En romersk festscene, slik kunstneren Lawrence Alma-Tadema så det for seg i 1888.
En romersk festscene, slik kunstneren Lawrence Alma-Tadema så det for seg i 1888.

Hvordan smakte egentlig romersk vin? 

Forskere har undersøkt hvordan lagring og håndverk påvirket smaken på romersk vin.

Vin gjennomsyret kulturen i Roma. 

– Det var enormt viktig og noe helt grunnleggende i kulturen, sier Jon Iddeng til forskning.no. 

Han har doktorgrad i antikkens historie og har skrevet bøkene Romerrikets historie.

Alle drakk vin enten på tavernaer eller hjemme. Det finnes beskrivelser om at vin fra Campania i Italia var den aller beste, forteller Iddeng.

Vin ble også blandet ut i vann og drukket som tørstedrikk for å kunne drikke det dårlige vannet i byene, forteller Iddeng. 

– Romerske soldater tok med seg og plantet vinstokker for eksempel i dalstrøkene i Frankrike som nå er de mest kjente vindistriktene i Europa. 

Men det er fortsatt mye uklart med romersk vin. Akkurat hvordan smakte den? Hvor god kontroll hadde egentlig romerske vinbønder på prosessen? Og hva slags farge hadde vinen? Dette er omdiskutert, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity. 

Mange spor

Arkeologer har funnet mye spor etter romersk vinproduksjon. 

Selve vinen ble laget i kar av leire – såkalte dolia. Karene var gravd ned og det var inne i dem selve fermenteringen skjedde. 

Bildet viser romerske dolia - kar av leire hvor vin ble laget. Dette anlegget er fra Pompeii.
Bildet viser romerske dolia - kar av leire hvor vin ble laget. Dette anlegget er fra Pompeii.

Enkelt forklart lages vin ved å presse druer til en såkalt most. Denne mosten blir satt til side i en eller annen form for beholder for å fermentere - en prosess som settes i gang av gjærsopp. Dette skaper både smak og alkohol, men det finnes svært mange ulike metoder for å lage forskjellige typer vin. 

En taverna i Pompeii. Her ble det servert varm mat og vin.
En taverna i Pompeii. Her ble det servert varm mat og vin.

Romerne lagde altså svært mye vin i slike leirkar. Og forskerne peker på at både formen og materialet gir mange hint om hvordan vinen smakte og så ut. 

Forskerne bak den nye studien har sammenlignet vinlaging i romerske leirkar med tradisjonell georgisk vinproduksjon som gjøres i dag. Den lages i såkalte kvervi, som også en form for leirkar. 

Den eldste, kjente vinproduksjonen stammer fra Georgia og er rundt 8.000 år gammel, som du kan lese mer om på forskning.no. 

– Det er veldig spennende med denne sammenligningen, og jeg skjønner nesten ikke at noen ikke har gjort det før, sier Jon Iddeng. 

Iddeng har ikke deltatt i dette forskningsarbeidet, men han har sett på forskningsartikkelen. 

Og hva kan forskerne nå si om smaken på romersk vin? 

Etter at vinen var framstilt, kunne den lagres på amforaer, 'flasker' av leire. Disse er fra Pompeii.
Etter at vinen var framstilt, kunne den lagres på amforaer, "flasker" av leire. Disse er fra Pompeii.

Riktig luft og riktig gjær

Jon Iddeng forteller at det finnes en del beskrivelser av vin fra antikke forfattere. Blant annet forteller Plinius den eldre en del om både farge og smak på vin. 

Forskerne har nå funnet ut at leirkarene bidro til smak og farge på mange forskjellige måter. De er laget av relativ porøs leire, som slipper inn litt luft, men ikke for mye. 

Mineralene i leiren kan ha gitt en spesiell bismak, som også bidrar til å trekke sammen musklene i munnen. Dette er en egenskap ved matvarer som kalles snerpende, noe som også preger tanniner, et vanlig stoff i vin, ifølge SNL. 

Innsiden av karene var også dekket av enten voks eller tjære for å gjøre dem ganske tette. Men de ble altså ikke helt tette. 

Hvis det kommer inn for mye luft, blir vinen til eddik, men akkurat riktig mengde luft kan skape velsmakende vin, ifølge forskerne. 

Denne såkalte oksideringen har hatt mye å si for smaken, blant annet fordi det påvirker forskjellig type gjærvekst. Romerne tilsatte ikke gjær selv, men tok i bruk gjærsopper som allerede fantes på druene. 

En svært detaljert mosaikk som viser den greske vinguden Dionysus (i midten) fra en gresk villa, rundt år 200 e.Kr. Bildet tolkes som at det er vin i begeret til venstre.
En svært detaljert mosaikk som viser den greske vinguden Dionysus (i midten) fra en gresk villa, rundt år 200 e.Kr. Bildet tolkes som at det er vin i begeret til venstre.

Noen typer gjær som finnes på druer, danner et lag med biofilm. Det er en gjærvekst oppå væsken inne i karet som kalles flor. Forskerne mener denne gjærveksten kan ha vært brukt i romersk vin, blant annet på grunn av skriftlige beskrivelser fra både Roma og Hellas. 

Denne typen gjær produserer kjemiske stoffer, som sotolon, som setter særegne smaker på vinen. Forskerne beskriver smaken som ristet brød og valnøtter, karri og epler. 

Dette kan ha preget flere godt likte viner fra antikken, ifølge forskningsartikkelen.

Mørk vin

Når det kommer til farge, er det mest sannsynlig at vinen hadde en relativt mørk farge. Karene var formet slik at drueskallene og restene ble liggende igjen på bunnen og ga farge til vinen. Denne prosessen kalles maserasjon og når vi skal lage moderne hvitvin fjernes skallet og restene før lagring.

Men et funn av mikroskopiske, biologiske spor fra karene i en romersk vinkjeller, viser at vinen sannsynligvis hadde mye druerester og skall i seg, ifølge denne studien fra 2018. 

Dermed lignet den romerske vinen kanskje på moderne oransjevin eller så hadde den en enda mørkere farge. 

God kontroll og god holdbarhet

Leirkarene som romerne lagde vin i, var også delvis gravd ned. Det vil ha gitt god kontroll på fermenteringen fordi karene får mye jevnere temperatur. 

Iddeng mener dette er en god illustrasjon på at romerske vinbønder hadde god kontroll på det de drev med. 

Han understreker også at denne studien ikke viser så mange nye resultater når det kommer til hva vinen smakte, siden dette er god beskrevet hos en del antikke forfattere. 

Uansett hadde romerne et stort spenn i både hvordan de drakk vin og hvordan den smakte. Iddeng forteller også at romerne satte smak på vinene sine med krydder eller honning.

Studien viser også at den romerske vinen sannsynligvis hadde lang holdbarhet og kunne tåle mange års lagring i leirkar eller i antikkens svar på flasker: forseglede amforaer.

– Da vil også smaken etterutvikles fordi det kommer litt luft til, sier Iddeng. 

Referanse: 

Van Limbergen mfl: Making wine in earthenware vessels: a comparative approach to Roman vinification. Antiquity, 2024. DOI: 10.15184/aqy.2023.193

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS