Det er ikke bare langs norskekysten tareskog forsvinner. 

Over hele verden reduseres tareskogene i et alarmerende tempo, blant annet på grunn av klimaendringer. 

Tareskogene forsvinner dobbelt så fort som korallrevene, og fire ganger raskere enn det vi ser for tropiske regnskoger, ifølge forskerne.

Nord-Atlanteren er særlig rammet. Langs kysten av Sør-Norge er over halvparten av tareskogen borte, mens østkysten av USA har mistet 76 prosent, hovedsakelig på grunn av marine varmebølger.

Bruker metoder fra landbruk

I Norge er tareskogen i nord truet av nedbeiting av kråkeboller, mens økte sjøtemperaturer utgjør den største trusselen i sør.

– Vi mister to prosent av verdens tareskoger hver år. Samtidig blir det stadig utviklet nye metoder for å gjøre tare mer motstandsdyktig mot blant annet økte temperaturer. Vi ville undersøke hvor mye som skal til, sier forsker og marinbiolog Griffin Hill.

Forskning viser nemlig at det er mulig å bremse utviklingen. Ikke bare ved å kutte klimautslipp, men ved å aktivt gripe inn under vann. 

Tareplantene kan få hjelp til å tåle varmen bedre.

– I landbruket er dette ganske vanlig, som for eksempel i jordbærproduksjon. Produsenter utsetter frø for stress i form av høye temperaturer, noe som gjør plantene mer hardføre. Det kan sammenlignes med vaksinering, sier forsker Alexander Jüterbock ved Nord universitet.

Arver toleranse fra foreldrene

Tang og tare skiller seg fra landplanter ved at de ikke utvikler seg direkte fra frø til planter. 

I stedet har de ulike livssykluser. Først er de mikroskopiske små gametofytter som lever på stein og grus på havbunnen. Så reproduserer de seg og lager små tareplanter. 

Det er disse som vokser opp og blir til de meterlange tareplantene vi ser i sjøen.

– Det vi kan gjøre er å dyrke gametofytt-stadiet i laboratoriet, og utsette dem for høye temperaturer. Når vi gjør det ser vi at neste generasjon, de unge tareplantene, tåler høyere temperaturer bedre. Men bare for en kort stund, sier Jüterbock.

Clement Gauci har nylig tatt doktorgrad på slik behandling av sukkertare. 

Det er ikke genmanipulering

Han fant at ved å utsette gametofytter av sukkertare for 20 varmegrader i fire uker, kunne de øke varmetoleransen hos de unge tareplantene med én grad, en effekt som varte i syv dager.

– Det er en begrenset periode. Men ved å gjøre de små plantene mer motstandsdyktige, vil de ha noen fordeler når de skal bunnslå og etablere seg. De vil kunne ha økt motstandskraft også mot andre stressfaktorer, sier Jüterbock.

Han understreker at det ikke er snakk om noen form for genmanipulering. Effekten av «varme-vaksineringen» overføres til neste generasjon, uten at genene endres.

Én grad mer gir stor effekt

Det var det økte søkelyset på slike metoder som fikk Hill og kollegaen Clement Gauci til å se nærmere på hvilke effekter de kan oppnå ved å «booste» toleransen hos de mikroskopiske algene.

Ved å bruke modeller for utbredelse av fire vanlige tare-arter, nemlig sukkertare, butare, stortare og fingertare, kunne de studere hvilke konsekvenser de ulike klimascenarioene ville føre til.

De fant at allerede ved overgangen fra lave til moderate scenarioer for utslipp av klimagasser vil vi kunne oppleve vesentlige tap av tareskog på begge sider av Nord-Atlanteren.

Om taren derimot kan tåle høyere temperaturer, vil tapet bli redusert.

– Det som kanskje var litt overraskende var hvor stor effekt det vil ha om taren kan tåle mellom én og to grader høyere temperaturer. Da kan vi redusere tapet av tareskog med nesten halvparten, sier Hill.

Klimaendringer den største drivkraften

Det er med andre ord håp for tareskogen. Men da må det handling til.

– Tapet av tareskog på grunn av klimaendringer skjer allerede nå, over hele verden. Så vi kan ikke vente. Og vi kan ikke velge om vi vil gjøre tiltak mot kråkeboller, eller for temperatur-toleranse. Vi må gjøre begge deler. Slik vil taren kunne tåle andre stressfaktorer bedre, sier Hill.

Samtidig understreker forskerne at det viktigste tiltaket er å redusere karbonutslippene.

– Varmebehandling, kråkebolle-fjerning og alle forskjellige nye metoder for å øke toleranse kan ikke erstatte en stor reduksjon i klimagass-utslipp. Alt i alt er klimaendringer fortsatt den sterkeste drivkraften bak tapene, sier Hill.

Referanse:

Griffin Hill mfl.: Turning the Tide: A 2°C Increase in Heat Tolerance Can Halve Climate Change‐Induced Losses in Four Cold‐Adapted Kelp Species. Ecology and Evolution, 2025. Doi.org/10.1002/ece3.71271

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Første fagboka i Noreg skrive av fagfolk og personar med utviklingshemming

• 

  Universitetet til Kateryna har blitt bombet tre ganger: – Vi underviser videre

• 

  En kamp mot tørke, gull og gresshopper

• 

  Vi har 80 mil med tunneler: Sjølv etter reinsing kan tunnelvatn vere skadeleg

• 

  Forskere vil løse mysteriet om brugdene – møtte en annen hai i stedet

• 

  Derfor kan du se rød snø i nordnorske fjell

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER