Et belte av hull i bakken. Svart-hvitt-bilde.

Mystiske 2.500 år gamle hull dukker opp over hele Danmark: Nå vil arkeologer ha svar

Hva ble de kilometerlange rekkene av hull brukt til? Arkeologer har prøvd å gjenskape dem.

Grønbæk-hullbeltet i Ringkøbing-Skjern var et av de første som ble oppdaget på 1960-tallet, da arkeologer fikk øynene opp for fenomenet.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

For flere tusen år siden ble det gravd rundt omkring i Danmark.

Det ble laget tusenvis på tusenvis av 30 til 40 centimeter dype hull. De dannet tre til seks meter brede belter som noen ganger strakte seg over flere kilometer.

Fenomenet kalles hullbelter. I den tidlige jernalderen, 500–300 f.Kr., var det stort sett bare i Danmark folk gravde dem – særlig i Midt- og Vest-Jylland, men også på Fyn og Lolland.

I alt er det funnet nesten 50 hullbelter i Danmark.

Et belte av hull i bakken. Svart-hvitt-bilde.
Grønbæk-hullbeltet i Ringkøbing-Skjern var et av de første som ble oppdaget på 1960-tallet, da arkeologer fikk øynene opp for fenomenet.

Men hva ble hullbeltene brukt til?

– Hullene var for små til at du kunne begrave noen i dem, så det var i hvert fall ikke gravplasser, sier Henriette Lyngstrøm, forsker ved Saxo-instituttet på Københavns Universitet.

– Kanskje ble de brukt som forsvarsverk. Kanskje oppbevarte man matvarer i dem. Det er mange forslag til hvorfor de ble gravd. Men vi har ikke noe endelig svar.

Hun har samlet 30 arkeologistudenter for å lage verktøy, grave et hullbelte og bruke det til ulike formål for å finne ut hva hullbeltene kunne – og ikke kunne – brukes til.

En ung kvinne står ved en arkeologisk utgravning med jord, trepåler og spader. I et hull foran henne ligger en stor keramikkrukke.
Hullbeltene kan ha hatt ulike funksjoner: Kan de ha fungert som jernalderkjøleskap?

En kjølig kylling i hullet

Det er stor aktivitet rundt hullbeltet studentene er i ferd med å grave ut foran jernalderlandsbyen i Sagnlandet Lejre.

Noen graver med spesiallagde, autentiske trespader, andre med moderne spader. Noen går rundt og noterer hvordan det går med arbeidet.

I utkanten av hullbeltet står Angelyn Sørensen, masterstudent i forhistorisk arkeologi, og ser på et steketermometer med en ledning som går ned i et av hullene.

– Man har funnet keramikkskår og bunnen av et leirkar i et hullbelte i Lystbækgård (i Vest-Jylland, red.anm.), forteller hun.

– Det kan tolkes på flere måter. Én av tolkningene kan være at man brukte hullene til å oppbevare mat i, altså som et slags kjøleskap.

Stor keramikkrukke i hull med rått kyllingkjøtt og plastpose oppi.
Kyllingstykket ble dekket til og kontrollert jevnlig i løpet av dagen.

For å teste det, har Angelyn Sørensen plassert et stykke kyllingkjøtt som holder ti grader i en keramikkrukke, dekket det til og fulgt med på utviklingen i temperaturen.

– Temperaturen har steget til cirka 12 grader i løpet av dagen, så den holder faktisk temperaturen noenlunde stabil, konkluderer hun.

Det er en varm maidag og 20 grader i luften.

Selv om 12 grader ikke er en god temperatur for kylling, mener hun likevel at forsøket har bekreftet at hullbeltet kan ha blitt brukt til å holde matvarer kjølige.

– Det kan ha vært sesongbasert, for eksempel om høsten, når det generelt er kaldere, sier hun.

De har også testet om keramikkskårene kan brukes til å grave jord med. Ifølge Sørensen viste de seg å være veldig effektive til det.

– Jeg tror hullbeltene har hatt ulike funksjoner forskjellige steder. Kjøleskapsfunksjon er fortsatt en mulighet.

Smilende, ung kvinne står foran en gruppe som arbeider på et jorde.
Det er ikke bare hullbeltene som er mystiske – også trespader fra perioden har gitt arkeologene hodebry. Henger de to mysteriene sammen?

Kan man kalle en spade for en spade?

I den andre enden av hullbeltet står en annen masterstudent, Clara Thejls, med en trespade i hånden og følger med på gravearbeidet.

– Man har funnet mange av disse trespadene fra jernalderen, men vi vet ikke nøyaktig hvordan de har blitt brukt, sier hun.

«Spadene» er skåret ut i tre og er flate i begge ender med et grep i midten. Ifølge Thejls har det tidligere fått arkeologer til å tro at det var årer til å ro med.

Det passer imidlertid dårlig med at endene ikke er symmetriske, så det ville være vanskelig å padle rett med dem.

Dessuten er det funnet rester av jord og småstein i endene, så noe kan tyde på at de blant annet ble brukt til å grave hullbelter med.

Det er det Clara Thejls tester i dag.

– Vi vil gjerne se hvor lang tid det tar å grave hull med trespader og hvor mye energi det krever.

Tre personer sitter på huk på bakken. Den ene holder det som kan være en spade, med retning ned mot jorden.
– Jeg kan godt forestille meg at de brukte disse spadene. Men det er tungt, så jeg forstår også hvorfor man gikk bort fra det, sier Clara Thejls.

Mens Thejls og flere av medstudentene hennes sliter med å grave hull med trespadene, bruker en annen gruppe moderne spader for å registrere forskjeller i produktivitet.

– Det er mye hardere å arbeide med trespadene, og det tar lengre tid. Blant annet fordi de må spisses med øks innimellom, og det må jo ikke metallspadene.

– Hva er den foreløpige konklusjonen? Tror du man gravde hullbelter med disse trespadene?

– Jeg kan godt forestille meg at de brukte dem. Men det er tungt, så jeg forstår godt hvorfor man gikk bort fra det.

En smilende kvinne står foran en gruppe folk utendørs som jobber med tømmerstokker.
Henriette Lyngstrøm har allerede lært flere ting av eksperimentet før det er avsluttet.

Mer enn bare en øvelse

Den spesielle arbeidsmetoden, hvor arkeologer gjenskaper og tester arkeologiske funn, kalles eksperimentell arkeologi – en metode Henriette Lyngstrøm er stor tilhenger av.

– Det er noe jeg mener alle arkeologistudenter burde gjøre. Det finnes ting du rett og slett ikke kan lese deg til i en bok eller på en skjerm. Du må ut, kjenne det på kroppen og prøve det selv.

For eksempel testet hun og en annen gruppe studenter i 2015 en hypotese om at hullbeltene var laget for å holde kveg og sauer på plass, siden de ikke liker å gå over hullene.

Den hypotesen ble avkreftet da dyrene uten å nøle krysset hullbeltet de hadde gravd.

Tre sauer går over et belte med hull på en grønn eng.
Sauene avkreftet arkeologenes hypotese om at hullene ville holde dem tilbake.

Lyngstrøm forteller at hun også denne gangen allerede har funnet ut mer om jernalderen gjennom eksperimentene.

– Vi har faktisk allerede lært noe om de sosiale strukturene rundt arbeidet, sier hun mens de unge studentene flokker seg rundt hullbeltet.

– Man kan være for mange til å grave et hullbelte. Det krever stram styring med en tydelig leder. Så vi kan se at det må ha vært en hierarkisk struktur rundt arbeidet.

To personer samarbeider om å lage en trespade. Den ene holder en øks og den andre trestykket.
Henriette Lyngstrøm ble overrasket over at studentene kunne lage åtte trespader av en stokk på 20 centimeter i diameter: – Det bekrefter for meg at alle mennesker har hatt disse spadene, som kan lages av en begrenset mengde tre.

Skal gjøre flere forsøk

Forsøkene i Lejre skal brukes i en vitenskapelig artikkel som Henriette Lyngstrøm og studentene skal publisere.

Men prosjektet stopper ikke her. For natten etter Videnskab.dk sitt besøk skjedde det et spesielt arrangement som tar den eksperimentelle arkeologien til nye høyder:

– Vi skal ha en liten krig med plastvåpen og pinner i natt og i morgen, forteller Clara Thejls.

– Én av hypotesene er jo at hullbeltene også har vært forsvarsverk, så det må også testes.

I etterkant forteller Thejls at resultatet av kampen var som forventet:

– Vi fant ut at det fungerte godt for dem som skulle forsvare seg.

– Det var veldig vanskelig for angriperne både å slåss og samtidig holde balansen, mens forsvarerne på den andre siden gikk til motangrep.

Kilde

Per Ole Rindel og Palle Eriksen: Lange linjer i landskabet: Hulbælter fra jernalderen, Jysk Arkæologisk Selskab, 2018

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Her kan du lese mer om jernalderen.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS