Professor Therese Fostervold Mathisen ved Høgskolen i Østfold står bak realiseringen av tilbudet.
Det var etter at hun og forskningsgruppen hennes utviklet og evaluerte effekten av det mellom 2014–2018.
Det nye tilbudet har raskere effekt enn dagens standardbehandling
PED-t (Physical Exercise and Dietary therapy) er et behandlingsprogram som kombinerer gruppebehandling, tøff styrketrening og normalisering av kosthold.
Begge programmene for styrke og kosthold bygger på at man gradvis jobber seg til å bli maksimalt sterkere og skal oppleve bedre kontroll over spisevaner.
– Flere skal kunne komme til behandling. Ikke minst skal pasientene ha flere typer terapi å prøve hvis én metode ikke har virket optimalt, sier Mathisen.
Forskningen viser at behandlingen gir raskere effekt enn kognitiv atferdsterapi allerede etter 16 uker med behandling.
Deltagerne er fulgt opp i etterkant etter 6 måneder, 12 måneder og 2 år.
Resultatene viser at effekten holder seg like god som ved kognitiv atferdsterapi over tid. En 10-årsoppfølging er snart ferdigstilt.
Fra venstre professor Therese F. Mathisen, daglig leder i Friskis&Svettis Martin Alsparr, helseministeren, ordfører i Fredrikstad Arne Sekkelsen, helse- og treningsfysiolog Amalie Lied Dahl, ernæringsrådgiver Renate Rue-Eliassen, fysioterapeut og helse- og treningsfysiolog Vibeke Rudsbråten Hansen og fysioterapeut Per-Olov Johanson Fjeld. Foran er deltaker i PED-t-tilbudet Nina Nagele.(Foto: Nina Fredheim / HiØ)
Styrketrening som en viktig del av behandlingen
Kanskje det mest iøynefallende ved den nye behandlingen er at den effektive terapien ikke baserer seg direkte på psykoterapi.
Annonse
Den bruker styrketrening som en viktig komponent for å fremme kognitiv effekt.
– Sammen med hjelp til restrukturering av kostholdsrutiner og samværet i gruppen, forteller våre deltagere om en unik forståelse og mulighet for å jobbe seg mot å bli friskere, sier Mathisen.
Men andre forhold gjør også PED-t spesiell: Behandlingen kan gis utenfor spesialisthelsetjenesten, uten tid- og ressurskrevende utredning og henvisning.
Og den kan utføres av fagpersoner som i dag er lite brukt i feltet. Det er folk som ernæringsfysiologer, treningsfysiologer og fysioterapeuter.
– PED-t utnytter annen profesjonell kompetanse enn de som allerede finnes i spesialisthelsetjenesten, sier professoren.
Dessuten gis behandlingen i førstelinjetjenesten. Det betyr at tilbudet finnes lokalt der folk bor og lever sine liv.
Tilbudet blir slik mer tilgjengelig, uten henvisningsrutiner, lengre utredninger og ventelister, utdyper professoren.
– Våre deltagere sier også at denne forankringen har gjort det mulig for de å søke behandling når de samtidig skal håndtere familieliv, jobb og andre forpliktelser.
Fra forskning til førstelinjetjeneste
Etter at forskningen var gjennomført, jobbet Mathisens forskerteam raskt for å få behandlingsopplegget ut i praksis.
Valget falt på Frisklivssentralen som arena. Det er en lavterskeltjeneste i kommunehelsetjenesten. Der kan folk komme uten henvisning. Tjenesten har god forankring i det øvrige helsetilbudet.
Fredrikstad Frisklivssentral ble slik første sted i verden til å ta i bruk opplegget i praksis.
Annonse
Over 400 fagpersoner innen ernæring, fysioterapi og treningsfysiologi er kurset til å gi behandlingen. Ti frisklivssentraler har tilbudet operativt i dag.
Men veksten har stoppet opp. Flere kommuner har måttet legge ned tilbudet. Enda flere ønsker å starte opp. Grunnen er blant annet stram kommuneøkonomi.
Behandlingen har vært svært betydningsfull
Camilla Lind (40) har slitt med spiseforstyrrelser hele livet. I et intervju med Fredriksstad Blad fortalte hun at behandlingen har vært svært betydningsfull for henne.
Hun er i dag nærmere frisk enn hun noen gang har vært.
Også Nina Nagele (50) sto fram i avisen. Hun er i dag erfaringsperson for nye deltakere.
Nagele fortalte i det samme intervjuet hvordan hun kjente seg igjen i beskrivelsen av overspisingslidelse på et informasjonsmøte om tilbudet.
Nylig fikk helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre se tilbudet og møte noen av pasientene det har hjulpet.
– Det var sterkt å møte de flotte og spreke deltakerne i dag. Vi må snakke mer om forebygging i helsesektoren. Allerede bruker vi store summer på behandling og reparasjon. Men skal vi skape trygghet for helsa for flere, så må vi gjøre mer for å forhindre og redusere behovet for behandling, sa han.
Hva: Forskningsbasert lavterskeltilbud for voksne med bulimi og overspisingslidelse. Det kombinerer gruppebehandling, progressiv styrketrening og normalisering av kosthold.
Utviklet av: Professor Therese Fostervold Mathisen, gjennom et doktorgradsprosjekt ved Norges idrettshøgskole (2014–2018).
Metoden ble utviklet gjennom et forskingsprosjekt ved Norges idrettshøgskole, i samarbeid med Modum Bad, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og Oslo universitetssykehus, og finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.
Effekt: Raskere effekt enn kognitiv atferdsterapi og like god effekt over tid (målt etter 6 måneder, 12 måneder og 2 år. 10-årsoppfølging snart ferdigstilt).
Tilgjengelighet: Ingen krav om legehenvisning eller langvarig utredning, pasienter kan henvise seg selv. Etableringen i primærhelsetjenesten ble finansiert av både NKS, og Rådet for psykisk helse via Stiftelsen Dam .
Hvem gir behandlingen: Ernæringsfysiologer, treningsfysiologer og fysioterapeuter, utenfor spesialisthelsetjenesten.
Status: Over 400 fagpersoner er kurset, og 10 Frisklivssentraler har tilbudet operativt i dag.
