Norsk helsevesen har som mål at befolkningen skal kunne ta
informerte valg om egen helse. Men for å kunne gjøre det, må tilgjengelig informasjon være god nok.
– Det er den ikke i alle tilfeller, sier forsker Jürgen Kasper.
Se svar fra Helsedirektoratet nederst i saken.
Vanskelig
å vite hva som ligger til grunn for anbefalingen
Om du
søker opp informasjon om hvordan spedbarn bør sove, får du raskt klare
anbefalinger: Spedbarn skal alltid legges på ryggen når de skal sove.
– Her
finnes det tydelige anbefalinger om å legge barnet på ryggen. Kunnskap fra
forskningen peker klart i denne retningen fordi det finnes en risiko for
plutselig barnedød. Risikoen er statistisk knyttet til soveposisjon på magen. Økningen i risiko fra rygg- til mageposisjon ligger langt under en promille,
forklarer Kasper.
Hvorfor
anbefales det da å legge barnet på ryggen?
– Poenget
med informasjonen her er å legge frem risikoen på en måte som gjør at
brukeren selv kan vurdere om den er stor eller liten og om det finnes andre
vurderinger som spiller inn og muligens gjør at foreldre legger barnet på magen
likevel, sier Kasper.
Tilgjengelig helseinformasjon er ikke alltid god nok, sier forsker Jürgen Kasper.(Foto: Pål Arne Kvalnes)
Denne
typen beslutninger skal vi kunne ta selv
– Det er
beslutninger om egen helse du skal ta sammen med helsepersonell, selvsagt. Du
får ikke Ritalin til en gutt med ADHD uten at helsepersonell først gjør en
vurdering, sier Kasper.
Samtidig
er det mange typer beslutninger om vår egen helse vi tar på egen hånd. Og det
er særlig informasjonen som finnes på nett som gjør det mulig for brukeren å ta
egne valg knyttet til helse, som Kasper og forskerkollegaene hans har sett på.
– De aller
fleste beslutningene tas av brukeren selv. Informasjonen vi har sett på i
studien, handler ofte om helsetilstander der helsesykepleiere kan være
involvert som veiledere, men ofte kan du ta beslutningene selv, sier han.
Hva er
god kvalitet?
Kasper og
forskerkollegaene refererer til internasjonale standarder for kvalitet på
helseinformasjon. Stort sett går de ut på at informasjonen
kan etterprøves og at det opplyses om alternative metoder for behandling.
–
Informasjonen bør være evidensbasert og vise til kilder om vi skal forvente at
befolkningen skal kunne ta informerte valg om egen helse, sier Kasper.
Han forklarer at ved å vise til usikkerhet, kilder og alternative behandlinger vil
troverdigheten til informasjonen også styrkes. Han savner informasjon om
hvordan man har kommet fram til anbefalingene, hvilke studier som ligger til
grunn – og hvorfor.
– Alle
disse stegene vi kaller en kunnskapsoppsummering, må gjøres synlige. Og det er
mulig å gjøre på en enkel og forståelig måte, sier han.
Forskerne
merket seg at informasjon fra offentlige helsetjenester ikke skilte seg fra
kommersielle aktørers nettsider slik de var på det aktuelle tidspunktet.
Annonse
Vanskeligere
å nå gjennom til pasienten
– Hvis jeg
søker opp hvordan jeg behandler fødselsrelaterte smerter og klikker meg gjennom
sidene som kommer opp, finner jeg den samme informasjonen omtrent ti ganger.
Dette er
fordi nettstedene baserer seg på de samme retningslinjene og fordi
helseforetakene harmoniserer informasjon på tvers av sykehusene.
– Brukeren
som får opp mange treff om det samme på Google, vil dermed kunne overvurdere
påliteligheten av informasjonen, sier Kasper.
Og om du
så møter en jordmor med god informasjon om behandlinger, er det ikke sikkert du
er like mottakelig for denne informasjonen hvis jordmoren sier noe annet enn
det som stod på de ti nettsidene.
– Og så
finnes det mange muligheter for å påvirke resultatene i søkemotorene.
Kommersielle aktører kan betale for å øke synligheten til sin nettside,
forklarer Kasper.
Det
finnes god helseinformasjon
Kasper
påpeker at det også finnes god helseinformasjon på nett.
– For
eksempel er tilgjengelig informasjon om tarmkreftscreening veldig god. Og
informasjonen om mammografiscreening er veldig bra og ryddig i måten risikoene
og risikoreduksjon kommuniseres, sier han.
–
Vanskelig avveiing om hvor mye man kan gå i dybden
Kommunikasjonsdirektør
i Helsedirektoratet, Ingrid Dåsnes er kjent med forskningen til Kasper.
– Vi
kjenner til artikkelen som forskningsgruppen til Jürgen Kasper publiserte i
mars i år og har tidligere snakket om funnene fra denne artikkelen i
kommunikasjonsavdelingen, sier hun.
Annonse
Dåsnes
påpeker at det fra før er slik at helseinformasjonen til publikum på
helsenorge.no skal være tilrettelagt for hele befolkningen. Det har vært
lagt vekt på å gjøre innholdet så tilgjengelig som mulig for alle, uavhengig av
leserens forkunnskaper.
– Når man
skal utforme allmenn publikumsinformasjon om helse ut fra noe som kan være
ganske komplisert fagkunnskap, vil det også alltid være en vanskelig avveiing
om hvor mye man kan gå i dybden og hvor omfattende eller komplisert
informasjonen kan være uten å miste oppmerksomheten fra leserne med minst
forkunnskaper, sier Dåsnes.
Interessant
tilnærming i forskningen
– I
denne sammenhengen synes vi tilnærmingen til Kasper med kolleger er veldig
interessant og vil komme til å vurdere blant annet kriteriene i verktøyet som
er brukt i denne forskningen videre for eventuell tilpasning på vår helseinformasjon
til publikum, sier hun.
Dåsnes
sier at kriteriene Kasper og forskerkollegaene har brukt vil kunne fungere som
en veiledning i de vanskelige avveiningene om hvordan de kan prioritere
innholdet i deres publikumsinformasjon slik at den gir best mulig veiledning
for å ta gode helsevalg.
– Det har
vært stilt spørsmål fra andre fagpersoner på området om verktøyet som er brukt
i denne forskningen. Vi er uansett nødt til å inkludere flere faglige
perspektiver, for eksempel innen kommunikasjon, helsekompetanse og klarspråk
når vi vurderer hvordan vi skal forvalte vår publikumsinformasjon, sier Dåsnes.
