Vann kan være en viktig smittevei i oppdrett. 

Derfor er god vannbehandling, riktig lokalisering av anlegg og plassering av vanninntak og avløp avgjørende for å hindre smittestoffer. 

Forskere undersøker nå hvordan vannet fortsatt kan være trygt i en næring som stadig utvikler seg.

Vannet som blir brukt i oppdrett må ofte renses og desinfiseres for å fjerne bakterier og virus. 

Gamle regler

Forskriften for vannbehandling stammer fra 1990-tallet. 

Siden den gang har næringen endret seg betydelig. Den har nye produksjonsformer og strengere krav til tiltak som hindrer at smitte sprer seg og økende sykdomspress. 

Reglene og rutinene fra den tiden er derfor ikke alltid tilstrekkelige.

Dagens regler for desinfeksjon av vann forklarer hvilke metoder som kan brukes. De forklarer hva som skal måles for å sjekke hvor godt behandlingen virker.

Reglene skal sikre bedre rutiner og gode tiltak for å hindre smittespredning. Dette skal skje gjennom standardiserte metoder for å måle effekten av desinfeksjon.

Behov for tydeligere krav

All oppdrett som tar inn sjøvann eller ferskvann i anlegg med fisk som vandrer mellom hav og ferskvann må desinfisere vannet. 

Det forklarer Sonal Patel, forsker ved Veterinærinstituttet.

Dette gjelder settefiskanlegg, landbaserte anlegg for storsmolt eller matfisk, forsøksstasjoner, slakterier og brønnbåter. 

Flere av disse må også desinfisere avløpsvannet.

– For å bedre biosikkerheten, altså redusere risikoen for smittespredning, må vi ha tydeligere regler for hvordan man viser at vannet er godt nok desinfisert. Da får vi en felles forståelse og mindre usikkerhet i næringen, sier Patel.

Økt risiko for å spre sykdom

Manglende vannbehandling kan få alvorlige konsekvenser.

– Vi har sett i flere prosjekter at når smittestoffer først har kommet inn i et lukket anlegg, kan det være svært krevende å bli kvitt dem, sier Hilde Sindre, som forsker på fiskehelse ved Veterinærinstituttet. 

Hun forklarer at det da ofte må omfattende saneringstiltak til. 

Trafikk med brønnbåt kan i noen tilfeller spre smitte over store avstander. 

Dersom vanninntak og avløp fra brønnbåter ikke behandles godt nok, øker risikoen for sykdomsspredning mellom sjøanlegg.

Nye standarder skal forebygge smitte

Sonal Patel leder komiteen som utarbeider den nye Norske Standarden SN/K 625 for desinfeksjon av vann i akvakultur. 

Komiteen har fått i oppdrag å lage standarder som stiller krav til metoder og utstyr for effektiv desinfeksjon.

Standardene skal blant annet:

• Danne grunnlag for godkjenning av metoder og utstyr.
• Spesifisere krav til effektivt desinfeksjonsutstyr.
• Beskrive metoder for å måle desinfeksjonseffekt.

– Målet er å lage regler som fungerer uansett hvilken teknologi som brukes. Det gjør det tryggere for fisken og gjør det tydeligere og enklere for næringen å følge kravene, sier Patel.

Nye tiltak og rutiner

I forskningsprosjektet WaterSafe undersøker forskerne hvordan endringer i driftsformer påvirker biosikkerheten i laksenæringen.

– Vi skal undersøke hvordan nye måter å drive oppdrett på kan påvirke tiltak for å hindre smittespredning, og komme med forslag som fungerer uansett hvilken teknologi eller strategi som brukes, sier Sindre.

Forskerne skal samle informasjon og lage oversikt over metoder for vannbehandling og desinfeksjon. Dette arbeidet skjer i tett dialog med Standard Norge-komiteen.

Irene Roalkvam leder arbeidet med å validere og foreslå mer standardiserte metoder for prøvetaking, analyse og vurdering av desinfeksjonseffekt.

– Vi ønsker å finne en ny måte å vise at desinfeksjonen fungerer. Dette betyr at vi lager en standardisert måte å ta prøver på for både landbaserte anlegg og brønnbåter, finner en ny type indikatorbakterie, og vurderer metoder som kan skille levende bakterier fra døde, sier hun.

Hør podcasten:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Slik kan forskere følge infeksjon hos rein fra start til slutt

• 

  Kan fugleinfluensa bli den nye pandemien?

• 

  Hva vet vi egentlig om helsen til ville dyr i Norge?

• 

  Hva koster sykdom hos dyr?

• 

  Mennesker kan spre alvorlige dyresykdommer

• 

  – Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER