Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Kan kultur bremse ungdomsflukten fra Nord-Norge?
Hva skjedde da Bodø ble europeisk kulturhovedstad? Nå har forskerne svar.
Forskere ved Nord universitet har undersøkt effekten av at Bodø ble europeisk kulturhovedstad i 2024.
Kan kultur få unge til å bli i Nord-Norge? Og kan det få folk til å ville flytte til landsdelen?
Svaret er tydelig: Kultur kan ikke fungere som tiltak alene. Folk trenger også gode jobber og hus å bo i. Men kultur kan bidra til bolyst. Det kan få folk til å bli, slår forskerne fast.
Det haster
Forskningen var et premiss for at Bodø i sin tid fikk status som kulturhovedstad i 2024.
Arbeidet ble tildelt og utført av forskere ved Handelshøgskolen, Nord universitet. Og nå er rapporten ute.
Forskningsleder Anatoli Bourmistrov ved Nord konkluderer med at rapporten er en tankevekker.
Grunnen er at fra 2000 til 2021 mistet Nord‑Norge rundt 16 prosent av sine barn og unge i alderen 0–18 år.
Den langvarige nedgangen gjør det stadig vanskeligere for kommunene å opprettholde en bærekraftig befolkningsbase. Og dermed det økonomiske grunnlaget de er avhengige av.
– Færre unge innebærer lavere skatteinntekter over tid. Små årskull gjør det dessuten krevende å opprettholde barnehager, skoler og kulturtilbud. Dette skaper en negativ spiral, særlig i distriktskommunene i Nordland, sier Bourmistrov.
Akkurat her ligger utfordringen – og den mulige løsningen.
Kommunene må også sikre grunnleggende tjenester
I rapporten sier forskerne at kommunene må finne en balanse når de investerer i kultur for å skape tilhørighet og gjøre stedet mer attraktivt.
Samtidig må de sikre grunnleggende velferdstjenester som barnehager, skoler og helse.
– Når kommuner planlegger kutt i disse tjenestene – slik vi har sett tendenser til i Bodø – svekkes kulturens potensial til å motvirke utflytting, sier Bourmistrov.
Han sier at kultur kan utfylle arbeidet med å redusere utflytting. Men kultur er ikke tilstrekkelig alene.
– Den kan bidra til å stabilisere eller bremse negative demografiske trender, men den kan ikke alene snu flere tiår med nedgang i befolkningen, sier professoren.
Kan satsingen få varige effekter?
Annonse
Kulturåret skapte aktivitet og engasjement. Ifølge forskningen risikerer likevel kulturelle satsinger å ha kun symbolsk verdi.
– Bodø2024 var ment å fungere som en kraftfull katalysator for kulturell mobilisering, synlighet og engasjement i Nordland. Hvorvidt dette faktisk kan gi varige effekter avhenger av utviklingen etter 2024. Det er rapporten tydelig på. Eksempler kan være at folk blir boende, at bolyst styrkes og at nye arbeidsplasser skapes, sier professoren.
Han sier at kultur kan forsterke tilhørighet og identitet, men den kan ikke alene snu en demografisk trend.
Varig endring krever at kulturpolitikken kobles til by‑ og samfunnsutvikling. Blant annet innen jobbskaping, bolig, utdanning og robuste velferdstjenester.
– Det er den politiske og institusjonelle oppfølgingen etter 2024 som avgjør om Bodø2024 blir starten på en ny utviklingsbane – eller bare et glimt av potensialet, sier professoren.
Anbefalinger til myndighetene
Da Bodø søkte om posisjonen som Europeisk kulturhovedstad, satte de seg mål om å bidra til kulturell, sosial og økonomisk omstilling i Nordland.
Det skulle gjøres gjennom fem strategiske satsinger: ungdomsengasjement, publikumsutvikling, kompetansebygging, byutvikling og ytringsfrihet.
Det lyktes de altså bare delvis med.
Forskerne skriver at Bodø2024 skapte en betydelig kulturell mobilisering og symbolsk verdi. Det har styrket både lokal stolthet og internasjonal synlighet.
De skriver videre at varig omstilling imidlertid avhenger av god planlegging og stabile ressurser. Videre må resultatene bli integrert i langsiktige strategier for arbeidsliv og byutvikling.
Ansvaret plasseres på lokale og regionale myndigheter.
Annonse
Referanse:
Anatoli Bourmistrov (redaktør): CULTURE AS CATALYST. Assessing Bodø2024 European Capital of Culture (pdf). Forskningsrapport, Nord Universitet, 2025.
Les også disse sakene fra Nord universitet:
-
For Bruce og Svenne er identitet knytt til mykje meir enn seksualitet
-
Kan insekter og algeoljer i laksefôret erstatte bruk av importerte råvarer?
-
Verdsnyheit frå Nord universitet: Står bak unik bildebok på urfolksspråk
-
Konflikten boblet rett under overflaten
-
Førerløse skip kan løse bemanningskrisen
-
Slik kan insektlarver bli sunnere dyrefôr
