Hvorfor kalles paven Pontifex Maximus – en flere tusen år gammel romersk, hedensk tittel?
Og har den vært i bruk siden romerne?
Publisert
På mange offentlige innskrifter, portretter og mynter av forskjellige paver kan du se tittelen.
Etter pavens navn står det enten Pontifex Maximus, forkortelsene P.M. eller Pont. Max.
Slår du opp på pave Frans' Wikipedia-side står det etter navnet hans.
Et annet eksempel kan du se under, på et par massive bronsedører i Vatikanet, satt inn av pave Benedikt XVI i 2005.
Og @pontifex er pavens brukernavn på X.
Forvirrende nok er dette er ikke en av pavens offisielle titler, ifølge oppslagsverket Britannica. Han har en drøss med titler, blant annet biskop av Roma og Summus pontifex (øverste prest).
Men Pontifex Maximus er likevel i bruk i flere sammenhenger.
Romas første keiser
Pontifex Maximus er en svært gammel tittel, eldre enn Jesus, kristendommen og Den katolske kirke. Tittelen går rett tilbake til statsreligionen i Romerriket og Roma.
Mange av de romerske keiserne brukte denne tittelen, helt fra Romas første keiser, Augustus. Han ble keiser i år 27 f.Kr og tok tittelen noen år senere, da den forrige P. M. døde.
Men tittelen var i bruk også før dette.
Mest lest
Før keiserne begynte å bære tittelen Pontifex Maximus, var dette en egen yppersteprest-posisjon i den gamle, hedenske, romerske religionen, sier forsker Jon Iddeng til forskning.no.
Den romerske religionen hadde et stort antall guder med forskjellige funksjoner og festivaler, for eksempel Saturn og Saturnalia, kjempefesten hvor Saturn spilte en viktig rolle.
Lenge før pavene og keiserne, var dermed Pontifex Maximus en stilling med mange oppgaver, plikter og funksjoner.
– Dette var romernes fremste presteembete med ansvar for statskulten og dens tilhørende riter, sier Iddeng.
Den romerske religionen, som var helt integrert med staten, kalles statskulten.
Iddeng er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Iddeng er også historiker og har skrevet flere bøker om Romerriket.
Øverste leder av prestene
Pontifex Maximus var øverst blant en gruppe prester, som kaltes pontifices. Dette var et såkalt kollegium, altså en samling preste-kollegaer som hadde ansvaret for flere oppgaver.
Akkurat hva tittelen betyr, er uklart, men en forenklet oversettelse av pontifex er brobygger, sier Iddeng.
Maximus er et kjent begrep som var mye brukt i romersk sammenheng. Det betyr største eller øverste. Et eksempel er Circus Maximus i Roma, som altså betyr den største arenaen.
Rituelle oppgaver ved krig
Iddeng forteller at Pontifex Maximus for eksempel hadde rituelle oppgaver i forbindelse med å erklære krig, som å kaste et spyd over til fiendens territorium.
De som hadde denne rollen, holdt også oversikt over den religiøse kalenderen, som altså endret seg etter for eksempel fullmåne og andre holdepunkter.
Men siden disse prestene holdt styr på kalenderen og årlige nedtegnelser, hadde de også mye makt.
– Det er mye makt i å ha kontroll på tiden. Det var ingen fast kalender, så den ble satt av prestene.
Denne makten ble konsentrert da keiserne tok over rollen. Og dette fortsatte i flere århundrer.
Pontifex Maximus forsvant
Det er usikkert når keiserne sluttet å bruke tittelen, forteller Iddeng.
– Det virker som om keiser Gratian sa nei takk til å bruke denne tittelen.
De romerske keiserne var helt sentrale skikkelser i den gamle, romerske religionen. Keiseren var også yppersteprest, siden han var Pontifex Maximus.
Men på et tidspunkt ble også keiserne kristne i Romerriket. Gratian var en av de tidlige kristne keiserne og var keiser fra år 367 til 383 i Vest-Romerriket.
Iddeng forteller at tittelen pontifex ble brukt om tidlige kristne biskoper. Han sier også at det finnes eksempler på andre varianter av slike titler fra denne tiden, for eksempel at kristen keisere ble kalt Pontifex Inclitus, en slags æresprest.
Men bruken av P. M.-begrepet forsvant i mange århundrer, ifølge Store norske leksikon.
– Kanskje det var for nære den hedenske religionen, sier Iddeng.
Når dukket tittelen opp igjen?
Når begynte pavene å ta i bruk tittelen? Det er det en del usikkerhet rundt. Flere forskere argumenterer for at den ikke var i bruk i den sene antikken. Den begynte å dukke opp i renessansen, på 1400-tallet, ifølge blant annet denne forskningsartikkelen fra 2017.
I renessansen begynner paver å bruke den, kanskje for å knytte datidens paver i Roma til Romerrikets tidligere makt, blant annet for å legitimere paven i Roma, sier Iddeng.
– Etter dette blir den hengende ved.
Et eksempel kan sees under, hvor portrettet fra 1500-tallet av pave Paulus II (1464-1471) bærer tittelen Pont. Max.
Og nå følger betegnelsen forskjellige framstillinger av paven, for eksempel på religiøse medaljonger. Et eksempel med pave Frans kan sees her.
Tittelen Pont. Max. ble også brukt på mynter bak navn fra den romerske republikken og bak navnet til romerske keisere, ifølge Store norske leksikon.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
