Hvorfor står det så mange gamle «egyptiske» obelisker på norske kirkegårder?

En mastergradsstudent i Bergen sendte den nylig pensjonerte svigerfaren sin på biltur
over mye av Norge – for å telle obeliskene. Han fant svært mange.

På 1800-tallet fikk nordmenn Egypt-dilla. Her tre obelisker på Flesberg kirkegård i Buskerud.
Publisert

– Som student hadde jeg fått sommerjobb med å kjøre gressklipper på kirkegårder i hjemkommunen min Flesberg i Numedal.

– Det var da jeg først la merke til det.

På kirkegården var det flere gravmonumenter utformet som egyptiske obelisker, disse karakteristiske søylene med pyramideformet tupp.

Omtrent samtidig hadde Sverre Andreas Fekjan fattet interesse for egyptologi.

Et akademisk forskningsfelt som en gang i tiden var stort i Norge.

Fikk hjelp av svigerfar

Fekjen begynte med å kikke på gravsteiner på Møllendal gravplass i Bergen. Så tok han turen til alle gravplassene i byen.

Alexandria-obelisken. Tegningen lagde Dominique-Vivant Denon i sammenheng med Napoleons forskningsekspedisjon. Tegninger som dette ble svært populære i Europa på 1800-tallet.

– Deretter utvidet jeg søket til hele Norge.

Fekjans daværende svigerfar var nettopp blitt pensjonist. Han hadde kjøpt seg bobil. Og blitt interessert i svigersønnens prosjekt.

For å hjelpe, kjørte svigerfaren land og strand rundt i Norge og talte og fotograferte obelisker. Det ble en hobby. Selv gransket Sverre fotografier av kirkegårder rundt om i landet hvor ingen av de to hadde vært innom.

I alle Norges fylker

Sverre Anders Fekjan kunne trekke en konklusjon:

I samtlige fylker i Norge – helt opp til Båtsfjord kommune lengst nord i Finnmark – fantes det egyptiskinspirerte obelisker.

Fekjan fikk på plass data om geografi, om antall, om kjønn på avdøde og høyde på obeliskene.

– Modalen kommune (394 innbyggere) i Vestland fylke var den eneste hvor vi undersøkte alle kirkegårdene uten å finne noen obelisk. Men jeg vil ikke utelukke at det kan ha stått en obelisk i Modalen også.

Norsk egyptomani for 150 år siden

Norge var i likhet med store deler av den vestlige verden rammet av egyptomani på 1800-tallet.

Napoleons ekspedisjon til Egypt (1798-1801) hadde utløst en enorm interesse i Europa for de gamle egypterne. 

I 1822 ble hieroglyfene endelig tydet.

Det var på 1800-tallet at verden fikk øynene opp for de fantastiske gravkamrene i Egypt.

Alt gammelt egyptisk ble «moderne».

I Norge traff egyptomanien både kulturlivet, arkitekturen og ikke minst akademia.

Jens Lieblein var med og brakte Norge i front som forskningsnasjon på egyptologi.

Reisende, diplomater og misjonærer brakte hjem mye gammelt egyptisk. I 1850-årene og 1860-årene ble Universitetets Oldsakssamling i Oslo fylt opp med egyptiske antikviteter.

Norske aviser skrev om forsøkene på å finne Nilens kilder. De rapporterte også stadig om jakten på flere av faraoenes hemmelige gravkamre.

Første egyptologiprofessor i Norden

Den nye nasjonen Norge ønsket å vise seg fram som fremragende forskningsnasjon også her.

I 1876 ble Jens Lieblein den aller første professoren i egyptologi i Norden. Ved Universitetet i Oslo.

Sånn fikk lille Norge en av verdens første professorer i et nytt fag som nesten alle var opptatt av.

Lieblein bygde opp et seriøst akademisk forskningsmiljø på Egypt i Norge. Han skrev et av de internasjonalt mest kjente verkene innen egyptologisk forskning.

Ved Universitetet i Oslo pugget studentene hieroglyfer.

Det akademiske Norge klarte å komme seg helt i front i egyptologi.

Mensen Ernst (1795-1843) er Norges mest legendariske langdistanseløper gjennom tidene. Her tegnet med en sekstant for navigering. Han ble en stor internasjonal kjendis. Men døde under mystiske omstendigheter mens han løp fra Europa, via Jerusalem, og deretter gjennom ørkenen nedover i Egypt. Målet med løpeturen var å finne Nilens kilder.

Obelisker på kirkegårdene

På 1850-tallet begynner det å dukke opp noe helt nytt på norske kirkegårder – egyptisk-inspirerte obelisker.

Det starter i Oslo. Kanskje på den store Vår frelsers gravlund, sentralt i byen.

Deretter sprer de seg. Bergen og Hordaland får mange. I Troms blir det reist en god del.

Til venstre: Obelisk på Bossekop kirkegård i Alta. Midten: Gjenbrukt obelisk på Solheim kirkegård i Bergen. Til høyre: Tre obelisker på Vår frelsers gravlund i Oslo.

Resten av landet følger etter.

– På 1890-tallet når antallet nye obelisker i Norge en topp. Først og fremst fordi de da ble ekstra populære i Oslo.

Henrik Ibsens gravmonument – en obelisk – fraktes til Vår frelsers gravlund i Oslo i 1906. På forsiden av den litt moderniserte egyptiske obelisken ser du den norrøne guden Tors hammer. Kunstneren Stephan Sinding mente det var passende å få med både det egyptiske og det norrøne da Ibsen skulle i graven.

– Når vi får en ny topp på 1910-tallet, så er det Hordaland som bidrar mest.

De siste obeliskene på norske kirkegårder blir reist på 1930-tallet.

Kjøpmann, lensmann og ordfører

Sverre Anders Fekjan jobber i dag som rådgiver og arkivar ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Interessen for norske kirkegårder har han fortsatt.

– Det later til at obeliskene i Norge først og fremst er knyttet til menn. Litt under halvparten av disse obeliskene har påskrevet yrkestitler som «kjøpmann», «konsul», «lensmann» eller «ordfører». Et klart signal om det var knyttet sosial status til obeliskene.

En ekte egyptisk obelisk i det store Karnak-tempelet i Luxor. De fleste egyptiske obeliskene ble hugget ut i rød granitt fra Aswan, lengst sør i Egypt. De fikk gjerne innskrifter med hieroglyfer.

– Samtidig bør vi ha i tankene at det kan ha vært kvinner som fikk satt opp mange av disse obeliskene.

Kvinner var ofte yngre enn ektemannen og døde senere enn ham. Altså kan det ofte ha vært kvinner som bestemte at det skulle reises en obelisk. En gravstein hun også etter hvert fikk navnet sitt på.

Havnet i Roma, Paris og New York

I det gamle Egypt kan obeliskene ha hatt gull på toppen, som strålte i sola. De største kan ha vært opptil 30 meter høye og ha veid bortimot 500 tonn. Denne lille obelisken står også i Karnak-tempelet i Luxor.

Obeliskene som i dag står på de fleste norske kirkegårder er ofte påfallende like egyptiske obelisker fra tidsrommet mellom 4500 og 3500 år tilbake.

Under de romerske keiserne ble flere av de gamle egyptiske obeliskene sendt til Roma. Den mest kjente står i dag midt på Petersplassen i Vatikanet.

På 1800-tallet ble det også hentet obelisker fra Egypt til Paris, London og New York.

Smakspolitiet på norske kirkegårder

Sverre Andreas Fekjan forteller at det på slutten av 1800-tallet begynte å komme sterke reaksjoner mot obeliskene.

Et «smakspoliti» fikk makt over norske kirkegårder.

– Fra begynnelsen av 1900-tallet ser vi at norske kirkegårder ble stadig mer konforme og ensformige. Den utviklingen begynte allerede før det kom et lovverk for kirkegårdene, som krevde at det skulle være slik.

– I dag er det ikke lov til å sette opp store obelisker som gravsteiner på norske kirkegårder.

Om du kommer over en obelisk på en norsk kirkegård med en dødsdato på første avdøde som tilsynelatende forteller at den er av nyere av dato, ja så handler det nesten helt sikkert om en gammel gravstein som er blitt gjenbrukt og påført nye navn.

Sverre Andreas Fekjan har registrert at det de siste tiårene har begynt å løsne litt igjen på norske kirkegårder. 

Etter år 2000 ser han at gravminner igjen – noen ganger – blir mer personlige og frie.

Kilder og referanser:

Sverre Andreas Fekjan: «Obelisker på norske gravplasser: Et gammelegyptisk symbol og en del av lokal norsk kulturarv», artikkel i Ostrakon, tidsskrift for Norsk egyptologisk selskap, høst og vinter 2014

Sverre Andreas Fekjan: «Symboler og tekster på gravminner ved Møllendal kirkegård i Bergen En kvantitativ analyse av endring i religionsvitenskaplig perspektiv», masteroppgave ved Universitetet i Bergen, 2008.

Svenning Bergstrøm: «Obelisker på kristne gravsteder i Oslo», hovedoppgave i religionshistorie, UiO, 1999

Artikkel om Mensen Ernst i SNL

Artikler om obelisker i SNL og hos Wikipedia.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS