Hjerteleger vil at hjertepasienter skal få ett råd til: Spis mindre ultraprosessert

De som spiser mye ultraprosessert mat, har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer og død. Dette bør hjerteleger snakke med pasientene sine om, mener en gruppe europeiske leger.

De kommer med anbefalingen i en nylig publisert uttalelse etter å ha gått gjennom forskning på feltet. Legene sitter i en ekspertgruppe i The European Society of Cardiology.

Ekspertgruppen peker dels på studier som viser at ultraprosessert mat henger sammen med økt risiko for blant annet fedme, diabetes type 2 og høyt blodtrykk. Alt dette gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Andre studier finner direkte sammenheng mellom ultraprosessert mat og hjertesykdom – og død som følge av hjertesykdom.

Unngå røyking, drikking og ultraprosessert mat

– Ultraprosessert mat laget av industrielle ingredienser og tilsetningsstoffer har i stor grad erstattet tradisjonelt kosthold, sier Luigina Guasti, professor ved University of Insubria i Italia, i en pressemelding. 

Hun har ledet arbeidet med uttalelsen. 

• I Nederland og Storbritannia består rundt 50-60 prosent av kostholdet av ultraprosessert mat. 
• Det samme gjelder Norge: Norsk kosthold består av 48 prosent ultraprosessert mat, ifølge en studie. 
• I Italia ligger tallet foreløpig bare på 18 prosent. 

Guasti og kollegaene er bekymret for at funn fra forskningen på denne maten ikke finner veien inn i råd til pasientene.

De fleste av studiene på feltet er observasjonsstudier. Slike studier kan ikke slå fast om noe er en årsak, de kan bare finne sammenhenger. Men sammenhengene er sterke nok og forskningen har pågått lenge nok til at den må tas på alvor, mener den europeiske hjertelegeforeningen.

Akkurat som vi får råd om å ikke røyke eller drikke alkohol og å trene mer – så bør hjertepasienter også få tydelige råd og veiledning om å spise mindre ultraprosessert mat, mener de.

Blir for unyansert

– Det er et komplisert tema dette med ultraprosessert mat, sier Dag Steinar Thelle.

I dag er han professor emeritus ved Universitetet i Oslo, med en lang karriere bak seg innen forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Thelle har tidligere sittet i det vitenskapelige rådet til the European Society of Cardiology.

– Det er en veldig seriøs organisasjon, sier han.

Men akkurat i denne uttalelsen er han litt usikker på om de treffer.

– Jeg sitter med en følelse av at vi er i ferd med å lage et begrep som er nøyaktig like vanskelig å bruke som fett-begrepet for 50 år siden. Nyansene forsvinner, sier Thelle.

– Det er gjort i beste mening, men jeg vet ikke om det er en farbar vei.

Ultraprosessert, men sunn? 

Også Thelle peker på at mesteparten av forskningen på ultraprosessert mat består av observasjonsstudier, som dessuten er av varierende kvalitet.

Så er det selve begrepet, som det er stor debatt rundt.

– Det blander sammen matvarer av veldig varierende natur, mener Thelle.

Han peker på det mange norske forskere har vært opptatt av – nemlig at for eksempel grovt brød og sukkerholdig brus havner i samme kategori: Begge er ultraprosesserte matvarer.

Ifølge enkelte studier forsvinner den negative effekten av ultraprosessert mat dersom vi fjerner brus og kjøtt fra regnestykkene.

Og samtidig: For et halvt år siden publiserte tidsskriftet The Lancet en oppsummering av forskning på feltet. Den konkluderte med at ultraprosessert mat fører til store helseproblemer og at det bør settes inn tiltak.

Tror ikke dette vil funke

– I hele den vestlige verden er man jo opptatt av dette, og det er et seriøst tema, understreker Thelle.

– Spørsmålet er om det er tilstrekkelig vitenskapelig velfundert og om det er forståelig for publikum.

For i forebyggende medisin er det viktig med budskap som er lette å gi og lette å forstå, sier Thelle.

– Jeg er overrasket over at de mener at legene skal komme med direkte råd om dette til hjertepasientene sine, for det tror jeg ikke de er i stand til.

Kosthold er viktig for hjertehelsa, understreker Thelle. Å minske transfett har hatt vesentlig betydning, ifølge professoren.

– Ellers er det vel å holde seg unna salt og ha et kontrollert forhold til sukker. Frukt og grønnsaker tror jeg også på. Men jeg er egentlig mer opptatt av fysisk aktivitet. Der har vi ganske mye å hente.

Kan være næringsrik, men skadelig

Ekspertgruppen i den europeiske hjertelegeforeningen kjenner godt til diskusjonen om at det er næringsinnhold og ikke grad av prosessering som spiller en rolle. Altså at grovbrød er sunt selv om det er ultraprosessert.

Men det holder ikke å se på næringsinnhold, sier forsker Marialaura Bonaccio fra IRCCS NEUROMED i Italia i pressemeldingen.

– Selv mat med god næringsprofil kan være skadelig hvis den er ultraprosessert, sier hun.

– Sammenhengene mellom ultraprosessert mat og hjertesykdom er konsistente og biologisk plausible.

Først og fremst øker denne maten risiko for hjertesykdom ved å føre til fedme, diabetes, høyt blodtrykk og opphopning av usunt fett i blodet, sier Bonaccio.

– Ultraprosessert mat har en tendens til å ha høyt innhold av sukker, salt og usunt fett. De har også tilsetningsstoffer, andre substanser som ikke er tilsatt med vilje og en endret matstruktur som kan utløse betennelse, forstyrrelser i fordøyelsen, endringer i tarmmikrobiomet og overspising, sier hun.

– Ultraprosessert handler om produksjonsform

Erik Arnesen har forsket på hjertehelse og kosthold og er seniorrådgiver ved Helsedirektoratets avdeling for folkesykdommer.

Han påpeker at de fleste matvarer som blir omtalt som ultraprosesserte, er matvarer som vi anbefales å spise mindre av.

En advarsel mot ultraprosessert mat ble som kjent ikke med i oppdateringen av de nordiske kostholdsrådene som kom i 2023.

– Når vi anbefaler å spise mindre av noe, er det på grunn av hva maten gjør med kroppen. Merkelappen «ultraprosessert» handler ikke nødvendigvis om helseeffekter eller næringsinnhold, men mer om produksjonsform og hvem som har laget den, sier Arnesen.

Mange matvarer som ikke blir regnet som ultraprosesserte, men som er næringsfattige og energitette – som siktet hvetemel, sukker, salt og røkte kjøttpålegg – er heller ikke bra for hjertehelsa, påpeker Arnesen.

– Vi mener at råd om konkrete matvaregrupper er mer redelig, fordi det treffer de biologiske årsakssammenhengene mer presist enn en bred kategori som ultraprosessert mat.

LES OGSÅ

Ultraprosessert mat:
Har vi glemt det største problemet?

Kokte eller rå havregryn

– hva er sunnest?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev