Riktig oppdragelse beskytter ungdom mot rusbruk:
Blant disse foreldrene er 89 prosent av barna rusfrie

Ungdom som vokser opp i hjem der foreldre bruker alkohol eller andre rusmidler, har høyere sannsynlighet for selv å begynne. Det viser en ny studie.

Når foreldre bruker alkohol, er sannsynligheten for at barnet deres også drikker 24 prosent høyere enn om foreldrene ikke drikker.

Når foreldre bruker flere rusmidler, stiger den tilsvarende sannsynligheten for barna til 28 prosent.

Foreldres rusbruk øker risikoen, men avgjør ikke utfallet

– Dette er ikke skjebne, men en risikoøkning. Og det vi fant, er at måten foreldre oppdrar barna sine på kan bryte denne mekanismen betydelig, sier professor Dr. Zila Sanchez.

Han er leder for instituttet for forebyggende medisin ved Federal University of São Paulo i Brasil.

Studien er gjennomført som del av et større forskningsprosjekt, et samfunnsbasert randomisert forsøk i fire kommuner i São Paulo.

Prosjektet er også delfinansiert fra Norge, og professor Hugo Cogo Moreira ved Høgskolen i Østfold er prosjektansvarlig på norsk side.

Det sterkeste funnet: avhold smitter mest

Det sterkeste funnet i studien overrasket forskerne:

Når foreldre selv ikke bruker noen rusmidler – verken alkohol, tobakk eller cannabis – er hele 89 prosent av barna deres også rusfrie.

– Det forteller oss at det foreldrene gjør, betyr minst like mye som det de sier, understreker Sanchez.

Mer enn halvparten av ungdommene i studien hadde aldri brukt rusmidler, selv om mange av dem hadde foreldre som brukte rusmidler.

Det peker på at beskyttende faktorer virker for mange, og at de kan styrkes bevisst.

Én oppdragelsesstil skiller seg tydelig ut.

Studien bygger på fire måter å oppdra barn på. Disse beskrives ut fra hvor mye omsorg og nærhet foreldrene viser, og hvor mye regler og oppfølging de gir.

Den autoritative stilen peker seg ut som den klart mest beskyttende. Dette er foreldre som er engasjerte og varme, og som samtidig setter tydelige grenser.

– I praksis er det en forelder som vet hvor barnet er etter skolen, hvem de er sammen med, hva de bekymrer seg for. Og som samtidig setter og håndhever klare regler om hjemkomsttider, om alkohol – uten å være straffende. Det er kombinasjonen av «jeg bryr meg om deg» og «jeg har forventninger til deg» som ser ut til å bety noe, forklarer Sanchez.

Den autoritære stilen, med høy kontroll og lav varme, viste en viss beskyttende effekt mot narkotikabruk, men ikke mot alkoholbruk.

En mulig forklaring er at streng kontroll uten mye nærhet og omsorg kan hindre enkelte typer problematisk atferd.

Samtidig kan det skape frustrasjon og spenninger hos ungdom. Dette kan gjøre dem mer sårbare for alkohol, som er mer sosialt akseptert og lettere tilgjengelig enn andre rusmidler.

Hva kan foreldre konkret gjøre?

Sanchez peker på tre konkrete ting som skiller seg ut fra forskningen:

• Oppretthold en nær og åpen relasjon til barnet ditt, vær en de kan snakke med.

• Sett tydelige og konsistente regler om rusmidler, inkludert alkohol.

• Vær involvert i hverdagen deres, kjenn vennene deres, kjenn rutinene.

– Det å vite hvor barnet ditt er og hvem de er med, har solid evidens bak seg og krever ingen store endringer. En enkel, daglig sjekk-inn og genuin nysgjerrighet på vennskap er forbundet med reelle beskyttende effekter når det gjøres konsekvent, sier hun.

Hun advarer også mot å behandle alkohol hjemme som noe trivielt eller uunngåelig.

Selv hos foreldre som ellers har et godt forhold til barna sine, var det en sammenheng mellom sin egen drikking og barnas.

– Å normalisere alkohol hjemme, jevnlig bruk ved måltider, alltid tilgjengelig, er en risikofaktor uavhengig av oppdragerstil, sier forskeren.

Det gjelder å forebygge tidlig

Studien peker på at forebyggingsvinduet, perioden der det er størst mulighet til å forebygge et problem før det utvikler seg, er tidligere enn mange foreldre forventer.

I Brasil prøver over halvparten av befolkningen alkohol for første gang før fylte 18 år.

Der er det en betydelig andel av ungdommene som prøver alkohol allerede ved 14–15 års alder.

– Det forebyggende grunnlaget må bygges før det. Oppdragerstiler er ikke noe du slår på ved 13 år. De gjenspeiler mønstre etablert over mange år, understreker Sanchez.

Studien er relevant for Norge

Studien er gjennomført i Brasil, men Sanchez mener de grunnleggende mekanismene trolig gjelder i mange land.

Han forklarer at studier fra mange land viser det samme: Foreldre påvirker barnas valg gjennom det de gjør selv, hvordan de oppdrar barna og hvor godt de følger med på dem.

Selv om alkoholvaner og kultur varierer fra land til land, ser god oppdragelse ut til å beskytte ungdom mot rusbruk uansett hvor de bor.

Referanse:

Zila Sanchez, Hugo Cogo-Moreira mfl.: Does the apple fall far from the tree? When parenting styles disrupt the intergenerational pattern of substance use. Addictive Behaviors, 2026. Doi.org/10.1016/j.addbeh.2025.108567

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Østfold er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høgskolen i Østfold:

• 

  Dette kan gjøre det enklere for barn å lære matte

• 

  Svampebygg: Vegger av planter kan dempe flomskader i byene

• 

  Digitalisering skaper splittelse i dette yrket

• 

  Pasienter med spiseforstyrrelser trenger verktøy mot skadelig SoMe-innhold

• 

  – Vi har sviktet disse menneskene

• 

  Når hvert minutt teller: KI kan ikke erstatte erfaring i ambulansen

Les flere saker fra Høgskolen i Østfold her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER