– Jeg tok mye for gitt, og det falt meg ikke inn at det ville forandre seg så mye som det har gjort. En ting er at vi ikke oppnådde stemmerett og demokrati, det hadde vi ikke i utgangspunktet. Men at det er visse ting man ikke kan snakke om… Jeg trodde aldri det skulle bli så ille som det er nå.

Det sier Glacier Kwong. Som syttenåring ble hun et kjent fjes for mange, da en video hvor hun ba verden om å følge med på hva som foregikk i Hongkong gikk viralt på nettet.

Den gangen, i 2014, var hun del av paraplyrevolusjonen – unge Hongkong-kinesere som krevde demokrati. I dag er hun 25 år gammel og bor i selvpålagt eksil i Tyskland, hvor hun i likhet med andre aktivister i sin generasjon ser med stor bekymring på et Hongkong hvor Kina bestemmer mer og mer.

Et av temaene som nå er forbudt å snakke om, er massakren på Den himmelske freds plass 4. juni 1989.

PODCAST: Kampen for demokrati i Hongkong

I podkastserien «Historien om Den himmelske freds plass» forteller Glacier Kwong om hvordan de seneste årenes kamp for demokrati i Hongkong ikke har nådd frem, og hvordan det i takt med nye og strenge lover innført fra Beijing også har blitt satt en grense for hva man kan snakke om. Du finner episoden nederst i denne saken.

1989: Fra demokratidemonstrasjoner til blodbad

Beijing, natt til 4. juni 1989: På alle de store gatene inn mot paradeplassen midt i byen, Den himmelske freds plass, eller Tiananmen-plassen som den heter i Kina, kjører tanks og bevæpnede soldater. De har fått ordre om å rydde plassen, etter at en voksende demokratibevegelse har demonstrert på plassen i flere måneder.

I Norge satt Halvor Eifring, som i dag er professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, og fikk nyheten om at militæret hadde begynt å skyte mot folkemassen.

– For mange av oss var det overraskelse at man skyter med skarpt på sine egne. Det tror jeg også sjokkerte mange i Kina den gang. Samtidig var det jo mange tegn på at noe sånt ville kunne skje, sier han.

I løpet av natten blir demonstranter skutt og drept av militæret. Det er ingen sikre tall på hvor mange, de går fra noen hundre opp mot 10 000.

– Jeg kjenner folk som i ettertid gikk fra sykehus til sykehus for å forsøke å telle hvor mange lik som var kommet inn. De trodde nok ikke det var så mange som de 10 000, som en britisk ambassadør sendte beskjed om hjem til England, og som vi hørte om på Dagsrevyen. Men at det var mange som ble drept, det vet vi, sier Eifring.

Historien del av politisk propaganda

I tiden etter massakren ble det lagt lokk på denne historien i Kina. Det var viktig for å bevare kommunistpartiets autoritet, forklarer Koen Wellens, førsteamanuensis i Kina-studier ved Universitetet i Oslo.

– Kommunistpartiet kan ikke gjøre feil. For så snart de innrømmer en feil, kan man angripe dem og si at det de gjør nå, det kan vi heller ikke akseptere. Det blir dermed en fare for å undergrave egen legitimitet, sier han.

I 1989 var Kina i en brytningstid og var i ferd med å gå fra streng kommunisme til en begynnende økonomisk vekst. Mange håpet det skulle følges av demokratiske rettigheter.

– Men det gikk opp for lederen i Kina og kommunistpartiet at de måtte finne en måte å drive økonomisk vekst på, som ikke medførte krav om et annet politisk system. De måtte gi folk noe å tro på, og det ble nasjonalisme og patriotisme, sier Wellens.

Det kinesiske folket skulle elske sitt eget land, se Kina som en mektig stat i verden og se at det finnes ytre fiender, som man må mobilisere mot.

– I det bildet passer ikke 1989 og tanks som skyter sine egne borgere inn.

Hongkong: Minnemarkeringen for Den himmelske freds plass viktige

200 mil sør for Beijing, satt 7 millioner Hongkong-kinesere og fulgte med på hendelsene på Den himmelske freds plass. De visste at bare åtte år senere skulle de gå fra å være en britisk koloni til å tilhøre Kina.

Selv om det aldri har vært et demokrati, har innbyggerne i Hongkong vært vant til å ha ytringsfrihet og si fra til egne ledere når de ikke har vært fornøyde. De fryktet hva som ville skje etter 1997, men med en avtale om 50 år med selvstyre og «ett land, to systemer», var mange optimistiske.

Å minnes ofrene på Den himmelske freds plass har vært viktig i Hongkong. Hvert år har Victoriaparken midt i byen blitt omgjort til et hav av tente lys når opp til 100 000 mennesker har deltatt i store minnemarkeringer.

– Det var alltid veldig rørende å være med på, og for oss i Hongkong ble det også en del av vår identitet og en del av vår historie, sier Linda Wong.

På slutten av 1990-tallet var Linda Wong ung jusstudent og ble valgt til visepresident i studentunionen ved universitetet i Hongkong. I 1997 ble «Pillar of Shame», en statue laget av den danske kunstneren Jens Galschiøt, vist frem på den årlige minnemarkeringen 4. juni.

– Vi visste ikke om det fortsatt ville være mulig å ha store minnemarkeringer etter at vi ble del av Kina, så vi ville benytte denne anledningen til å sette opp «Pillar of Shame» på campus, forteller Wong.

Minnesmerket «Pillar of Shame» fjernes fra Universitetet i Hongkong

Linda Wong og medstudentene lyktes i å sette den 8 meter høye statuen på campus. Med 50 skulpturer av forpinte ansikter og påskriften «The old cannot kill the young forever» har den fungert som en daglig påminnelse om historien for studentene ved universitetet.

Inntil i fjor.

For etter at paraplyrevolusjonen i 2014 ikke lyktes, har Kina bestemt mer og mer i Hongkong. I 2019 og 2020 var opp til 2 millioner innbyggere ute i gatene for å protestere etter forslaget om en lov som kunne utlevere mistenkte til fastlands-Kina. Lovforslaget ble trukket, men i 2020 kom en ny sikkerhetslov.

Som følge av den er ulike former for protester og samlinger ikke lenger lov – og det er i prinsippet ikke lov å holde store minnemarkeringer lenger. 22. desember 2021 ble statuen Pillar of Shame fjernet fra Hongkong-universitetet.

– Vi hadde forventet at det ville skje en dag, at den ikke ville bli tolerert av myndighetene. Men vi trodde ikke det ville skje så fort. De har sagt 50 år, og det har ikke gått 50 år ennå, sier Linda Wong.

Et nytt minnesmerke står utstilt i Oslo

– På en måte kan du si at var forutsigbart. Når Kina går såpass aktivt inn i Hongkong og legger føringer, så ville det vært uholdbart for et universitet å ha en protestskulptur mot det som skjedde på Den himmelske freds plass, sier Halvor Eifring.

Minnesmerket i Hongkong er borte, midlertidig eller permanent. Men kunstneren Jens Galschiøt har laget flere slike «skamstøtter» til minne om skamfulle hendelser i historien. I 2022 har Amnesty Norge, Amnestys jusstudentgruppe ved Universitetet i Oslo og Hongkongkomiteen søkt om å sette opp en av disse i Universitetshagen i Oslo sentrum. Den ligner den som sto i Hongkong, men har i tillegg fire hoder med gule hjelmer, for også å hedre demokratiforkjemperne i Hongkong.

– Dette er en fantastisk mulighet til å slå et slag for studentengasjement. Det er ikke alle som er like heldige som oss i Norge, så vi tenker at dette er det viktig at vi bidrar til, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at det å la statuen stå på Universitetet i Oslo er med å markere universitetets grunnleggende verdier: Menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet.

«Pillar of Shame» står i Universitetshagen fra 25. mai.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

• 

  For mange feil i informasjon om legemiddel når pasientar blir skrivne ut frå sjukehus

• 

  Noen solceller bør ikke se dagens lys grunnet giftige materialer, mener professor

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER