– Fugleinfluensa er en sykdom som noen ganger smitter på tvers av arter, også til mennesker, sier Ragnhild Tønnessen. 

Hun er fugleinfluensakoordinator ved Veterinærinstituttet. 

Hun forteller at Veterinærinstituttet samarbeider tett med både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet (FHI). 

Veterinærinstituttet mottar alle prøvene fra fugler og andre dyr når det er mistanke om sykdom, og analyserer disse for å se om det er virus til stede.

Frykter smitte til mennesker

– I tillegg ser vi på virusene i detalj, for å se etter endringer som tyder på økt smitte til pattedyr. Dataene deler vi med de som jobber med fugleinfluensa på Folkehelseinstituttet, forklarer Tønnessen.

Flere pattedyr har blitt smittet i Norge, særlig ville pattedyr, som rødrev. 

– Det vi frykter mest er at viruset skal utvikle seg og lettere smitte til mennesker.

Overvåkning og raske tiltak avgjørende

Overvåking av dyrehelsen og tiltak som kommer raskt på plass ved smitte eller mistanke om smitte, er avgjørende for å hindre at smitten brer om seg. 

Slik kan myndighetene sikre helsen til produksjonsdyrene, og dermed også matproduksjonen i Norge. 

Overvåking og tiltak er også viktig med tanke på at viruset raskt kan mutere og endre egenskaper, for derved å smitte fra fugler til pattedyr – inkludert mennesker.

Mattilsynet har allerede håndtert flere utbrudd i Norge, både i kommersielle fjørfehold, i hobbyhold og i fugleparker.

Norge er forpliktet til å følge EUs dyrehelseregelverk.

– Vi ser veldig alvorlig på påvisning av fugleinfluensa hos tamfugl. Når vi oppdager smitte hos tamme fugler, må vi rykke ut og avlive alle fuglene i dyreholdet. Det er ressurskrevende både for oss og for bonden, forteller Bente Fjermestad-Eie i Mattilsynet. 

Uvanlig at mennesker smittes

Mattilsynet varsler også FHI om hendelsen samt til kommuneoverlegen for å følge opp menneskene som har vært i kontakt med de smittede dyrene for å avdekke eventuell smitte til disse personene. 

Så langt har det ikke blitt påvist smitte til mennesker i Norge.

– Det er uvanlig at mennesker smittes, men hvis det skulle skje så vil FHI få prøver fra de lokale sykehusene, forteller Preben Aavitsland, fungerende smitteverndirektør ved FHI. 

– Vi er glade for at Mattilsynet og Veterinærinstituttet sørger for å holde nede fugleinfluensaen i Norge. Vi ønsker jo ikke at dette viruset skal etablere seg, hverken i norske fjørfe, ville pattedyr eller husdyr.

Kan komme inn i landet via reisende

Helsemyndighetene i Norge følger også nøye med på utvikling av fugleinfluensa i andre land.

– Selv om vi har relativt god kontroll på håndtering av sykdommen blant dyr i Norge, kan fugleinfluensa, dersom det smitter over på mennesker i andre land, fort komme til Norge via tilreisende, sier Preben Aavitsland. 

Han forteller at i USA har fugleinfluensa smittet over til kyr i stort antall. I tillegg har noen få mennesker blitt smittet. 

– Jo mer viruset får smitte mellom pattedyr, jo større blir risikoen for at viruset utvikler seg videre og blir et virus som smitter til mennesker og mellom mennesker. Det er det folkehelsemyndighetene frykter, sier han.

– Det kan oppstå nye varianter når som helst

Bente Fjermestad-Eie mener Norge har en god beredskap, men at dette ikke hjelper så mye når dette viruset spres med ville fugler. 

– Vi kan få smitte fra USA selv om vi gjør alt for å hindre smitte fra dyr til mennesker i Norge, sier hun.

For mens myndighetene har anledning til å innføre strenge tiltak for dyr, er det mer begrenset hva en kan gjøre av tiltak på folkehelsesiden. 

– Det er ikke lett å stanse mennesker i å forflytte seg, fastslår hun.

Nettopp derfor er det viktig å ha en én helse-tilnærming og ikke bare snakke sammen internt i Norge, men óg har tett kontakt med fagfolk i andre land, utdyper hun.

Norge har god beredskap, men er det ikke mulig å kontrollere alt. 

– Vi har ingen kontroll på villfugl, og viruset finnes over hele verden. Det kan oppstå nye varianter når som helst, sier Ragnhild Tønnessen.

Vil fugleinfluensa bli en pandemi? Hør hele episoden for å få innsikt i hva som gjøres og hva som bekymrer fagfolkene mest.

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Hva vet vi egentlig om helsen til ville dyr i Norge?

• 

  Hva koster sykdom hos dyr?

• 

  Mennesker kan spre alvorlige dyresykdommer

• 

  – Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952

• 

  Hva er poenget med dødelighetstall?

• 

  Nye mattrender: Kan vi få tak i mat fra alle verdens kroker i fremtiden?

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER