Annonse
Test deg selv: 10 fakta og myter om hoggorm
Hvor mye vet du egentlig om giftslangen vår?
Publisert
Om du mener påstanden stemmer, trykk på det grønne kortet. Mener du den er feil, trykk på det røde.
1. Hvert tredje hoggormbitt er ikke giftig
Riktig
Klikk for svar
Godt svar! Riktig!
Feil
Klikk for svar
Nei, det stemmer.
Påstanden stemmer, ifølge Folkehelseinstituttet.
Hoggormen vil helst ikke bruke giften sin, fordi det tar tid å fylle opp lageret igjen. Derfor biter den ofte uten å sprøyte ut gift. Det kalles tørrbitt, og de er helt ufarlige.
Hoggorm-forsker Dag Dolmen ved NTNU er ikke sikker på om det er akkurat 30 prosent tørre bitt.
– Det er derimot sikkert at noen hoggormbitt ikke er giftige, sier han.
Det skal litt til å bli bitt av en hoggorm. Den angriper ikke mennesker, men om den blir trengt opp i et hjørne, plukket opp eller tråkket på, vil den forsvare seg med å bite.
Derimot bruker den giften til å drepe mus, som er favorittmaten. Om det er lite mus ett år, spiser den gjerne frosker, firfisler og fuglunger.
2. Ungene er giftigere enn voksne hoggormer
Riktig
Klikk for svar
Nei, dette er en myte.
Feil
Klikk for svar
Godt svar! Påstanden er feil!
Nei, ungene har mye mindre gift enn de voksne.
– Det står mange steder at ungene ikke klarer å kontrollere hvor mye gift de skal bruke når de biter og at de derfor kan sprøyte ut for mye, men jeg vet ikke om det er sant, sier Dag Dolmen.
Ungene er derimot raskere i bevegelsene. Om du tar en hoggormunge i halen, kan den snu seg og bite deg i hånda. Det gjør sjelden en voksen hoggorm, men vær forsiktig, det kan hende den prøver, sier Dolmen.
3. Hvis du blir bitt, bør du suge ut giften
Riktig
Klikk for svar
Nei, dette er en myte.
Feil
Klikk for svar
Godt svar! Påstanden er feil!
Du har kanskje sett det på film? Person A blir bitt av en giftig slange. Person B suger giften ut av bittet og spytter den ut. Vips, er person A reddet.
Men å suge ut giften er ikke bra. Hjelperen kan få gift i munnen.
Dessuten sprer giften seg raskt i blodet, så det nytter ikke å suge ut det som er igjen rundt bittet. Du skal heller ikke klemme, kutte eller skjære rundt bittet.
I juli i fjor var Stine Charlotte Lunaas på vei hjem fra bading på Huk i Oslo.
– Jeg gikk på en liten sti. Da jeg bøyde meg ned for å knyte skoene, kjente jeg plutselig at noe beit meg i låret.
Annonse
Når hoggormen først biter, skjer det lynraskt - i en brøkdel av et sekund.
– Jeg så dessverre aldri hoggormen, forteller Lunaas.
Hun ble ikke dårlig, og med kjæreste som er lege, dro hun ikke på legevakta.
Rådet fra Folkehelseinstituttet for hoggormbitt er at du skal holde deg i ro og kontakte lege. Symptomer er smerte og at du blir rød og hoven rundt bittet. Noen reagerer kraftigere, med å kaste opp, magesmerter, hjertebank, sjokk eller at de besvimer.
4. Hoggormen bor på samme sted hele livet
Riktig
Klikk for svar
Godt svar! Riktig!
Feil
Klikk for svar
Nei, det stemmer.
Om vinteren går hoggormene i dvale under en steinrøys eller i et hull i jorda. Når de våkner, flytter de seg ikke langt - ofte bare et par hundre meter fra vinterboligen.
– Da vi radiomerket hoggormer, så vi at de holdt seg på samme sted. Den som hadde krøpet lengst, kom en kilometer av gårde, forteller Dolmen.
Hoggormen har gjerne et fast sted for dvalen og et fast sted med sol og skygge om sommeren.
Hannene våkner noen uker før hunnene. Da legger de seg i sola for å modne sædcellene og bli klare for paring.
5. Hoggormene sover sammen i store klynger om vinteren
Riktig
Klikk for svar
Godt svar! Riktig!
Feil
Klikk for svar
Nei, det stemmer.
Joda, hoggormene sover sammen om vinteren, opptil hundre stykker i samme ormebol.
På senhøsten finner de sitt faste overvintringssted, som ligger minst én meter under jorda i huler og sprekker. De kan sove enkeltvis, ifølge Dag Dolmen, men det er vanlig at de ligger i dvale sammen.
Annonse
6. Hoggormene danser om våren
Riktig
Klikk for svar
Nei, dette er en myte.
Feil
Klikk for svar
Godt svar! Påstanden er feil!
Utdrag fra film av Josh Phangurha. Se hele på Youtube.
Dette er egentlig et lurespørmål, for det kalles ormedans og ser også ut som dans.
Men egentlig er det en brytekamp.
Hannene slåss om hunnen. De reiser seg opp og slynger seg rundt hverandre. Det gjelder å få den andre i bakken. Den som står oppreist til slutt, får pare seg med hunnen.
7. Hoggormen føder levende unger
Riktig
Klikk for svar
Godt svar! Riktig!
Feil
Klikk for svar
Nei, det stemmer.
Filmsnutten viser en fødende gabonviper. Den finnes ikke i Norge, men er i hoggormfamilien. Se hele filmen fra Phoenix Herpetological Sanctuary.
Hoggormene parer seg i april-mai. På sensommeren klekkes eggene inne i kroppen.
Avhengig av matsituasjonen og hunnens størrelse, kommer det ut fra én til 20 unger. De ligger sammen med moren et døgn eller to, så må de klare seg selv.
8. Du treffer oftest på hoggorm når det er sol
Riktig
Klikk for svar
Nei, dette er en myte.
Feil
Klikk for svar
Godt svar! Påstanden er feil!
– Det stemmer kanskje litt, men det er mest tidlig på våren, tidlig om morgenen eller etter regn, forteller Dag Dolmen.
– Utover sommeren, når det er blitt varmere i været, kryper hoggormen i skjul for sola.
Annonse
Den går ned i museganger, kryper under trerøtter, dypt inn i lyngen eller tette bringebærkratt.
– Vær obs, bruk støvler når du plukker bringebær i skogen, råder Dolmen.
9. Hoggormen kommer i mange farger
Riktig
Klikk for svar
Godt svar! Riktig!
Feil
Klikk for svar
Nei, det stemmer.
Noen hoggormer er brune. Andre er grå eller svarte. De kan også være nærmest blå, gule, oransje og grønne.
– Der vi sjekker hoggorm, er cirka en tredjedel svarte eller svært mørke, forteller Dolmen.
10. Hoggormer kan klatre
Riktig
Klikk for svar
Godt svar! Riktig!
Feil
Klikk for svar
Nei, det stemmer.
Påstanden stemmer.
Mest lest
Det stemmer derimot ikke at hunnene føder i trær. Men de kan klatre i dem.
Slanger har skinner på magen som gjør klatringen mulig. Den løfter skinnene og griper tak i bittesmå hyller og riller på overflaten og trekker så resten av kroppen etter seg.
De kan også klatre på vegger som ikke er helt glatte. Da er de kanskje ute etter et fuglereir under taket eller en fin plass å sole seg, ifølge Dolmen.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
