– Dagens husdyrhold står overfor to utfordringer. Det må bli mer produktivt. Samtidig må husdyrproduksjon bli mer bærekraftig, sier Prabhat Khanal.

Khanal er forsker ved Nord universitet i Steinkjer. Han leder et forskningsprosjekt om å bruke insekter og andre lite utnyttede ressurser som alternative proteinkilder i dyrefôr.

– Vi ser på nye eller ukonvensjonelle råstoffer, som kan brukes til kommersielle produkter. Dette er et internasjonalt samarbeid, sier Khanal. 

Forskningen omfatter både bruk av makroalger som tang og tare direkte i dyrefôr.  Insekter som melbiller og sorte soldatfluer blir testet som ingredienser til fôr til svin og kylling. 

Nå har forskerne ved Nord universitet gått et skritt lenger og testet tare som mat for insektlarvene.

Verden trenger mer dyrefôr

I Norge er det tillatt å drive oppdrett av insekter som melbiller, sirisser, silkeorm, husflue og svart soldatflue for produksjon av dyrefôr. 

I praksis er produksjonen og bruken av slikt fôr i landbruket ganske begrenset.

Linggawastu Syahrulawal er opprinnelig fra Indonesia, men har kommet til Norge og Steinkjer for å ta doktorgrad på insekter som dyrefôr. Han har sett nærmere på hvordan melbille-larver kan bli enda mer effektivt dyrefôr ved å la larvene spise sukkertare. 

– Antallet mennesker på jorden vokser. Vi må produsere mer mat og vi trenger mer dyrefôr. I dag bruker vi soyamel og fisk som importeres i store mengder. Vi trenger mer bærekraftige alternativer, sier Syahrulawal.

Spiser avfall fra jordbruket

Det fine med insektlarver er at de kan fores på det som blir igjen når bonden har høstet kornåkrene sine. 

– Larvene til melbiller kan fores med organisk restavfall fra landbruket, som kli. Fordelen med melbiller er at de gjør slikt organisk avfall om til høyverdig fôr. Det er som å gå fra å spise knekkebrød til å spise luksusmat. 

Tar man i bruk insekter i dyrefôret, kan man dermed slå to fluer i en smekk. Ikke bare får man et proteinrikt og bærekraftig fôr. Man får også resirkulert det organiske avfallet. 

Trenger tilskudd av mineraler

– For insekter er det sånn at de blir det de spiser, sier Khanal. 

Og når insektlarvene lever på restråstoffer som kli og organisk avfall, risikerer de å få et underskudd på viktige mineraler i kosten. Et underskudd de bringer med seg videre når de selv skal bli mat for griser og kyllinger. 

– Siden næringsinnholdet i melbille-larvene avhenger av hva den spiser, betyr det at sammensetningen av fôret er viktig. Om man ønsker at larvene skal inneholde både mye proteiner og samtidig mye mineraler, kan man tilsette marine makroalger, sier Khanal.

Tang og tare er særlig rik på viktige mineraler.

– Det betyr at om du gir slike alger til insektlarver, vil de være i stand til å ta opp mineralene som er i algene. Det gjelder også jod, som folk i Norge får i seg for lite av, sier Khanal.

Fikk bedre tarmflora

Ved å tilsette sukkertare i fôret til melbillene, klarte Syahrulawal å øke innholdet av mineraler som fosfor, natrium, kalium, magnesium og jod i melbillelarvene.

Forskerne i Steinkjer gjorde forsøk der en gruppe larver fikk vanlig fôr basert på kli, en gruppe fikk kli med innslag av 25 prosent tare, og en gruppe fikk kli med 50 prosent tare. 

Resultatene viser at mineralnivået i larvene som fikk spise tare økte, uten at det gikk utover protein- og fettinnholdet.

Fôr tilsatt tare endret også sammensetningen av mikroorganismer i tarmen til larvene. Det ble flere «gode» bakterier av typen Lactobacillus og færre «dårlige» bakterier av typen Staphylococcus. 

– Vår studie indikerer at det å inkludere brunalger som fôringrediens for melormlarver kan være en effektiv strategi for å øke mineralinnholdet i larvene og samtidig påvirke sammensetningen av larvenes tarmmikrobiom på en gunstig måte – uten å redusere innholdet av protein og fett i larvene, sier Syahrulawal.

Åpner nye markeder

Tang og tare kan også inneholde høye nivåer av tungmetaller. Forsøkene til Syahrulawal viste at nivået av noen tungmetaller økte i larvene, men ikke utover det som blir ansett som trygge nivåer. 

Taren som ble brukt i forsøkene var i form av tørket tarepulver som forskerne fikk levert fra en lokal produsent i Lofoten. 

Prabhat sier det er viktig å se på hele verdikjeden når man skal utvikle nye foralternativer.

– Tareprodusenter trenger nye markeder for sine produkter. Bruk av tare som fortilskudd til insekter kan også bidra til å gjøre tareindustrien mer bærekraftig, sier Prabhat. 

Referanse:

Linggawastu Syahrulawal, Prabhat Khanal mfl.: Production of mineral-enriched yellow mealworm (Tenebrio molitor) larvae through a seaweed-based dietary manipulation. Journal of Insects as Food and Feed, 2025. Doi.org/10.1163/23524588-bja10237

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Tareskogene forsvinner dobbelt så fort som korallrevene. Slik kan de kanskje reddes

• 

  Første fagboka i Noreg skrive av fagfolk og personar med utviklingshemming

• 

  Universitetet til Kateryna har blitt bombet tre ganger: – Vi underviser videre

• 

  En kamp mot tørke, gull og gresshopper

• 

  Vi har 80 mil med tunneler: Sjølv etter reinsing kan tunnelvatn vere skadeleg

• 

  Forskere vil løse mysteriet om brugdene – møtte en annen hai i stedet

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER