Dyrehelseøkonomi handler om å finne de beste måtene å forebygge og behandle sykdom på. Slik kan man unngå tap, øke produksjonen og spare penger.
Friske dyr gir tryggere mat, bedre dyrevelferd og bærekraftig produksjon.
Kostnader grunnet dårlig dyrevelferd er ikke alltid synlige, fordi de kan være vanskelig å måle. Kostnadene kan også ramme andre enn bare dyret selv, som oppdretter eller bonde.
Dyrehelseøkonomi bidrar til å synliggjøre slike skjulte kostnader, og plasserer dermed dyrs helse i en samfunnsøkonomisk sammenheng.
– God dyrehelse er ikke bare bra for dyrene, men også
for økonomien, forteller Cecilie Walde, forsker ved Veterinærinstituttet.
Hun er også er ansatt på heltid for å jobbe med helseøkonomi.
Satsing på dyrehelseøkonomi
Veterinærinstituttet ønsker å bidra med et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag som myndighetene og næringene kan bruke når skal ta beslutninger knyttet til dyrehelse.
Dette er tema i en ny episode av podkasten VETpodden. Her svarer forsker Cecilie Walde på spørsmål om blant annet hvilken betydning dyrehelseøkonomi
har for norsk dyrehelse.
Edgar Brun, fagdirektør ved Veterinærinstituttet, deltar også i
podkasten. Han forteller om utviklingen på området, og hvorfor det er viktig
at vi i Norge involverer oss i dyrehelseøkonomi.
Instituttet er også en del av Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAHs)
sitt samarbeidssenter for økonomi innen dyrehelse.
I tillegg er instituttet
delaktig i flere forskningsprosjekter på området.
Men hva er dyrehelseøkonomi?
– Helseøkonomiske analyser kan for eksempel belyse verdien av god biosikkerhet. Det vil si å hindre smittespredning, sier fagdirektør ved Veterinærinstituttet Edgar Brun.(Foto: Silje Katrine Robinson)
Beslutninger skal sikre god dyrehelse
Dyrehelseøkonomi handler i sin
bredeste forstand om hvordan samfunnet,
industri og forskere tar beslutninger for å sikre en god helse hos
produksjonsdyrene våre, forklarer Walde.
– Det kan for eksempel være om bedre velferd på en gård
vil være lønnsomt eller ikke, eller et valg mellom to ulike overvåkningsprogrammer for sykdom som har akkurat samme effekt, sier Walde.
Annonse
Hvis de som skal investere ikke ser på kostnadene, så kan de ende opp med å velge den dyreste, selv om den billigere versjonen er like god.
Det er viktig å gjøre sånne typer analyser for å peke oss i en riktig retning,
utdyper forskeren.
I første omgang vil søkelyset fra
Veterinærinstituttet sin side være på helseøkonomien knyttet til akvakultur. Planen er å utvide til alt husdyrhold etter hvert.
Akvakultur omfatter dyrking og oppdrett av organismer som lever i vann, som fisk, skalldyr, tang og tare.
Møtepunkt for mange ulike fag
Dyrehelseøkonomi er møtepunkt for mange ulike fagdisipliner. Eksempler er veterinærsamfunnsmedisin,
samfunnsøkonomi, sosialvitenskap og psykologi.
Et viktig felt i dyrehelseøkonomi er vurderinger av
kostnaden av dyresykdommer og zoonoser. Dette er sykdommer som smitter mellom dyr og
mennesker. Vaksinering er et annet viktig felt.
– Det er mange som tror at økonomi kun
handler om finansielle beregninger, men det handler også i veldig stor grad om hvordan
mennesker fatter beslutningene sine. Vi ser også på hvilke faktorer som tas med når vi gjør
disse beslutningene. Så prøver disse økonomiske teoriene å gjøre de
beslutningene vi tar mer rasjonelle, sier Walde.
Etterspør kunnskap om økonomi
Myndigheter, politikere og
næringene etterspør i økende grad kunnskap om de økonomiske sidene ved
håndtering av sykdom hos produksjonsdyr.
– Helseøkonomiske analyser kan for
eksempel belyse prioriteringer og verdien av god biosikkerhet. Det vil si å hindre
smittespredning, og gi grunnlag for å vurdere ulike forebyggende og
sykdomsbekjempende tiltak opp mot hverandre. Samlet skal det bidra til gode
beslutninger med tanke på både sykdom og effektiv bruk av ressurser, sier Edgar
Brun.
