Nylig rapporterte danske TV 2 et innslag om en bavianmor fra København Zoo som hadde holdt rundt sin avdøde unge i ti dager.

En av journalistene var tilfeldigvis i dyrehagen sammen med familien sin. De fikk øye på det de syntes så ut som en livløs bavianunge.

Og de hadde rett, sier Mads Frost Bertelsen, zoologisk direktør i København Zoo og professor ved Københavns Universitet.

I en annen video dytter bavianmoren bort en annen unge som kommer for nær den døde.

Ifølge Mads Frost Bertelsen er det ikke så uvanlig at visse primater holder fast i avdøde unger. Primater er ulike arter av aper, som sjimpanser, men også mennesker.

Det evige spørsmålet

Er det et uttrykk for at dyr kan føle sorg? Det er forskerne er usikre på.

Det er blant annet kjent at asiatiske elefanter oppfører seg annerledes når de er i nærheten av andre avdøde elefanter. De berøre de døde med snabelen, og andre ganger brøler de.

Forskerne har beskrevet hvordan andre elefanter «står vakt» over de døde.

Jens Malmkvist, seniorforsker ved Aarhus Universitet, har uttalte at de ikke kunne utelukke at elefanter føler sorg, men at forskningen det ble vist til heller ikke sa noe om det. 

– Når det skjer en atferdsendring hos elefanter, vet vi ikke om det er fordi de bare er nysgjerrige, undrende, eller om det er rent instinkt. Eller om det faktisk er fordi deres følelsesverden også påvirkes på en måte som vi kan kalle sorg.

Også da spekkhoggeren Tahlequah mistet ungen sin og deretter svømte en «sørgetur» i 17 dager, ble det stilt spørsmål ved om spekkhoggeren opplevde sorg over tapet.

Den gang uttalte Sussie Pagh, seniorforsker ved Institut for Kemi og Biovidenskab ved Aarhus Universitet det samme, at vi ikke kan si noe vitenskapelig om at dyr føler sorg. 

– For vi kan ikke se inn i hjernen deres. Men vi kan snakke med mennesker, og de kan fortelle oss om sin sorg.

– Når det gjelder dyr, kan vi bare observere og tolke atferden deres, så vi er på grensen av hva naturvitenskapen kan romme.

I 2016 skrev en leser til Videnskab.dk og spurte om dyr er i stand til å føle sorg.

Henrik Høgh-Olesen, professor i psykologi ved Aarhus Universitet, var ikke helt avvisende. Han har tidligere forklart at præriemus kan føle empati og trøste hverandre når de har det vondt.

– Sjimpanser og bonoboaper ser ut som om de sørger. De kan bli passive og paralyserte, og humøret endrer seg når artsfrender dør. De kan også bære rundt på dem og bli hos dem.

De andre årsakene

Selv om Mads Frost Bertelsen fra København Zoo også har sett elefanter og primater som viser noe som ser ut som sorg, er dyreparkdirektøren forsiktig med å sette en slik merkelapp på det.

Selv mener han at det kan være andre årsaker til atferden.

– Vi ser at mange dyremødre ser kort på sine døde unger og går videre. Men når det gjelder flokklevende primater, ser vi at de bærer rundt på sine døde unger i lengre tid, forklarer han.

Selv om vi ikke vet sikkert hvorfor noen primater bærer rundt på sine døde unger, har han en hypotese, ifølge Bertelsen.

Å bære rundt på døde unger er ikke en atferd man ser hos primater som lever i monogame forhold, som for eksempel silkeaper.

Men for primater som lever i sosiale familieflokker, der det vanligvis er en hann som befrukter hunnene, er det annerledes.

Her kan mødrene bære på sine avdøde avkom over lengre tid.

– Min tese er at det er et sosialt fenomen. Å få unger gir deg høyere sosial status i en gruppe, sier han.

– Selv en død unge viser at du er en av dem som kan få unger.

Hvis det var sorg som primatene opplevde, mener Bertelsen at det ville være like naturlig for monogame primater å vise denne atferden.

– Jeg vil ikke si at dette definitivt er tilfelle. Det er bare en hypotese, understreker han.

En sjimpanse og en elefantunge

Selv om mange dyr opplever at ungene deres dør i naturen, er historien en annen i København Zoo.

Her er dødeligheten betydelig lavere.

Men når en dyreunge dør, opplever personalet at dyrene oppfører seg annerledes.

Og det er barske scener zoodirektøren beskriver:

– Vår erfaring er at når svært unge elefantunger dør, står de andre elefantene rundt dem og slår og slår dem. Og de sosiale primatene bærer rundt på ungene sine, forklarer Bertelsen. Han understreker at dette ikke er normal oppførsel.

Bertelsen husker spesielt en hendelse for seks år siden der en dødfødt unge ble slått, trampet på og kastet rundt blant de andre elefantene.

– Det var en veldig voldsom reaksjon, men kanskje er det en naturlig stimulering av den nyfødte til å puste og komme seg på beina som bare gikk over styr fordi den dødfødte ungen ikke reagerte, sier han.

– Det virker ikke så mye som sorg som det virker som frustrasjon. De trodde nok at den dødfødte elefantungen ikke gjorde det nyfødte vanligvis gjør.

På samme måte forteller Bertelsen om en sjimpanse som gikk rundt med sin døde unge så lenge at den til slutt ble helt uttørket.

– Den var blitt så gammel og tørr at det ble ganske guffent, forklarer han.

Ingen ubehagelige overraskelser

PS: Hvis du skal til København Zoo med familien og er bekymret for plutselig å støte på en død bavianunge, kan du puste lettet ut.

København Zoo vil informere dere på forhånd.

– Vi ønsker å informere foreldrene slik at de kan informere barna sine, forklarer Bertelsen.