Forskere ved Nord universitet har undersøkt effekten av at Bodø ble europeisk kulturhovedstad i 2024.
Kan kultur få unge til å bli i Nord-Norge? Og kan det få folk til å ville flytte til landsdelen?
Svaret er tydelig: Kultur kan ikke fungere som tiltak alene. Folk trenger også gode jobber og hus å bo i. Men kultur kan bidra til bolyst. Det kan få folk til å bli, slår forskerne fast.
Europeisk kulturhovedstad
Europeisk kulturhovedstad er byer i Europa som årlig utpekes av kulturministrene i EU til å markere Europas kulturelle enhet og egenart. Det skjer gjennom at det arrangeres ulike kulturtiltak i løpet av et år.
Bodø og Tartu (Estland) var utpekt som Europeisk kulturhovedstad i 2024.
Det haster
Forskningen var et premiss for at Bodø i sin tid fikk status som kulturhovedstad i 2024.
Arbeidet ble tildelt og utført av
forskere ved Handelshøgskolen, Nord universitet. Og nå er rapporten ute.
Forskningsleder Anatoli Bourmistrov ved Nord konkluderer med at rapporten er en tankevekker.
Professor Anatoli Bourmistrov har ledet arbeidet med rapporten.(Foto: Nord universitet)
Grunnen er at fra 2000 til 2021 mistet
Nord‑Norge rundt 16 prosent av sine barn og unge i alderen 0–18 år.
Den langvarige
nedgangen gjør det stadig vanskeligere for kommunene å opprettholde en
bærekraftig befolkningsbase. Og dermed det økonomiske grunnlaget de er
avhengige av.
– Færre unge innebærer lavere
skatteinntekter over tid. Små årskull gjør det dessuten krevende å opprettholde
barnehager, skoler og kulturtilbud. Dette skaper en negativ spiral, særlig i
distriktskommunene i Nordland, sier Bourmistrov.
Akkurat her ligger utfordringen – og den
mulige løsningen.
Kommunene må også sikre grunnleggende tjenester
I rapporten sier forskerne at kommunene må finne en balanse når de investerer i kultur for å skape tilhørighet og gjøre stedet mer attraktivt.
Samtidig må de sikre grunnleggende
velferdstjenester som barnehager, skoler og helse.
– Når kommuner planlegger kutt
i disse tjenestene – slik vi har sett tendenser til i Bodø – svekkes kulturens
potensial til å motvirke utflytting, sier Bourmistrov.
Han sier at kultur kan utfylle arbeidet med å redusere utflytting. Men kultur er ikke tilstrekkelig alene.
– Den kan bidra til å
stabilisere eller bremse negative demografiske trender, men den kan ikke alene snu
flere tiår med nedgang i befolkningen, sier professoren.
Kan satsingen få varige effekter?
Annonse
Kulturåret skapte aktivitet og engasjement. Ifølge forskningen risikerer likevel kulturelle satsinger å ha kun symbolsk verdi.
– Bodø2024 var ment å fungere som en
kraftfull katalysator for kulturell mobilisering, synlighet og engasjement i
Nordland. Hvorvidt dette
faktisk kan gi varige effekter avhenger av utviklingen etter 2024. Det er rapporten tydelig på. Eksempler kan være at folk blir boende, at bolyst styrkes og at nye arbeidsplasser skapes, sier professoren.
Han sier at kultur kan forsterke tilhørighet og identitet, men den kan ikke alene snu en
demografisk trend.
Varig endring krever at kulturpolitikken kobles til by‑ og
samfunnsutvikling. Blant annet innen jobbskaping, bolig, utdanning og robuste
velferdstjenester.
– Det er den politiske og
institusjonelle oppfølgingen etter 2024 som avgjør om Bodø2024 blir starten på
en ny utviklingsbane – eller bare et glimt av potensialet, sier professoren.
Anbefalinger til myndighetene
Da Bodø søkte om posisjonen som Europeisk kulturhovedstad, satte de seg mål om å bidra til kulturell, sosial og økonomisk omstilling i
Nordland.
Det skulle gjøres gjennom fem strategiske satsinger: ungdomsengasjement,
publikumsutvikling, kompetansebygging, byutvikling og ytringsfrihet.
Det lyktes
de altså bare delvis med.
Forskerne skriver at Bodø2024 skapte en betydelig kulturell
mobilisering og symbolsk verdi. Det har styrket både lokal stolthet og
internasjonal synlighet.
De skriver videre at varig omstilling imidlertid avhenger av god planlegging og stabile ressurser. Videre må resultatene bli integrert i langsiktige strategier for
arbeidsliv og byutvikling.
Ansvaret plasseres på lokale og regionale
myndigheter.
MONITOR2024 ble
etablert i 2020 som et prosjekt for å gjennomføre monitorering og evaluering av
Bodø2024 – Europeisk kulturhovedstad.
Prosjektets
hovedmål er å beskrive og forklare hvordan Bodø2024 har oppnådd både
kortsiktige og langsiktige effekter.
Evalueringen er basert på bruk av ulike
datakilder og metoder for å kartlegge endringer i Bodø og Nordland. Forskerne har også undersøkt om målene for kulturhovedstadsprosjektet blir nådd. Målene er fastsatt i
EU-kommisjonens rammeverk fra 2018.
Forskerne undersøker også: 1) Om Bodø2024 fører til endringer i kulturlivet. 2) Om dette har
positive effekter for befolkningen. 3) Om det bidrar til by- og regional utvikling.
MONITOR2024 har mottatt 12 millioner kroner i finansiering over 5 år. 6 millioner er bidrag fra Bodø2024.
Forskningen er utført av: Anatoli Bourmistrov (prosjektleder), Anastasiya
Henk, Oliver Henk, Alena Nelaeva, Veronika Vakulenko, Evgueni Vinogradov, Bjørn
Willy Åmo, Olga Iermolenko og Lars Kolvereid.
En referansegruppe har fulgt arbeidet.
Denne gruppen besto av Beatriz Garcia, Odd Henriksen, Martin Piber, Hilmar
Rommetvedt og Anna Margrethe Welle.
Professor Anatoli Bourmistrov, leder for MONITOR2024, er invitert til Advisory Board for det store EU-prosjektet «Science Comes to Town». Han har ansvar for monitorering og evaluering.
Høsten 2025 fikk MONITOR2024 i oppdrag fra rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet å evaluere ringvirkningene Nord universitet har skapt siden etableringen for 10 år siden.
Det skal utarbeides to delrapporter – med frist 30. april 2026.
