Mye motgang i livet kan gjøre oss gamle før tiden

Barndomstraumer kan få konsekvenser både for vår psykiske og fysiske helse.

Det har forskning lenge vist. 

Nå viser en ny studie at om du har hatt belastninger både tidlig og senere i livet, får det særlig negative utslag på helsa. 

– De som både har opplevd motgang som barn og som voksne, hadde tydeligst tegn på raskere klinisk og biologisk aldring. Dette sammenliknet med dem som bare opplevde det i én periode i livet, sier Monica Aas til forskning.no. 

Den norske forskeren er hovedforfatteren av studien fra Kings College London. 

Sammen med kolleger har hun undersøkt nærmere 154.000 personer som har svart på spørsmål om helse og livshendelser og i tillegg gitt blodprøver til UK Biobank. Dette er verdens største helseregister for forskning.

Mishandling ga størst utslag

Forskerne har sett på personer som har opplevd fysisk, psykisk og emosjonell mishandling. 

De har også undersøkt dem som har opplevd omsorgssvikt og økonomiske problemer.

Totalt rapporterte 27 prosent at de hadde opplevd ting i livet som hadde vært en stor belastning for dem. 

– Studien vår viser at mishandling var sterkest knyttet til tidligere aldring, sterkere enn omsorgssvikt, sier Aas. 

Flere mål på aldring

Forskerne brukte flere ulike mål for å undersøke aldring.

Blant annet målte de telomerlengde i blodprøver. Telomerer er beskyttende «hetter» på endene av kromosomene som blir kortere med alderen. De kan derfor gi forskerne et bilde av en persons biologiske alder.

De målte også metabolsk alder ved å analysere små molekyler i blodet. Det kan blant annet si noe om betennelse og uheldige fettstoffer i kroppen. 

I tillegg så de på skrøpelighet og gripestyrke, som begge kan si noe om aldring. 

– Ved å bruke flere ulike mål, kunne vi teste hvor robuste funnene våre er. Når vi finner sammenhenger på tvers av ulike markører, styrker det resultatene våre, sier Aas. 

Skrøpelighet slår sterkest ut

Det tydeligste funnet i studien er knyttet til skrøpelighet. 

– Jo flere negative livshendelser en person har hatt, desto større er sannsynligheten for at vedkommende er skrøpelig, forteller forskeren. 

Telomerer har fått mye oppmerksomhet som mål på biologisk aldring. De slår derimot ikke så sterkt ut i studien. Forskerne mener at det kan henge sammen med at målemetodene fortsatt er under utvikling. 

Traumer og kroppen 

Tidligere forskning har vist at personer med vanskelig økonomi, lav sosiøkonomisk status og lite utdanning har kortere levealder på gruppenivå. Disse faktorene kan muligens også øke sannsynligheten for å bli utsatt for negative livshendelser.

Forskerne har derfor kontrollert for en rekke faktorer, blant annet alder, utdanning, etnisitet og sosioøkonomisk status.

– Selv etter dette ser vi at traumer i seg selv er assosiert med økt biologisk aldring, sier Aas.

Det virker altså som at selve opplevelsene av vold, overgrep og omsorgssvikt «setter seg i kroppen» rent biologisk. 

– Et spennende bidrag til forskningen

At belastninger tidlig i livet kan få konsekvenser for psykisk og fysisk helse i voksenlivet, er allerede godt etablert i forskningen, sier Solveig Klæbo Reitan. 

Hun er professor og leder forskningsgruppen for biologisk psykiatri ved NTNU. 

Reitan mener at studien er et spennende bidrag, men at den også har noen begrensninger. Utvalget kan være noe skjevt, sier hun. 

– UK Biobank består av personer som har overskudd til å frivillig delta i en befolkningsundersøkelse. 

De kan derfor være friskere og mer ressurssterke enn folk ellers. Det kan påvirke hvor mye resultatene kan generaliseres, mener hun. 

Traumer er vidt definert

Reitan synes også at traumer er definert veldig bredt i studien, alt fra opplevelser av å ikke føle seg elsket til seksuelle overgrep og fysisk vold. 

Det gjør at resultatene ikke bare handler om de mest alvorlige traumene, noe de tar høyde for i enkelte analyser, sier hun.

– Hva folk selv rapporterer av uheldige barndomsopplevelser, er påvirket av hvordan man spør, hva det er fokus på i samfunnet og ikke minst hvordan de har det nå. Vi har en tendens til å huske vår barndom og ungdom som positiv uten traumer når vi har det bra, og som vond når vi har det dårlig. 

Derfor kan ikke denne studien si noe om årsakssammenheng, mener hun.

Savner flere markører

Reitan mener også at flere av forskernes målemetoder har svakheter, for eksempel studien av flere små molekyler i kroppen. 

– Dette kan påvirkes av blant annet kosthold, livsstil og medisiner. Det samme gjelder gripestyrke og skrøpelighet, som påvirkes av aktivtitesnivå. 

Hun savner dessuten at forskerne trekker inn flere mål, som betennelser og epigenetikk, som tidligere forskning har dokumentert er forbundet med en uheldig barndom. 

Hvorfor setter traumer seg i kroppen?

Aas sier at forskerne fortsatt ikke vet helt hvorfor traumer kan sette seg i kroppen og gi dårligere fysisk helse. 

– Sannsynligvis handler det handler om et samspill mellom genetikk, immunsystemet og kroppens stressrespons, sier Monica Aas.

Hun forteller at dette forskes det nå videre på i hennes forskergruppe ved King’s College.

– Hvis vi kan dokumentere disse konsekvensene, kan det forhåpentligvis bidra til økt oppmerksomhet både i helsevesenet og i samfunnet generelt. 

Livsstil kan hjelpe

For de som har hatt det tøft i barndom og i voksenliv, er likevel ikke alt håp ute. 

Det å ha en sunn livsstil gjennom livet er viktig, mener Aas. 

– Vi vet fra annen forskning at regelmessig trening, sunt kosthold og sosialt liv kan forebygge biologisk aldring og skrøpelighet. 

– Det tyder på at livsstil muligens kan dempe negative effekter av traumer. Men dette trenger vi mer forskning på. 

Kilde: 

Monica Aas m.fl: Adverse events in both childhood and adulthood are associated with molecular, clinical and functional markers of ageing, BMC Medicine, april 2026 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev