Jannicke Wiik-Nielsen studerer bakterier og parasitter som gir sykdom hos fisk. Det var i forbindelse med forskning på amøben Paramoeba perurans at hun tok i bruk et elektronmikroskop for å ta bilder. Amøben gir skader på gjeller hos laks.

På det tidspunktet hadde forskerne lite kunnskap om denne amøben. 

– Noe av det første vi må gjøre når vi står overfor nye mikroorganismer, er å studere dem i elektronmikroskop. Jeg fortsatte å fotografere ulike parasitter som Veterinærinstituttet kunne bruke til formidling, forteller Wiik-Nielsen.  

Bildene ble oppdaget av nettbiblioteket Science Photo Library. De lisensierer dem nå ut. Siden har ballen rullet. 

Kan forstørre 100.000 ganger

Elektronmikroskopet Wiik-Nielsen bruker til å ta bildene av parasitter og andre småkryp, kan forstørre over 100.000 ganger.

– Elektronmikroskopet er annerledes enn et vanlig mikroskop. Det bruker en stråle av elektroner istedenfor lys for å se på prøven. For å tåle elektronstrålen må prøven prepareres på en annen måte enn til vanlig lysmikroskopi, sier hun.

Forskeren forklarer at i det siste trinnet legges det på et syltynt lag av metall. Uten metallaget ville prøven brent opp når den blir bombardert av elektronstrålen.

Siden prøven er dekket av metall, blir fargene bare svart-hvitt. Wiik-Nielsen fargelegger dem derfor i programmet Photoshop i etterkant.

– Jeg bruker å si at jeg sminker dem litt. Det som er litt morsomt, er at jeg ser med en gang hvilke detaljer jeg synes er spennende og vil fremheve. Det er som om de har sin egen personlighet fra første blikk, sier hun.

Fascinert av småkrypenes sanser

Wiik-Nielsen synes at noe av det som er fascinerende ved å studere småkrypene, er alle løsningene de har for å overleve. 

– De lukter, smaker, puster, ser og hører, men på en helt annen måte enn oss. Jeg synes det er spennende å finne litteratur om de ulike funksjonene. Det er mye forskning på dette, men den er gjerne godt «gjemt». Jeg er heldig som kan kombinere jobben min med interessen for kunst og formidling, sier hun.

Akkurat nå bruker forskeren elektronmikroskopet i et prosjekt der hun ser på gjelleoverflaten hos ung og voksen laks. 

I prosjektet undersøker forskere blant annet om laks som har dårlige gjeller som settefisk, er mer utsatt for å få sykdommer når de blir eldre.

Viktig å videreformidle

Jannicke Wiik-Nielsen har nå gitt ut to bøker med sine bilder som hun har tatt med elektronmikroskop. Som forsker ser hun på det som viktig å videreformidle arbeidet sitt.

– Det er svært få som har mulighet til å benytte et slik mikroskop. Da ser jeg på det som min oppgave å formidle det jeg er så heldig å få se. I jobben min er jeg vant til at vi er flere forfattere som samarbeider om vitenskapelige artikler. Derfor var det naturlig for meg å bringe inn flere forfattere også i dette prosjektet for å sikre et best mulig resultat, understreker hun.

Wiik-Nielsen tok kontakt med biolog og professor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo. Han har selv gitt ut flere bøker. Hun sendte ham noen av bildene og spurte om han trodde de kunne være av interesse i en bok. Han ble veldig entusiastisk og ville gjerne være med på prosjektet.

De to var litt usikre på hvilke lesere de skulle henvende seg til. Men så hadde Wiik-Nieslen en stor utstilling på vegne av Veterinærinstituttet på Rådhusplassen. Der kom sjefen for Fontini Forlag forbi. 

– Hun tenkte at dette måtte bli en bra bok for barn og unge og tok kontakt. Hun satte oss også i kontakt med journalist Ole Mathismoen som har skrevet mange bøker for barn. Dermed ble vi et team på tre som fungerte veldig godt, forteller Wiik-Nielsen.

Resultatet ble boken Tett på insekter og småkryp. Det er en faktabok for hele familien, som pirrer nysgjerrighet hos både store og små.

Priser og utstillinger

Boken fikk Kulturdepartementets fagbokpris for barn og unge i 2020. Bildene som Jannicke har blitt brukt både i National Geographic og i Nature. De har også vært stilt ut i både New York Hall of Science og Royal Albert Hall.

Og det ender ikke der. I år kom oppfølgeren Tett på livet i vann. Der viser forskeren frem unike bilder av små dyr i vann tatt med elektronmikroskop. Enkelte av bildene er forstørret hele 15.000 ganger. Boken er skrevet i samarbeid med Dag O. Hessen og barnebokforfatter Line Renslebråten. Den ble også nominert til Brageprisen.

– Nominasjonen er en anerkjennelse av et arbeid som har tatt mye tid, men som har vært veldig givende. Veterinærinstituttet skal ha mye av æren for at jeg har hatt anledning til å bruke elektronmikroskopet. Entusiasmen fra kollegaene mine har vært en viktig motivasjon underveis, forteller Wiik-Nielsen.

Skal se tett på mennesket

Arbeidet med bildene og bøkene krever mye tid og energi. Forskeren og forfatteren har derfor lovet seg selv at boken Tett på livet i vann skulle bli den siste. Men det gikk ikke lang tid før en ny bok dukket opp i tankene.

Neste prosjekt er boken Tett på mennesket. 

– Det blir ikke småkryp denne gangen, og det blir heller ikke bare mine bilder, sier Jannicke Wiik-Nielsen.

I podcasten gir hun et lite innblikk i hva den nye boken skal handle om.

Hør hele podcasten her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Det er sett mer sykdom hos ville dyr i Norge de siste årene enn tidligere

• 

  Forskere vil finne ut om det trygt å spise fisk som har spist giftige blåskjell

• 

  Alvorlig helsetrussel for oppdrettslaksen: – Vi har ikke sett et lignende omfang av sykdommen siden 1990-tallet

• 

  Laks som får Pasteurellose lider lenge før den dør. Nå vet forskere mer om hvordan den alvorlige sykdommen smitter

• 

  Hvordan havnet en anakonda fra Hallingdal på et obduksjonsbord på Ås?

• 

  Derfor er afrikansk svinepest en trussel mot dyrehelsa også i Norge

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER