Er det farlig å ha impregnerte materialer rundt grønnsakshagen?

Mange bygger stilrene kasser av trykkimpregnert treverk rundt grønnsakshagene, som snart bugner av alt fra rotgrønnsaker til friske urter.

Eller så anlegger vi en produktiv grønnsakshage i tilknytning til plattingen som er bygget av trykkimpregnerte materialer som vil holde seg solide i flere tiår.

I 2024 kjøpte nordmenn 117.000 kubikkmeter med impregnerte terrassebord, ifølge treteknisk.no. Spørsmålet er om stoffene i materialene lekker ut i jorda og til slutt havner i kroppen vår. Eller kan de på andre måter påvirke jordkvaliteten negativt?

Vi spør en forsker for deg!

Har du et spørsmål du gjerne skulle ha stilt en forsker? Send det til oss på epost@forskning.no. Vi velger ut de beste spørsmålene og får ekspertene til å svare. Blir ditt spørsmål til en artikkel, får du tilsendt en forskning.no-kopp eller et forskning.no-handlenett – etter eget valg.

Ikke umiddelbart bekymret

Erlend Grenager Sørmo er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har forsket på forurensning og miljøgifter i jord. Han forteller at hovedingrediensen i moderne trykkimpregnerte materialer er kobber.

– Kobber er ikke spesielt giftig for folk i mindre mengder, så det er ikke noe jeg umiddelbart er bekymret for, sier Sørmo.

Det gjelder den moderne typen trykkimpregnerte materialer. I eldre materialer finnes – eller fantes - flere giftige stoffer. Blant disse stoffene som ble forbudt i 2002, finnes det stoffer som lettere kan spre seg over avstander.

En viktig årsak til at den gamle typen impregnering ble forbudt, var at den inneholdt arsen, sier Sørmo.

– Den sprer seg lettere og er mer giftig for mennesker, sier Sørmo.

Tynnes fort ut i jorda

Det finnes fortsatt mange verandaer, plattinger og kanskje også grønnsaksbed som er bygget før 2002.

– I gamle verandaer har det som kan lekke ut, trolig lekket ut allerede. Man ser i studier at det meste typisk lekker ut i starten og at det avtar over tid.

Arsen finnes faktisk i jorda som et naturlig grunnstoff. Sørmo tviler på at det er mulig å spore betydelig større mengder rundt en gammel veranda.

– Om det lekker ut en del, vil det tynnes ut i jorda ganske raskt. Det er snakk om små mengder i den store sammenhengen, så jeg ville ikke vært bekymret.

Fester seg til jord – sprer seg lite

Sørmo tok en kikk på noe av faglitteraturen på nyere trykkimpregnerte materialer. Han finner at selv om materialene lekker litt kobber, vil kobberet i stor grad holde seg i den nærmeste jorda og ikke spre seg noe særlig. Det kommer av at kobber ikke løser seg lett opp i vann.

– De holder seg lettere fast på jordpartikler enn å bli med vannet i jorda, forklarer Sørmo.

Man er mer bekymret for kobber i vann, forteller Sørmo. Noen vannlevende dyr tåler nemlig kobber dårlig.

– Arsen sprer seg lettere. Det kunne potensielt vært en større fare, men man har gått over til kobber fordi det er tryggere.

Forurenset jord kan byttes ut

Sørmo har jobbet med fjerning av miljøgifter fra jord, blant annet ved hjelp av biokull. Tanken er at noen tungmetaller binder seg godt til biokullet og fjernes fra jorda på den måten. 

Slike tiltak kan være aktuelle i nærheten av forurensende industri, men Sørmo tror det finnes enklere løsninger for private hager.

– Hvis du har så forurenset jord, ville jeg nok vurdert å bytte ut jorda, sier Sørmo.

Hvis du er i tvil om jorda i hagen din, koster det ikke altfor mye å få den testet hos et kommersielt laboratorium, sier Sørmo.

Det er spesielt i bynære områder at jorda er utsatt for forurensning med tungmetaller, forteller han.

– Alt innenfor ring 2 i Oslo forventes å være lett til moderat forurenset, sier Sørmo. 

Trafikken er nemlig en stor kilde til tungmetaller i bakken. Det kan komme fra dekk eller drivstoff.

Sørmo minner om at en platting ikke er så mye i den store sammenhengen. 

– Utfordring hvis du sager eller borer

Erik Larnøy er seniorforsker i Nibio og jobber blant annet med med å utvikle nye og miljøvennlige impregneringer for treverk. Han er også medeier av selskapet CIOL AS, som markedsfører furumaterialer med en ny type impregnering.

Larnøy er heller ikke spesielt bekymret for dem som dyrker grønnsakene sine mellom impregnerte materialer av typen som er på markedet i dag.

Tidligere var det en kombinasjon av krom, kobber og arsenikk i de trykkimpregnerte materialene, forteller Larnøy.

Er det fare for at gamle materialer kan ha påvirket jorda rundt i lang tid?

– Jeg vil ikke tro det. Det er veldig lenge siden disse var i salg, så dette har nok lekket ut allerede, sier Larnøy.

Larnøy understreker at han ikke har forsket direkte på det.

– Men sunn fornuft tilsier at dette er ingen utfordring lenger. Utfordringen er hvis du begynner å sage, bore eller høvle av med slipemaskinen, og du får disse stoffene ned i jorda.

Tomater spiser lite kobber

I dag er det mindre giftige stoffer som brukes. De inneholder en blanding av kobber, bor, propiconazole og tebukonazol. Alle skal virke mot sopp som angriper treverket. 

Ulempen med de nye er at de lekker ut noe mer kobber enn de gamle gjorde, sier Larnøy.

– Men det er absolutt færre typer tungmetaller i nyere trykkimpregnerte materialer. I første fase, hvor de er klissvåte, kan de lekke ut mer. Men tidligere forskning fra forsøk i USA viser at lite kobber blir tatt opp av tomater og agurker.

Larnøy sier det uansett er en god forsikring å legge knotteplast mellom jord og treverk.

– Det forhindrer enhver form for utlekking, og treverket vil holde mye lenger.

Hvor skal vi kaste de gamle terrassebordene?

Larnøy har også samarbeidet med renovasjonsselskapet Ragn-Sells i et forskningsprosjekt for å se hvordan gamle terrassebord kan gjenbrukes.

Utfordringen er at det er praktisk talt umulig å se forskjell på den gamle og den nye typen impregnert treverk.

Den gamle typen er heller ikke lov å selge eller gi bort. 

Resultatet er at alt går som farlig avfall, med mindre gjenvinningsstasjonen har dyrt utstyr som gjør det mulig å finne ut hva som er hva.

– Jeg og en kollega har en plan og en drøm om et forskningsprosjekt om enkelt å kunne skille fra hverandre disse ved hjelp av en spray eller en hurtigtest, sier Larnøy.

LES OGSÅ

Slik fikk nordmenn plen og utemøbler

Er det farlig å spise mat som er dyrket rett ved veien?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på