Psykodrama er en form for terapi hvor deltakere utforsker og spiller ut situasjoner og problemer sammen med andre.

– Når følelser blir synlige gjennom dramatiserte situasjoner, kan det hjelpe oss å forstå vanskelige følelser på en annen måte enn gjennom vanlig samtale, sier Siri Skar.

I doktorgraden sin har hun studert hvordan folk opplever å delta i psykodrama-grupper.

Rollespill gir nye perspektiver

Psykodrama foregår i grupper. En deltaker velger et tema fra sitt eget liv som han eller hun vil jobbe med. Det kan for eksempel være en konflikt på jobben eller problemer privat.

Deltakeren forteller om situasjonen. Deretter velger personen andre fra gruppen til å spille rollene. For eksempel kan noen spille sjefen eller partneren.

– Alt skjer gjennom øynene til den som eier historien. Det handler om å sette egne tanker og følelser i spill for å få ny innsikt og nye perspektiver, sier Skar.

Gjennom rollespill kan deltakeren se situasjonen utenfra. Det gir ofte nye perspektiver på problemet.

Gjenkjenner egne utfordringer

Det er flere grunner til at psykodrama fungerer, mener Skar.

Deltakeren kan påvirke sin egen historie. Deltakeren bestemmer selv hvordan historien skal fortelles og utspilles. Det gir en følelse av kontroll.

Andre kjenner seg igjen. Når en person spiller ut sine problemer, oppdager ofte andre at de har hatt lignende opplevelser og føler seg mindre alene.

Kroppen er med. I vanlig terapi handler det mye om å snakke. I psykodrama bruker man hele kroppen til å uttrykke seg. Dette gjør opplevelsen sterkere.

– Deltakerne forteller at det å høre at andre har tenkt eller følt det samme, kan gjøre tanker og følelser lettere å akseptere, sier Skar.

Blir oppslukt i øyeblikket

Noe av det viktigste Skar vil trekke frem fra forskningen, er det hun kaller immersjon. Dette betyr at deltakerne blir helt oppslukt i det som skjer på scenen.

– Gjennom rollespillene legges det til rette for at deltakerne kan gi seg hen til en kreativ prosess. Det er noe helt sentralt ved opplevelsene i psykodrama, sier hun.

I disse øyeblikkene er deltakerne veldig til stede og oppmerksomme på det som skjer. De blir transportert inn i en egen verden hvor de kan utforske nye måter å være på. Dette skjer fordi hele kroppen er involvert, ikke bare hodet.

Samtidig er det trygt å utforske nye væremåter under psykodramaet. Lederen i gruppen stopper og starter prosessen ettersom det er nødvendig. Det gjør at deltakerne kan reflektere over det som skjer.

– Det er et skifte mellom å være inne i opplevelsen og å se den utenfra. Det gir nye erkjennelser som man ikke får gjennom bare å snakke, sier Skar.

Å forske på følelser

Skar ba deltakerne skrive dikt og lage tegninger om sine viktigste opplevelser fra gruppens arbeid med psykodrama.

– Jeg ville fange følelser og kroppslige opplevelser som ofte går tapt når man bare intervjuer deltakerne, forklarer hun.

En uke senere intervjuet hun dem om diktene og tegningene. Dette ga henne større innsikt i hva som hadde betydd mest for hver person.

Fra helsevesen til arbeidsplasser

I Norge er psykodrama lite kjent. Det brukes mest i private praksiser på utsiden av det offentlige helsevesenet.

– Dette er en praksis som ofte settes til side. Jeg vil vise at den kan ha stor verdi, sier Skar.

Hun sier metoden kan være nyttig i flere sammenhenger. Det kan for eksempel være i helse- og omsorgstjenesten for folk med psykiske plager, eller på arbeidsplasser hvor det er konflikter mellom ansatte.

– Vi trenger andre rom for å uttrykke oss enn bare gjennom samtale. Spesielt når folk ikke har ord for det de sliter med, sier Skar.

I en tid hvor mange opplever ensomhet og psykiske problemer, viser forskningen hvordan kunstneriske fag også kan bidra til folkehelsen.

– Kunstneriske prosesser kan være helsefremmende i seg selv, sier Skar.

Referanse:

Siri Skar: Oppslukt i betydningsfulle øyeblikk –Undersøkelser av deltakeropplevelser og skapende prosesser i psykodrama. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Lærarar i friluftsliv vart utfordra då ein blind student meldte seg på studiet

• 

  Farlig gift: Likevel valgte de fleste gartnere å bruke dem

• 

  Helt eller skurk? No er krigsforbrytarar ikkje lenger monster

• 

  Færre strøk i matte når studenter var veiledere

• 

  Fordelane med å skrive saman – med kvarandre og med kunstig intelligens

• 

  Ny trend: Pårørande får oftare hovudrolla i litteraturen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER