Konflikten boblet rett under overflaten

Verdier som identitet, inkludering og demokrati ble løftet høyt da Bodø kommune i 2024 markerte seg som europeisk kulturhovedstad.

Ikke alle følte det samme.

– Vi avdekket dype, sosiale motsetninger og sterke, polariserte reaksjoner mellom de norske og samiske folkegruppene. 

Det sier  professor Anatoli Bourmistrov ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Konflikten kom særlig til syne i sosiale medier, legger han til. Det  gjorde at arrangør Bodø2024 måtte ta hensyn rundt spørsmål om ytringsfrihet og samisk representasjon.

Konflikten er ett av flere hovedfunn i forskningsrapporten som markerer slutten på fire år med forskning for å måle effekten av Bodø2024.

Kulturåret ble et forstørrelsesglass

Konflikten stikker dypt, og oppsto ikke under kulturåret. Den har dype røtter i historie, politikk og identitet, forklarer Bourmistrov.

– Samtidig fungerte Bodø2024 som et slags forstørrelsesglass som gjorde allerede eksisterende spenninger mer synlige, sier han.

Erfaringen stemmer med hva professor Astri Dankertsen ved Nord universitet har funnet gjennom mange år med forskning rundt det samiske og norske. 

Dette er blant annet dokumentert gjennom forsoningskommisjonens arbeid, tiltak og effekt.

– Det eksploderer med en gang grensen flyttes litt

Du så elementer av den samme konflikten da Tromsø kommune for noen år siden ville inn i det samiske forvaltningsområdet for språk, forteller hun.

– Det eksploderer med en gang grensen flyttes litt og det samiske blir mer synlig. Det er en uskreven regel om at det samiske skal være usynlig, sier Dankertsen.

Hun ser en helt klar tendens:

– Det samiske er fremmed – og vi tyr til stereotypier, som rangerer mennesker. Urfolk hører ikke hjemme i byene, men i naturen. De trenger seg inn i våre områder når de er i byene og ikke i fjellet. Dette kommer av en kunnskapsmangel i hele samfunnet, sier hun.

– Det samiske er nærere enn vi liker å tro

Samtidig ser forskeren tendensen til en svak, mulig dreining mot økt respekt.

– Grensen er flyttet. Da Bodø kommune vedtok å skilte byen og Bodøtunellen på begge språk, kom det ingen reaksjoner. Det har bodd samer i Bodø i flere hundre år og det er i dag igjen to reinbeitedistrikt i kommunen. Så det samiske er nærere enn vi liker å tro, sier Dankertsen.

Også forskningen rundt Bodø2024 avdekket en mulig vei videre.

Prosjektet har ikke nok kunnskapsgrunnlag til å gi entydige anbefalinger for hvordan situasjonen kan bedres, mener Bourmistrov. 

Men lærdommen fra Bodø2024 antyder at det er behov for langsiktig innsats. 

– Det er mye rasisme ute og går

– Erfaringene peker på viktigheten av arbeid med dialog, representasjon og kunnskapsbygging. Etablering av felles arenaer som kan styrke forståelse og samhandling mellom ulike grupper er også viktig, sier Bourmistrov.

Dette er blant annet adressert i Sannhets- og forsoningskommisjons rapport «Sannhets og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/ norskfinner og skogfinner».

– Der sies det at kunnskapen skal økes i alle ledd. Skal du forsone, må du vite. Rapporten er vedtatt og skal følges opp. Men det er mye rasisme ute og går. Ofte er det også mye aggressivitet hos dem som selv har samiske røtter, sier Dankertsen.

Referanse:

Anatoli Bourmistrov (redaktør): CULTURE AS CATALYST. Assessing Bodø2024 European Capital of Culture (pdf). Forskningsrapport, Nord Universitet, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Kan insekter og algeoljer i laksefôret erstatte bruk av importerte råvarer?

• 

  Verdsnyheit frå Nord universitet: Står bak unik bildebok på urfolksspråk

• 

  Førerløse skip kan løse bemanningskrisen

• 

  Kan kultur bremse ungdomsflukten fra Nord-Norge?

• 

  Slik kan insektlarver bli sunnere dyrefôr

• 

  Tareskogene forsvinner dobbelt så fort som korallrevene. Slik kan de kanskje reddes

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER