Førerløse skip kan avlaste mannskapsmangel, redusere kostnader og styrke miljøprofilen i godstransporten. 

Det mener transportforsker Dhaneswara Al Amien. 

Han er nylig ferdig med sin doktorgrad ved Nord universitet og har forsket på autonom godstransport på Europas elvenettverk.

– Teknologien utfordrer sterke tradisjoner i Europas elvefart og møter motstand hos dem som faktisk skal ta den i bruk, sier Al Amien.

120 trailerlass per skip

Europa vil flytte mer godstransport fra vei til bane og vann. I dag går rundt 80 prosent av godset på lastebil. 

Samtidig sliter den europeiske elvetransporten med rekruttering og presset lønnsomhet.

Autonomous Inland Shipping, AIS, trekkes fram som en mulig del av løsningen.

– Man regner 100–120 trailerlass per skip. Et typisk lasteskip på Rhinen er rundt 110 meter langt og har kapasitet på cirka 3000 tonn, sier Al Amien. 

Skip tar allerede unna store mengder gods. Skal mer transport over på vann, må kapasiteten utnyttes bedre, legger Al Amien til.

Et av problemene er mangel på mannskap. 

– For skal mer transport over på dagens skip, finnes det ikke mannskap nok til å gjøre jobben, sier forskeren.

Ikke klare for full autonomi

Fullt ubemannet drift er foreløpig ikke tillatt i Europa. Det kreves fortsatt minst ett menneske om bord for å ivareta sikkerhet og ha overoppsyn.

– Vi har ikke utviklet systemer som gjør at båter kan legge til kai uten menneskelig inngripen. Jeg tror det vil forbli slik i uoverskuelig framtid, sier Al Amien.

Likevel kan mer automatisering gjøre driften mer effektiv og mindre sårbar. Særlig i perioder med mangel på bemanning.

– På utsatte ferjestrekninger, der man i dag sliter med bemanning i ferier og høysesong, kan ny teknologi bli en del av løsningen dersom regelverket åpner for det, sier han.

Familiebedrifter bremser omstillingen

Overgangen handler ikke bare om teknologi.

På Rhinen er mange fartøy familieeide. Skipet er både arbeidsplass og hjem.

– Spesielt i Belgia og Nederland ser vi dette. Typisk mannskap er mor og far, og barna er med. Det sier seg selv at det vil være vanskelig for denne gruppen å bytte til autonome skip for å øke effektiviteten, sier forskeren.

I Tyskland, der flere rederier har større flåter, er motstanden mindre.

– Derfor er dette ikke bare en teknologisk overgang. Den har store sosiale aspekter, sier han.

Autonom elvetransport er fortsatt i en tidlig fase, mener han. Kostnader, regelverk og usikkerhet gjør at utviklingen går gradvis.

Ser muligheter også i nord

Selv om forskningen tar utgangspunkt i Rhinen, mener Al Amien at erfaringene kan være relevante også i Norge.

Mannskapsmangel i ferietider er en kjent utfordring i flere fylker.

– Jeg har tro på at dette er veien å gå. Også i nord, sier Dhaneswara Al Amien.

Førerløse skip vil neppe erstatte mennesker med det første. Men gradvis automatisering kan bidra til å gjøre en presset transportsektor mer robust, mener han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Kan kultur bremse ungdomsflukten fra Nord-Norge?

• 

  Slik kan insektlarver bli sunnere dyrefôr

• 

  Tareskogene forsvinner dobbelt så fort som korallrevene. Slik kan de kanskje reddes

• 

  Første fagboka i Noreg skrive av fagfolk og personar med utviklingshemming

• 

  Universitetet til Kateryna har blitt bombet tre ganger: – Vi underviser videre

• 

  En kamp mot tørke, gull og gresshopper

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER