Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.
Så mange som 1 av 14 har denne språkforstyrrelsen
Ny forskning kan gi bedre hjelp.
Flere av deltakerne i en ny studie fikk diagnosen sent, enkelte ikke før de var 19 år. Dette kan prege deres selvbilde og psykiske helse.(Illustrasjonsfoto: Annie Spratt / Unsplash)
Hvordan opplever voksne med utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) selv livet?
I en fersk studie har forsker Tamara Kalandadze ved Høgskolen i Østfold for første gang i Norge undersøkt dette.
Tamara Kalandadze forteller at det ikke var enkeltfunn som gjorde sterkest inntrykk på henne, men likheten på tvers av landegrenser.(Foto: Høgskolen i Østfold)
Kalandadze har arbeidet med kolleger fra Norge, Finland og USA.
En av forskerne, Paula Orrego, har selv DLD, er utdannet logoped og hjelper andre som også har språkvansker.
13 voksne mellom 20 og 32 år ble intervjuet om oppvekst, skolegang og voksenliv.
Studien har to gjennomgående tema:
Hvordan deltakerne har navigert livet med DLD, gjennom mobbing, ensomhet og mangel på tilrettelegging i skolen.
Og hvordan de over tid har gjort DLD til en del av sin egen identitet.
Årets slagord er «Sammen for DLD», og over 40 land markerer dagen. I 2023 ble mer enn 80 landemerker verden over lyst opp i lilla og gult.
DLD er en av de vanligste utviklingstilstandene hos barn, unge og voksne, men samtidig en av de minst kjente.
Erfaringene går igjen på tvers av land
– Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk, var hvor stor likhet det var mellom erfaringene til våre deltakere og beskrivelsene fra personer med DLD i andre land. Også i land som har langt færre ressurser enn Norge, sier Tamara Kalandadze.
Det reiser et viktig spørsmål: Hvordan kan vi bruke den kunnskapen og de ressursene vi faktisk har i Norge til å sikre bedre livskvalitet for personer med DLD?
Hun forklarer hvorfor det var viktig å snakke med voksne selv, ikke bare se på tall.
– Tall og statistikk er viktige fordi de viser oss hvor utbredt DLD er og hvilke utfordringer som ofte følger med. Men de forteller oss mindre om hvordan disse utfordringene oppleves i hverdagen og gjennom livsløpet, sier hun.
Voksne kan se tilbake på egne erfaringer og reflektere over konsekvenser som yngre barn ofte ikke har språk, innsikt eller perspektiv til å uttrykke mens de står midt oppe i dem, utdyper hun.
Sen diagnose kan prege selvbilde og psykisk helse
Flere av deltakerne fikk diagnosen sent, enkelte ikke før de var 19 år.
Kalandadze mener det kan ha fått konsekvenser for både skolegang og psykisk helse.
Når noen først får en DLD-diagnose i ungdomsårene eller voksen alder, betyr det ofte at de har gått mange år uten å forstå hvorfor ting var vanskeligere for dem enn for andre.
Annonse
– Over tid kan det påvirke både selvbildet, motivasjonen og den psykiske helsen. Samtidig fortalte flere at det å få en diagnose, selv sent i livet, ga en følelse av lettelse og mening, sier Kalandadze.
Jo tidligere barn med DLD blir identifisert og får riktig hjelp, desto større er sjansen for positive utfall både faglig, sosialt og psykisk, understreker forskeren.
Vil du vite mer om DLD?
Det norske DLD-nettverket er ledet av Tamara Kalandadze ved HiØ og Elisabeth Øverland ved UiO, i samarbeid med Statped og Dysleksi Norge.
Det samler forskere, fagfolk, personer med DLD og foreldre som ønsker å øke kunnskapen om DLD i Norge.
I følge Kalandadze er kanskje er det viktigste lærere kan gjøre allerede i dag å stille seg spørsmålet: «Kan dette være språk?»
Når en elev strever faglig, ikke klarer å konsentrere seg, viser utfordrende atferd, virker uengasjert eller sitter stille og deltar lite, tenker vi ofte på mange mulige forklaringer.
Men språkvansker blir lett oversett, påpeker forskeren.
– Det kan ta 15–20 år før ny kunnskap når ut i praksis
Kalandadze er nå er i ferd med å sertifisere seg som såkalt implementeringsforsker.
Det er en retning innen forskningen som handler om å redusere avstanden mellom det forskningen viser og det som faktisk skjer ute i arbeidslivet.
Vi vet ofte mye om hva som virker, men langt mindre om hvordan denne kunnskapen faktisk blir tatt i bruk i skoler og tjenester, forteller forskeren.
– Forskning viser at det kan ta 15–20 år før ny kunnskap når ut i praksis. Mange forskningsbaserte metoder blir aldri tatt i bruk i ordinær virksomhet, sier hun.
Sammen med et internasjonalt forskerteam har hun gjennomført et forskningsprosjekt som nettopp handlet om hvordan forskningsresultater best kan tas i bruk av fagfolk. Det var hennes første av det slaget.
Annonse
Det handlet om å identifisere barrierer og muligheter for å avdekke og støtte barn med DLD.
Forskerne gjennomførte blant annet intervjuer i fokusgrupper med 30 fagpersoner. Deltakerne var barneleger, nevrologer, nevropsykologer, psykologer, psykiatere og logopeder.
Sjekkliste testes nå ut i norsk skole
Veikartet som kom ut av prosjektet inneholder blant annet to sjekklister.
De skal hjelpe fagfolk, som spesialpedagoger, logopeder, leger og psykologer, med å kartlegge hindringer og muligheter for å avdekke og støtte barn med DLD i eget arbeid.
– Målet er ikke bare å kartlegge utfordringer, men å gi et grunnlag for konkrete forbedringstiltak. I norsk skole tester vi nå en tilpasset versjon av sjekklisten. Tanken er at en skole kan bruke sjekklistene til å identifisere ett eller flere områder som bør forbedres, og deretter planlegge målrettede tiltak.
Sjekklistene oversettes nå til norsk i samarbeid med PPT Oslo:
– Vi har nå en norsk versjon klar for pilotering. Dersom piloteringen går som planlagt, håper vi å ha en ferdig versjon klar for bruk og implementering tidlig i 2027. Da vil både PPT, skoler og andre relevante tjenester kunne ta verktøyene i bruk.
Veikartet ble opprinnelig utviklet med utgangspunkt i Georgia og internasjonal forskning.
Kalandadze mener at det er like relevant for Norge.
– Barrierer som manglende kunnskap om DLD, uklare systemer for identifisering og behov for bedre samarbeid mellom tjenester går igjen på tvers av land, sier hun.
Det nye verktøyet er utviklet for å kunne tilpasses ulike språk, sammenhenger og tjenester. De samme prinsippene kan derfor brukes i Norge, men tilpasses norske forhold, enten det gjelder skoler, PPT, BUP eller andre tjenester.
Annonse
– Altfor mange barn og voksne med DLD blir undervurdert
– Vi håper at DLD-dagen vil bidra til enda større synlighet, kunnskap og forståelse. Målet er at flere skal kjenne igjen tegn på denne språkforstyrrelsen og at flere barn og unge blir identifisert tidligere. Vi ønsker at disse personene får den støtten de trenger gjennom hele livet, sier Kalandadze.
Forskeren understreker at mange med DLD har et potensial som ikke alltid blir sett.
Altfor mange av disse blir undervurdert fordi vanskene deres ikke alltid er synlige, mener hun.
– Med riktig støtte kan de fleste mestre utdanning, arbeid og samfunnsliv godt. DLD er et samfunnsansvar. Når barn og voksne med denne språkforstyrrelsen blir forstått, identifisert og møtt med riktig støtte, kan de delta og lykkes på lik linje med andre, slår hun fast.
Kalandadze har gjennom flere prosjekter undersøkt ulike sider ved DLD.
Hun har blant annet undersøkt kunnskap og kunnskapsbehov om DLD blant PP-rådgivere, sammenhengen mellom DLD og psykisk helse og hvordan det er å være forelder til et barn med DLD i Norge.
Artikler basert på disse studiene forventes publisert i løpet av 2026 og i starten av 2027.
Prosjektet som er omtalt i denne artikkelen var finansiert av The DLD Project. Dette er en internasjonal organisasjon basert i Australia som arbeider for økt kunnskap og bevissthet om DLD.
