mellom nasjonalisme og motstand mot klimapolitikk? Det har forsker Håkon Sælen ved Cicero forsøkt å finne ut av og presenterer noen av funnene sine på Cicero-dagen 9. mai 2025.

Viktigere enn økonomi og kjønn

Håkon Sælen har selv forsket på dette.

Han og kollegaene har hentet data fra Norge, USA, Tyskland og Australia. Studien er ennå ikke publisert i et vitenskapelige tidsskrift, men Sælen presenterer noen av funnene på Cicero-dagen.

Det viser seg at holdninger til klima var viktigere for høyrepopulister enn holdninger til for eksempel likestilling, kriminalitet og økonomi.

Et konkret eksempel er avgifter på klimautslipp. Trumps administrasjon ønsker blant annet å fjerne reguleringene av utslipp på alt fra kullkraftverk til kvikksølvutslipp.

De som stemte på populistiske partier, var oftere imot slike avgifter.

Mister jobbene på grunn av klimatiltak

Sælen har sett på hva som ligger bak motstanden mot klimapolitikken? Har det med økonomi å gjøre, eller handler det mer om ideologi?

Han sier at en forklaring forskere har vært opptatt av, har vært at klimatiltak har hatt negative konsekvenser for enkelte grupper, som for eksempel gruvearbeidere i USA og Polen.

For dem vil nedleggelsen av kullgruver føre til at de mister jobben, og de får dårligere økonomi.

Mest lest

Motstand mot eliter

En annen forklaring, ifølge Sælen, er at klimatiltak og klimapolitikk kommer fra elitene.

Populister ser ofte for seg samfunnet som delt i to grupper, og at de er i konflikt med hverandre, forklarer Sælen. Det er folket mot den korrupte eliten.

Den korrupte eliten er i grove trekk politikere, byråkrater, media, kultureliten og forskere.

– Motstand mot klimapolitikk kan tolkes som å handle mer om aversjon mot denne eliten, enn om klimasaken i seg selv, sier Sælen.

En trussel mot nasjonal selvbestemmelse

Nasjonalisme er det klareste kjennetegnet ved høyrepopulisme.

Det at alle land for skal ta ansvar for global oppvarming slik som i Parisavtalen, går imot den nasjonalistiske ideen.

– De avviser derfor et transnasjonalt ansvar for konsekvensene av klimagassutslipp, sier Sælen.

– Dette kan handle om at de verste konsekvensene skjer i det globale sør, og at dette ikke angår oss. I tillegg kan internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner oppfattes som en trussel mot nasjonal selvbestemmelse, sier han.

I studien til Sælen og kollegaene er det den nasjonalistiske og elitistiske forklaringen som stemmer best med mønstrene de ser i undersøkelsene.

Ikke nødvendigvis imot vitenskapen

Trump-administrasjonen har stoppet en del av finansieringen til eliteuniversiteter i USA og truer med å slette internasjonale klimadata.

Likevel er ikke motstanden mot klimapolitikk nødvendigvis knyttet til skepsis til det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene, ifølge Sælen.

Det er mer en skepsis til overnasjonalt samarbeid og reguleringer.

– Temaet mobiliserer velgere som føler seg forbigått av en global elite og mener at avgjørelser tas over hodene på dem, sier Sælen.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Fører motstanden til færre klimatiltak?

– Når høyrepopulistene har makt, fører det til mindre ambisiøs klimapolitikk og økte utslipp, sier Sælen.

Det viser blant annet en fersk studie fra Universitetet i Bergen.

Når de høyrepopulistiske partiene kommer i regjering, bruker de makten til å stikke kjepper i hjulene for institusjonene som skal få fortgang i energiomstillingen, forteller Mahir Yazar, forsker ved Institutt for geografi ved UiB i denne saken på forskning.no.

Viktig hva vi kaller det

Kari Steen-Johnsen fra Institutt for samfunnsforskning har forsket på ytre høyre på sosiale medier i Skandinavia. Der har hun også sett på høyreradikale og høyreekstreme, ikke bare høyrepopulister.

Hun mener det er viktig hva vi velger å kalle høyrepopulister, folk fra ytre høyre og såkalte klimaskeptikere.

– Når vi har forsket på politisk kontroversielle ting, er det viktig hva vi kaller det, slik at vi ikke dytter dem i feil retninger, sier Steen-Johnsen.

Kari Steen-Johnsen fra Institutt for samfunnsforskning på Cicero-dagen.

Er Frp høyrepopulistisk?

Håkon Sælen mener dette er et viktig poeng.

Han tror det er derfor norske journalister og politikere sjelden omtaler Fremskrittspartiet som høyrepopulistisk, selv om forskere gjør det.

– Det er også viktig å anerkjenne at det kan være mange grunner til å være imot spesifikke klimapolitiske virkemidler, som ikke nødvendigvis er uttrykk for høyrepopulisme, sier Sælen.

– Videre tror jeg det er nyttig med en empatisk forståelse av hvilke følelser og verdenssyn som ligger bak holdninger som nasjonalisme, populisme og motstand mot klimapolitikk, sier han.