Årlig produseres det langt over en million tonn laks i Norge, og produksjonen forventes å øke. 

Politikerne ønsker seg en mangedobling. Samtidig vil de at veksten skal være miljøvennlig og at fisken skal ha det bra.

Da blir spørsmålet: Hva skal all denne laksen spise?

– 75 prosent av karbonavtrykket fra produksjon av fôr til oppdrettsnæringen skyldes importerte råvarer, særlig soya fra Brasil. Derfor ønsker man mer lokalt produserte råvarer i fiskeforet. 

Det sier forsker Mette Sørensen ved Nord universitets fakultet for biovitenskap og akvakultur.

Naturlig mat

I jakten på mer bærekraftige ingredienser har forskerne kastet blikket på insekter.

– I dag er kun 8 prosent av råvarene i fôret produsert her i landet. Det er et uttalt mål å øke andelen til 25 prosent innen 2034. Alternativer basert på insekter kan være en av løsningene for å oppfylle myndighetenes krav om bærekraft, sier Sørensen.

Noen vil kanskje huffe seg ved tanken på insekter i fôret. Men for vill laks er insekter et naturlig innslag i kosten, i hvert fall i starten av livet mens fisken lever i ferskvann. 

Nå har forskerne ved Nord universitet vist at man trygt kan bruke mel av insekter som proteinkilde i fôret. Nærmere bestemt larver av sort soldatflue, (Hermetia illucens), samt melbiller (Tenebrio molitor).

– Mel laget av disse insektene, inneholder proteiner av høy kvalitet og har en godt balansert aminosyreprofil. Det gjør det til en god proteinkilde, sier forsker Florence Willora.

Best med moderate mengder

I hennes studie fikk 520 laks spise fôr der deler av ingrediensene var erstattet med insektmel. Fisken var såkalt postsmolt, altså fisk i tidlig sjøfase.

Resultatene viste at insektmelet generelt ikke påvirker hvordan laksen vokser eller hvordan den utnytter foret. 

Det påvirket heller ikke helsen eller fordøyelighet av fett og energi.

Fordøyeligheten av protein var imidlertid lavere ved 30 prosent innblanding av melorm. Den sank dessuten gradvis når andelen insektmel økte. 

Forskerne konkluderer med at innslag av 5–10 prosent svart soldatflue og 15 prosent melorm fungerer godt i laksefôr.

– Det er ulike måter å produsere melet på. Det kan påvirke næringsverdien. Høye nivåer av kitin kan være en utfordring for fordøyelighet. Derfor vil tilsetning i moderate mengder være å foretrekke, sier Willora.

Resirkulert næring

Så hvorfor akkurat insekter som alternative råvarer?

– Insekter er veldig effektive til å gjøre maten de spiser, om til proteiner, sier Willora.

– De trenger mindre ressurser, som landareal og vann, sammenlignet med andre proteinkilder som soya eller fiskemel. I tillegg er utslippene av drivhusgasser lavere, legger hun til.

Ved å bruke insektmel der insektene er alet opp og behandlet i Norge, unngår vi utslipp av drivhusgasser ved langtransport. Insekter kan også fores opp på restavfall fra landbruket, som kli.

– Det gjør at vi kan resirkulere næringsstoffene i stedet for å bruke nye ressurser fra landbruket. Vi har også en studie som viser at vi kan utnytte slam fra lakseproduksjonen som vekstmedia for insektlarvene. Alt dette gjør at produksjon av insektmel generelt har en lavere påvirkning på miljøet, sier Willora.

Vil bli konkurransedyktig

I dag er insektmel fortsatt et dyrt alternativ å putte i laksefôret.

– Forskning har vist at det er realistisk å kunne bytte ut 5–15 prosent av proteinet fra soya og fiskemel i laksedietten med proteiner fra insekter. Selv en slik delvis erstatning vil gi stort utslag på hvor bærekraftig foret er. Men det vil kreve at det bygges ut storskala produksjon av insektmel, sier Sørensen.

Å skalere opp produksjonen anses som den største flaskehalsen for å bruke mer insekter i laksefôret. Samtidig skjer det nå en rask økning i produksjonskapasitet i Europa og globalt, forteller forskeren.

– For øyeblikket er insektmel generelt dyrere enn soya. Det er fordi industrien fortsatt er i utvikling og produksjonsvolumet er lavt. Men etter hvert som produksjonen skaleres opp og teknologien blir bedre, vil kostnadene gå ned, sier Sørensen.  

På lang sikt sier han insektmel vil bli mer konkurransedyktig, særlig med tanke på miljøfordelene ved lokal produksjon. 

Gjør godt med algeolje

Forskere ved Nord universitet har også sett på hva som skjer når man erstatter fiskeolje med olje fra alger i laksefôret.

– Oljeblanding i fôr er viktig for fiskens overflater. Det vil si at både tarm, hud og gjeller må ha en solid struktur for å gi fisken beskyttelse mot sykdom i vannet, sier Sørensen.

Resultatene viser at halvparten av fiskeoljen kan erstattes med olje fra grønnalgen Schizochytrium. 

Dette gjorde at struktur i tarm, hud og gjeller ble bedre. I tillegg fikk fisken flere slimceller og bedre immunrespons.

En studie der fiskeolje gradvis ble erstattet av algeolje i en kritisk utviklingsfase hos laks viste ingen negativ påvirkning av vekst eller smoltifisering. Smoltifisering er omstillingen fisken gjennomgår for å kunne leve i saltvann.

Laksen klarte seg like bra med algebasert omega-3 som med fiskeolje, også i den sensitive perioden før overgang fra ferskvann til sjøvann.

– Vårt prosjekt viser at insektmel og mikrobiell olje kan erstatte importert soya og fiskeolje i laksefôr, uten negative effekter på vekst, helse eller filet­kvalitet. Og med lavere miljøavtrykk, konkluderer Sørensen.

Referanser:

Florence Perera Willora mfl.: Full-fat black soldier fly larvae meal and yellow mealworm meal: Impact on feed protein quality, growth and nutrient utilization of Atlantic salmon (Salmo salar) post smolts. Aquaculture, 2025. Doi.org/10.1016/j.aquaculture.2024.741648

SM Majharul Islam mfl.: Mucosal barrier status in Atlantic salmon fed rapeseed oil and Schizochytrium oil partly or fully replacing fish oil through winter depression. Fish & Shellfish Immunology, 2024. Doi.org/10.1016/j.fsi.2024.109549

Nathaniel W. Farris mfl: Progressive substitution of fish oil with Schizochytrium-derived algal oil in the diet of Atlantic salmon (Salmo salar) parr subjected to winter signal period. Aquaculture Reports, 2024. Doi.org/10.1016/j.aqrep.2024.102130

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Verdsnyheit frå Nord universitet: Står bak unik bildebok på urfolksspråk

• 

  Konflikten boblet rett under overflaten

• 

  Førerløse skip kan løse bemanningskrisen

• 

  Kan kultur bremse ungdomsflukten fra Nord-Norge?

• 

  Slik kan insektlarver bli sunnere dyrefôr

• 

  Tareskogene forsvinner dobbelt så fort som korallrevene. Slik kan de kanskje reddes

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER