I juli 2024 ble Bø i Telemark rammet av styrtregn som kom overraskende på.
Det kom rundt 80 millimeter regn på en dag, noe som førte til flom og skader på to campingplasser, bolighus og veier. 350 mennesker ble evakuert.
Den samme hendelsen ville blitt enda mer alvorlig i et to grader varmere klima.
Det viser en studie gjort av forskere ved CICERO Senter for klimaforskning.
80 millimeter på en time
Om det var to grader varmere, ville ekstremregnet i Bø dekket et nesten tre ganger så stort område.
– Det betyr at et flere ville blitt rammet, sier Iris Mužić, som har vært med på den nye studien.
Hun er forsker ved CICERO.
Regnet ville også fått høyere intensitet.
– Den totale mengden regn i Bø var rundt 80 millimeter. I et to grader varmere klima, kunne deler av området i perioder fått over 80 millimeter i timen.
Skadeomfanget ville trolig blitt høyere, spesielt siden ekstremværet kom uten forvarsel, sier Mužić.
– Et av hovedfunnene i studien er at nedbørs-ekstremene av kortest varighet, regn per time og minutt, intensiverer sterkere med global oppvarming, sier Iris Mužić.(Foto: Privat)
Ekstremvær i et varmere klima
Forskerne har sett på tre ekstremværhendelser i Sør-Norge de siste årene: Styrtregnet i Bø i 2024, ekstremværet Hans i 2023 og Gyda i 2022.
Ved hjelp av klimamodellering har de undersøkt hvordan disse hendelsene hadde artet seg dersom gjennomsnittstemperaturen var to eller fire grader varmere enn i dag.
– Vi ville fokusere på Sør-Norge siden denne regionen har de høyeste nedbørsintensitetene, og det er ventet videre økning i fremtiden.
Dette har betydning for samfunnssikkerhet, da styrtregn gir risiko for skred, flom og skader på byggverk, sier Mužić.
– Vi ville bygge bro mellom klimafysikk og samfunnsberedskap, sier Mužić.
Noe som er nytt ved studien, er at metoden forskerne har brukt lar dem se på intensiteten til regnværet ned til per minutt.
Annonse
Tabellen viser tilnærmede resultater i den nye studien for: økning i total nedbør og maks-nedbør per time og minutt per grad med global oppvarming.(Tabell: Data er gitt av Iris Mužić)
Hans herjet på Østlandet
Hans rammet deler av Sør-Norge i august 2023. Store nedbørsmengder førte til flom, skred og oversvømmelser, og kostbare skader på infrastruktur og eiendom. Innlandet og Viken ble særlig påvirket.
En hendelse som Hans er den av de tre forskerne tror vil hende sjeldnest. Uværet ble til på en uvanlig måte, sier Mužić.
– Saktegående værsystemer kom fra sørøst. Normalt kommer de fra vest i Norge. Det var et vedvarende værsystem som førte til mye flom.
Den nye studien viser likevel at Hans ville blitt mer voldsom i et to grader varmere klima. Den totale mengden nedbør hadde blitt rundt 18 prosent høyere.
Studien viser at alle de tre ekstremværhendelsene ville ha økt i utbredelse, sier Mužić.
Ekstremværet Gyda ville blitt 4,5 ganger større.
Gyda førte med seg mye regn over Trøndelag og Møre og Romsdal vinteren 2022. I løpet av kort tid kom det mellom 80 og 174 millimeter regn flere steder, noe som førte til flom- og vannskader.
I et to grader varmere klima ville styrtregnet blitt kraftigere: I løpet av timen med mest regn ville det kommet 20 prosent mer nedbør. Den maksimale nedbørsmengden per minutt hadde økt med rundt 42 prosent.
– Et av hovedfunnene i studien er at nedbørs-ekstremene av kortest varighet, regn per time og minutt, intensiverer sterkere med global oppvarming, sier Mužić.
Når en planlegger infrastruktur for fremtiden, er det viktig å være klar over hvordan fremtidens ekstremvær kan bli.
Annonse
– Avløpssystem, broer, veier og flomvern bør designes på en måte som gjør at de kan holde kraftigere regn som kommer på kortere tidsrom.
Øker mer enn lærebok-fysikken tilsier
– Global oppvarming endrer planetens energibalanse. Det øker atmosfærens kapasitet til å holde på fuktighet, sier Iris Mužić.
Dette fører til at den totale mengden nedbør i verden øker med en til tre prosent per grad oppvarming, forklarer hun.
Det skjer også en annen endring: Det kommer mer regn på kortere tidsrom. På de mest regnfulle dagene vil nedbøren i gjennomsnitt øke med sju prosent på grunn av at luften kan holde på mer vann. Dette kan forklares med en ligning kalt Clausius–Clapeyron.
Den nye studien viser at intensiteten på kortvarig, ekstrem nedbør kan øke langt mer enn sju prosent per grad, slik lærebok-fysikken sier, forklarer Mužić.
Dette drives av andre atmosfæriske prosesser enn bare luftas evne til å holde på vanndamp, som konveksjon og sterkere vertikale luftbevegelser, sier hun.
Nedbøren i Norge øker, særlig byger med høy nedbørintensitet over ganske korte tidsrom, sa Karianne Ødemark, klimaforsker ved Meteorologisk institutt i en tidligere artikkel på forskning.no.
– Vi har sett over en lengre tidsperiode at korttidsnedbøren øker. Det er også i tråd med hva anerkjente klimamodeller forutsier. Når temperaturen i atmosfæren øker, kan skyene holde på mer fuktighet. Slik er det mer vann tilgjengelig når det først regner, sa hun.
Kostnader forårsaket av naturskade har doblet seg de siste tjue årene, ifølge artikkelen. En årsak er mer ekstremnedbør.
Bedriften Skybrudd gjør beregninger av risikoen for styrtregn og skader fra ekstremvær for kommuner.
Annonse
Det er ikke alle steder det lønner seg å kjøre fullt ut med forebygging.
– Jeg tror faktisk at noe av det viktigste med slike beregninger er at de kan bidra til at vi ikke gjør mer enn nødvendig, sa Anders Selstrøm Moe i Skybrudd.
