Allerede nå forbereder disse plantene neste vår

Under et par visne løv skimter du noe blått. En blomst strekker seg mot lyset med en besluttsomhet man godt kan misunne.

De driver ikke med prokrastinering, blomstene. De kommer når tiden er inne, og nå er de her. 

De har egentlig aldri vært borte. Blomstene har bare ikke vært oppe over jordoverflaten.

– Mange vårplanter klargjør våren allerede året før. I løpet av sommeren og høsten samler de inn næring i stengler og knoller som ligger godt gjemt under jorden. Og så skyter de eksplosiv fart og blomstrer og setter frø i løpet av noen uker, sier Malene Østreng Nygård.

Hun er botaniker ved Universitetet i Agders Naturmuseum og botaniske hage. Hun vet en del om hva plantene driver med, enten det er over eller under bakken.

– Blomsterknoppen til hvitveis og blåveis ligger sammenfoldet under bakken og bare venter på lys og passelig varme om våren, sier hun.

Anlegget til blomsten ligger i skjul et halvt års tid, nesten som en hemmelig gave. Den åpnes først om våren.

Smart å være tidlig ute

I år kom våren sent til Kristiansand. I april var det bare fire–fem grader på dagtid, og blomstene holdt igjen.

Men nå er de ute, etter å ha ha fulgt den samme prosedyren som i fjor og året før der og hvert eneste år: vokse frem og sette frø før trærne setter blad.

– Grunnen til at blåveis, hvitveis og vårkål presser seg frem allerede i mars og april, og noen ganger så tidlig som februar, handler om å overleve. Det gjelder å komme ut mens det fortsatt er sol på skogbunnen, sier Nygård.

Trærne vil nemlig snart ta over. Når bjørk og hassel og ask og lønn spretter ut sine blader, legger de skygge over alt som vokser langs bakken. Da er det for sent for blomstene. De må ha rukket å blomstre, lokke til seg humler, fluer og andre insekter og sette frø mens det ennå er lys nok på skogbunnen.

– Ting må skje i riktig rekkefølge i naturen for at alle skapninger skal komme til sin rett. Derfor er det viktig at trærne venter med bladene, sier Nygård.

Blåveisen er kravstor og seig

Blåveisen er den mest kresne av de tre. Den vokser ikke hvor som helst – den krever kalkrik jord. Til gjengjeld er den en veteran.

– En og samme tue kan bli opptil 60 år gammel, og den dukker opp på samme sted år etter år, sier Nygård.

Mauren spiller en hovedrolle

Spredningen skjer ved hjelp av maur. Hvert frø har en liten oljesekk som vedheng. Den oljen er snadder for den røde skogsmauren. Den spiser oljen og legger frøet fra seg et annet sted. Slik hjelper skogsmauren å spre blåveis i terrenget.

Blåveisen blomstrer bare noen få uker. Den vokser i en rund og kompakt tue som er lett å kjenne igjen i terrenget. Den står gjerne i mørk og kalkrik jord mellom vissent løv fra i fjor og lyser opp skogbunnen med sin blåfarge.

– Blåveisen har egne mørkegrønne blader som overvintrer under snøen. Det gjør at den kan drive fotosyntese og lage næring så snart snøen er borte, sier Nygård.

Hvitveisen vokser bortover

Hvitveisen er annerledes. Der blåveisen vokser i tuer, brer hvitveisen seg utover i tepper. Den danner store, hvite felt av blomster.

Men det du tror er hundrevis av blomster, er faktisk bare én enkelt plante, ett individ.

– Under bakken strekker det seg en horisontal stengel, bare fem–ti centimeter ned i jorda. Den vokser ikke nedover, men bortover. De mange hvitveisene du ser over bakken, tilhører denne éne stengelen, sier Nygård.

Den underjordiske stengelen fordeler næring til alle blomstene i feltet.

Bia og blomsten

Hvitveisstengelen lever hele året og lagrer næring gjennom sommeren og høsten. Om vinteren går den i dvale. Straks snøen smelter og temperaturen stiger, er blomstene på stengelen klare til å skyte ut nesten umiddelbart.

– Næringen som er lagret i stengelen, brukes til å danne mange blomster og blader som den raskt skyter opp av bakken, sier Nygård.

Blomsten på hvitveisen er formet som en liten parabol som samler sollys. Den snur seg etter solen gjennom dagen. Den store parabolen er en åpen invitasjon til alle humler, fluer og insekter som vil komme til hvitveisen og spise blomsterstøv, altså pollen.

Blomsterstøvet spres når insektet besøker neste blomst. Etter overføringen av pollen til arret, vokser pollenet inn til eggcellen i blomstens indre der befruktningen skjer. Den befruktede blomsten omdannes til frukter med frø. Hos hvitveisen ser dette ut som en piggete ball i toppen av blomsterstilken.

– Bestøvning skjer utilsiktet fra insektenes side. De er egentlig bare ute etter mat, og underveis får de pollen festet til kroppen som overføres når de besøker neste matfat, sier botanikeren.

Spiller på lag med den røde skogsmauren

Når frøet er modent, bøyer stilken seg mot bakken og slipper det ned. Der tar skogsmauren over og frakter frøet videre.

I frøet ligger skissen til en ny blomst, som André Bjerke skrev en gang.

– Også hvitveisen lokker skogsmauren med olje. Den godbiten lokker mauren til å ta med seg frøet, spise oljen og etterlate frøet et annet sted. Hvitveisen har ikke en egen oljepose, men selve overflaten av frøet inneholder olje som mauren spiser, sier botanikeren.

Hun understreker at det beste er om mauren kommer seg ut av hvitveisfeltet før den spiser og etterlater frøet.

– Hvis frøet lander i morblomstens felt, vil det konkurrere med hvitveisen som allerede er etablert, og den kampen taper gjerne det nye frøet, sier Nygård.

Vårkålen kloner seg selv

Vårkålen har en annen strategi for å spre seg, forklarer Nygård. Den klarer ikke å lage levedyktige frø. Sommeren i Norge er rett og slett for kort og kjølig til at frøene rekker å modne.

– I stedet danner planten små yngleknopper i bladhjørnene sine. Yngleknopp er en slags vorte, som lett faller av. De løsner, faller ned på bakken og slår rot som nye, selvstendige planter, sier Nygård.

Resultatet er store felt av vårkål som har klonet seg selv, der alle plantene er genetisk identiske. De gule blomstene er rike både på pollen og nektar for sultne humler som er i ferd med å starte en ny vårsesong.

Åpen buffet for humler og andre insekter

– Alle de tre blomstene våre klarer seg godt fordi det spiller på lag med omgivelsene. De gir mat til insektene og får hjelp til å frakte pollen mellom blomstene tilbake. Det er nødvendig for dannelsen av frø og nye planter, sier Nygård.

De tidlige pollinatorene – humler, bier, blomsterfluer og biller – er helt avhengige av at noe blomstrer allerede i mars og april.

Humledronningene våkner av sin vinterdvale rundt samme tiden som de første vårblomstene kommer. Da trenger de nektar eller pollen for å overleve og starte nye kolonier.

Uten de tidlige blomstene, ingen humler. Uten humler, ingen bestøvning. Uten bestøvning, ingen nye blomster.

– Blomstene mater insektene så de kan yngle og komme tilbake og bestøve blomstene også til neste år, sier Nygård.

Blomstene drømmer neppe. De tenker ikke fremover. Men de forbereder seg til neste år. De er allerede i rute.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Forsker lot plenen bli blomstereng – oppdaget flere nye arter

• 

  Barn som spiser usunn snacks er mer urolige. ­– Vi er nødt til å snakke mer om det, sier professor

• 

  Dette kan avgjere norsk VM-suksess

• 

  Anbefaling fra idrettsprofessor til alle som like å løpe: – Stol mer på eget hode

• 

  Dei som er redde for å bli avviste, jagar meir etter sosial status

• 

  – En far sa til sønnen sin at han håpet han ville velge sølibat, slik at de kunne sees igjen i himmelen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER