Siden James Webb-teleskopet begynte å ta bilder, har det sett tilbake på universets første par hundre millioner år med historie.
Det er nettopp det teleskopet er laget for – se så langt tilbake i universets historie som mulig.
Noe av det forskere som bruker teleskopet har oppdaget, er såkalte Little Red Dots (LRD) - røde, veldig fjerne og kompakte objekter.
De kan være ekstremt massive – mange titalls millioner ganger så massive som vår egen sol.
Det er funnet flere hundre av dem. Hva de røde flekkene er for noe, er et åpent spørsmål i astronomi.
De passer ikke tydelig inn i noen kategori, og mange forskjellige hypoteser og ideer kastes rundt. Du kan lese mer om noe av dette på forskning.no.
De er ekstremt langt unna. De fleste stammer fra en periode på flere hundre millioner år, som starter rundt 600 millioner år etter Big Bang. Universet er rundt 13,7 milliarder år gammelt.
Nå har en forskergruppe gjort presise målinger av en av disse LRD-ene. Den er fra rundt 700 millioner år etter Big Bang og den er kraftig forstørret gjennom en gravitasjonslinse. Lyset blir altså bøyd og tøyd gjennom gravitasjonsfelt.
Det gjør det mulig å undersøke LRD-en med større oppløsning, kun ved flaks.
Likevel er dette helt på grensen av hva James Webb-teleskopet klarer å måle, forteller Håkon Dahle til forskning.no.
Han er astronom og har jobbet mye med dette teleskopet. Dahle har sett på den nye studien, som er publisert i Nature.
Og etter å ha undersøkt hva denne lille røde flekken er for noe, argumenterer de med at det kan være et digert sort hull som stammer fra like etter Big Bang.
Dahle er usikker på den ideen, men det skal vi komme tilbake til.
Illustrasjonsbilde av et supermassivt sort hull. Ingen vet hvordan det sorte hullet omtalt i saken ser ut.(Illustrasjon: SquareMotion/Shutterstock/NTB)
Et uvanlig sort hull?
Forskerne bak den nye studien argumenterer med at dette er et supermassivt sort hull. Det har massen til hele 50 millioner ganger vår egen sol.
Forskerne har målt stråling fra materien som går rundt og rundt det sorte hullet med fryktelig fart.
Astronomene argumenterer med at dette er en slags tidlig galakse. Mange stjerner roterer rundt det sorte hullet, men her er svært mye av massen i galaksen i det sorte hullet.
Annonse
Håkon Dahle sier at dette er uvanlig.
– I dag ville du kanskje forventet at rundt en tusendel av massen var i det sorte hullet i midten.
– Her utgjør det sorte hullet minst halvparten av den totale massen.
Det sorte hullet kan ha svelget all denne massen – fort.
Forskerne argumenterer for at dette sorte hullet kan ha blitt dannet i sekundet etter Universets begynnelse, i Big Bang, forteller Dahle.
Hvis dette stemmer, så har dette sorte hullet vokst veldig fort i tiden som fulgte etter Big Bang, omtrent så fort som det er mulig for et sort hull å vokse, sier Håkon Dahle.
Dette er en egen type, teoretiske sorte hull som kalles Primordial Black Holes – altså ur-sorte hull som oppsto før de første stjernene.
Nå blir sorte hull til ved at svært massive stjerner eksploderer og kollapser, men det kan ha vært annerledes i det tidlige universet. Les mer om dette på forskning.no.
Det er en teoretisk mulighet for at dette er et slikt ur-sort hull, argumenterer forskerne.
Et eksempel på en aktiv galaksekjerne i midten av galaksen NGC 7469. Her er det et digert supermassivt sort hull som sender ut kraftig stråling. avbildet av James Webb.(Foto: ESA/Webb, NASA & CSA, L. Armus, A. S. Evans)
En sort hull-gigakollisjon?
Men Dahle mener at det for tidlig å si at dette er et sort hull fra universets første tider.
Det finnes andre forklaringer, ifølge Dahle.
Annonse
Han nevner at hele systemet kan være resultatet av en kollisjon mellom flere tidlige galakser hvor et digert sort hull med omkringliggende stjerner ble kastet ut av kollisjonen.
Det er mange muligheter, og Dahle tror det samme gjelder tolkningen av de røde flekkene.
Jo mer de undersøkes, jo mer viser de seg å være forskjellige objekter med ulike egenskaper, ifølge Dahle. Noen tolkes for eksempel til å være eksotiske objekter kalt sorte hull-stjerner, som du kan lese mer om på forskning.no.
Han forteller at han også er midt i arbeidet med å undersøke to av disse LRD-objektene som er forstørret opp av gravitasjonslinse.
Dermed kommer vi til å få flere resultater om hva disse LRD-ene er for noe i framtiden.
Referanse:
Ignas Juodžbalis mfl: A direct black-hole mass measurement in a little red dot at high redshift. Nature, 2026. DOI: https://doi.org/10.1038/s41586-026-10579-4
