Mildvær skapte trøbbel for forskere

Overgangen fra senvinter til våren omtales gjerne som vårknipa for reinsdyrene. 

Da har de brukt opp energireservene sine samtidig som behovet for energi øker. 

Dette skyldes blant annet drektighet og skjer før tilgang på nytt og næringsrikt beite har vokst fram.

Tidlig vår kan være en fordel for reinen

For reinen kan den uvanlige tidlige forsmaken på våren i år være en fordel. 

På slutten av vinteren er mattilgangen vanligvis dårlig, men når store områder blir snøfrie, får reinen tilgang på beite. Det kan korte ned vårknipa.

– Tidligere tilgang på mat kan bety bedre kondisjon og høyere overlevelse, sier forsker Åshild Ønvik Pedersen fra Norsk Polarinstitutt.

Hver april merkes simler og kalver med halsbånd, øremerker og i noen tilfeller GPS-sendere i Ny-Ålesund området.

Samtidig samles det inn data om bestand, genetikk og hvordan klimaendringer påvirker reinen. 

I år ble mye annerledes. 

Forskerne fikk bare gjort halvparten

Varmegrader og mye regn førte til våt snø helt ned til bakken, åpne elver og bar tundra uten sammenhengende snødekke. 

Det gjorde framkommeligheten dårlig for både mennesker og dyr. 

Snøskuter, som har vært vanlig transportmiddel å bruke i felt på denne årstida, kunne tidvis ikke benyttes.

– Det ble rett og slett vanskelig å gjennomføre de planlagte fangstene for merking av dyrene, sier Ønvik Pedersen.

Til tross for været fikk forskerne utført rundt halvparten av det planlagte arbeidet. 

De fikk veid og målt dyr, vurdert kondisjon og merket deler av den nye årsklassen av kalver. Åtte av kalvene fikk også GPS-halsbånd.

Ekstremvær som ny normal

Etter den uvanlige lange mildværsperioden i april, der 14 av 30 dager hadde gjennomsnittstemperatur over frysepunktet, vendte kulda tilbake. 

Den våte snøen frøs til et hardt, nærmest betongaktig lag. Elver og bekker la seg raskt med is. Det gjorde feltarbeidet enda mer krevende. 

For reinen var tilgangen på bar mark likevel uendret.

Det kraftige mildværet er et tydelig tegn på klimaendringene i Arktis.

– Det handler både om en gradvis oppvarming og om hyppigere og mer ekstreme mildværsperioder, sier Ønvik Pedersen.

Overvåkningen startet i 1978

Overvåkingen av svalbardrein bygger på lange tidsserier. 

De har røtter tilbake til 1978 da reinen ble reintrodusert til Ny-Ålesund og Brøggerhalvøya etter mer enn 100 års fravær. 

Feltarbeidet fra Ny-Ålesund gir grunnlag for å forstå utviklingen i bestanden over tid.

Når enkeltår blir såpass ekstreme, blir de ekstra verdifulle i forskningen, understreker Ønvik Pedersen.

Forskerne kan overvåke årsak-virkning i sanntid

– Slike år er nesten som et naturlig eksperiment der en plutselig endring av beitetilgang skjer. Da har vi mulighet til å observere årsak-virkning i nærmest sanntid. Slik kan vi skaffe oss kunnskap som er nyttig for å forstå hvordan reinen evner å tilpasse seg et nytt landskap formet av klimaendringene, både på kort og lang sikt, sier Ønvik Pedersen.

Svalbard opplever store endringer i temperaturer som følge av klimaendringene. Siden 1970-tallet har gjennomsnittstemperaturen økt mellom 3–5 grader på øygruppen. 

Det har ført til varmere somrer og vintrer og en lengre snøfri sesong, som i neste runde påvirker økosystemet både til lands og til havs.

Geografiske forskjeller gir store utslag

Vinterregn og isingsepisoder påvirker store områder og gir ofte samvariasjon mellom år i de overvåkede reinsdyrbestandene. 

Det gjelder både dødelighet, reproduksjon og bestandsvekst. Likevel finner forskerne at like typer klimapåvirkning samlet kan gi ulik utvikling i de ulike bestandene.

Den årlige mengden vinterregn har vært betydelig høyere ved den meteorologiske stasjonen i Ny-Ålesund på Brøggerhalvøya enn ved Svalbard lufthavn i Adventdalen. 

Dette fører til hyppigere og mer intense isingsepisoder. 

Slik måler de klimaeffektene

Samtidig har økningen i sommertemperatur vært større ved Svalbard lufthavn enn i Ny-Ålesund hvor somrene også er kaldere.

Vintre med mye regn har en negativ effekt på bestandene. Varme somre gir økt plantevekst og dermed bedre næringstilgang. 

Den samlede effekten på bestanden vil avhenge av styrkeforholdet mellom disse klimaeffektene, forklarer forskeren.

– Vi har vist at de lokale forskjellene i vær og klima bidrar til å forklare sprikende trender mellom overvåkede bestander. Vi ser ikke den samme positive trenden i bestanden på Brøggerhalvøya som i Adventdalen, sier Pedersen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  I år var det svært lite havis å forske på i denne fjorden

• 

  Ny, stor oversikt over Polhavets minste organismer

• 

  Mildvær setter viktig forskning på vent

• 

  Grønlandshvaler kopierer paringssang fra storkobbe

• 

  Ny studie: Nesten ingen fisk i Polhavet nord for 82°N

• 

  Ny metode kan forutsi hvor tareskog kan vokse

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER