Hva vet vi egentlig om helsen til ville dyr i Norge?

Helsen til villdyr er et speil på tilstanden til miljøet. Den kan avsløre hvordan våre valg og aktiviteter påvirker natur og dyreliv. 

Samtidig kan sykdommer hos ville dyr spre seg til husdyr og mennesker. Det kan ha alvorlige konsekvenser.

Norge overvåker helsen og enkelte sykdommer hos ville dyr, men det er mye vi ikke har oversikt over. Veterinærinstituttet overvåker noen arter på oppdrag fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. 

Lær mer i denne nye episoden

Men for de fleste ville dyr finnes det ingen aktiv overvåking i dag.

I en ny episode av Veterinærinstituttets podkast er nettopp helsen til ville dyr tema. 

Kunnskapshull på flere arter

– Sjøpattedyrene har vi relativt liten kunnskap om, forteller Bjørnar Ytrehus, vilthelseansvarlig og forsker i Veterinærinstituttet.

– Hvalrossen Freya og hvalen Hvaldimir bidro til å sette sjøpattedyrenes helse på kartet, men tilfellet er at sjøpattedyra våre sjelden blir undersøkt. Norge har ingen aktiv overvåking av disse. 

Ytrehus peker på at mange sykdommer som tidligere ble sett på som ubetydelige, nå viser seg å spille en viktig rolle. Ikke bare for dyrene selv, men også som smittekilder til husdyr og mennesker. 

Skrantesyke, fugleinfluensa og nye arter som sprer seg nordover med ukjente smittestoffer er blant utfordringene.

Norge er en havnasjon – vi burde vite mer

– Sjøpattedyrene er viktige budbringere om helsen i havet. Når vi ikke undersøker disse, mister vi kunnskap om hvordan våre aktiviteter påvirker havet som økosystem. 

Det sier Ingebjørg Helena Nymo, vilthelseforsker ved Veterinærinstituttet. Hun etterlyser et helhetlig og langsiktig overvåkingsprogram, slik nabolandene allerede har.

– De skadene vi ser på dyrene,  forteller oss hvordan tilstanden er i havet. For eksempel skader fra lyd, sykdommene de har, miljøgiftene vi finner eller generelt helsen deres, sier Nymo.

Når vi ikke undersøker disse sjøpattedyrene, går vi glipp av viktig informasjon. 

– Da har vi ingen mulighet til å ha en god oversikt over hvordan våre aktiviteter påvirker havet som økosystem. Eksempler kan være seismisk aktivitet eller oljeboring, båttrafikk eller fangst av andre arter, sier hun.

Tettere samhandling er viktig

– Vilthelse er viktig uansett om du er i sjø eller på landjorden. Her må vi jo på banen for å få til tettere samhandling med ulike myndighetsutøvere,  sier Lars Bendik Austmo. 

Han er seksjonssjef for vilt og utmarksressurser i Landbruksdirektoratet.

Overvåking av vilthelse er også viktig for beredskap, og for å være beredt på helseutfordringer som kan komme i fremtida.

– Fiskeridirektoratet har ansvar for sjøpattedyrene, Landbruksdirektoratet har ansvar for de høstbare arter, mens Miljødirektoratet har ansvar for de dyreartene det ikke jaktes på.

Han mener vi på sikt ikke bør ha ulike program for dyrene som er på land, i sjøen og de som er høstbare. 

Høstbare arter er arter som kan jaktes på eller fiskes, som for eksempel elg, hjort, villrein, abbor og gjedde.

– Vi bør ha ett større program som er robust og som også er fleksibelt med tanke på utfordringene som måtte dukke opp. Det krever både samhandling og samfinansiering mellom oss myndigheter, sier Austmo.

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Større forskjell mellom villaks og oppdrettslaks enn forskere trodde

• 

  Forskere: Smittevernet tar for lite hensyn til husdyr som går ute

• 

  Sykdommer vi tidligere trodde lå trygt utenfor Norges grenser, kommer stadig nærmere

• 

  Etter 10 år nærmer vi oss et svar om sykdommen som truer norske hjortedyr

• 

  Nå vet forskeren hvorfor denne bakterien ble mer aggressiv og gjorde hunder alvorlig syke i Norge i 2019

• 

  Stress gjør laks sårbar for sykdom. Nå vet forskerne hvorfor

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER