Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Olje er sjelden årsaken til krig
Det er en misforståelse å snakke om «oljekriger» og om stormakter som går til krig for å sikre seg energi.
Trusselen om å stenge Hormuzstredet og evnen til faktisk å gjøre det er Irans sterkeste kort, ifølge Dag Harald Claes. Her to gutter som iakktar alle skipene som står fast i sundet.
(Foto: Amirhosein Khorgooi / ISNA via AP / NTB / Scanpix)
– Vi bør skille skarpt mellom olje som årsak til krig og olje som instrument i krigføring, sier Dag Harald Claes.
Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har forsket på olje, energi og internasjonal politikk i en årrekke.
Claes er aktuell med ny bok som som tar for seg energi og oljes betydning i krig og konflikter.
Oljen har fått rollen som selve symbolet på moderne krig og konflikt, forteller han.
– Vi beveger oss lett inn i forestillingen om at «det handler om olje» når vi ser USAs rolle i Midtøsten, Russlands krigføring i Ukraina og også Irans nylige stengning av Hormuzstredet, sier statsviteren.
Olje er et politisk og militært pressmiddel
Ifølge ham finnes det knapt kriger som faktisk starter på grunn av olje.
Det vi har mange eksempler på er at olje og gass brukes som virkemiddel til å legge press på motparten, til å finansiere krigføring eller som sanksjonsmiddel, forklarer han.
– Olje er et politisk og militært kort, men ikke det som er avgjørende for å utløse krigen, understreker Claes.
Han viser blant annet til oljeembargoen i 1973 mot USA, som skulle presse amerikanerne til å slutte å støtte Israel. Og til gjentatte tidligere trusler om å stenge Hormuzstredet for å tvinge fram endringer i USAs politikk overfor Iran.
– I slike tilfeller er olje et politisk og militært kort, men er ikke selve årsaken til krig, understreker han.
Han mener at det samme mønsteret går igjen i dag.
– Krigen i Ukraina handler først og fremst om territorium og statlig suverenitet. Putin vil ikke akseptere et Ukraina som en selvstendig, vestvendt stat. Energi kommer inn som sanksjoner begge veier mellom Russland og EU, presiserer Claes.
Han viser til at Russland begrenset gassleveransene til Europa forut for angrepet i 2022.
Etter angrepet har EU kuttet import fra Russland. Europa har måttet håndtere bortfallet av rundt 40 prosent av sin tidligere gassforsyning fra Russland.
– Men, igjen: Den samme gassen er ikke årsaken til at krigen startet, understreker han.
Hormuzstredet – Irans sterkeste kort
Særlig aktuelt i dag er USAs krigføring mot Iran og den påfølgende stengningen av Hormuzstredet.
Dag Harald Claes viser til at mellom 15 og 20 prosent av verdens forbruk av olje normalt passerer dette sundet hver dag, i tillegg til gass og andre varer. Stengningen vi nylig så av stredet rammet både matvarepriser, energiforsyning og industriproduksjon globalt.
Claes minner om at de store oljereservene mange oljeavhengige land har bygget opp og Kinas raske reduksjon av oljeforbruket, gjorde stengingen mindre dramatisk enn man kunne antatt.
– Likevel er åpenbarte trusselen om å stenge Hormuzstredet og evnen til faktisk å gjøre det Irans sterkeste kort, sier energiforskeren,
Tidligere har USAs vurdering, ifølge Claes, vært at de kan åpne stredet militært, selv om Iran klarer å stenge det kortvarig. Erfaringene fra Ukraina-krigen har endret denne kalkylen.
Claes viser til at Iran har fått et nytt våpen: Et stort antall droner – etter modell av dronene som har vært utviklet i Ukraina.
– Disse er små, relativt billige og vanskelige å forsvare seg mot, sier han.
Claes presiserer at når en ultrastor supertanker kan ha over tre millioner fat olje om bord, vil hver last inneholde verdier intet rederi kan risikere at går tapt. Dermed blir risikobildet brutalt.
– Treffer du en oljetanker, brenner den opp. På den måten blir Hormuz ikke bare en geografisk flaskehals, men et politisk og økonomisk våpen, sier energi- og konfliktforskeren.
USA ikke avhengig av energi fra Midtøsten
Dag Harald Claes understreker også at USAs energisituasjon er radikalt annerledes enn tidligere.
– Etter skiferoljerevolusjonen rundt 2008 har USA blitt nettoeksportør av både olje og gass, sier statsviteren.
Han minner samtidig om at USA, på tross av manges oppfatning, aldri har vært tungt avhengige av Midtøsten med hensyn til olje. Historisk har mye av USAs olje kommet fra nære naboer som Canada, Mexico og Venezuela.
– Men oljemarkedet er globalt og prisen settes internasjonalt. Amerikanske bilister betaler bensinprisen som følger av kriser i Hormuz, uansett hvor oljen fysisk kommer fra, sier han.
Når bensinprisen i USA passerer bestemte terskler – «Fem dollar per gallon er et politisk rødt flagg» – blir avstanden mellom beslutninger tatt i Washington og hverdagen på amerikanske bensinstasjoner kort, ifølge Claes.
– Da ser vi kjeden som går fra et amerikansk presidentvedtak om å bombe Iran, via Irans svar i Hormuz, til prisen velgere betaler for å fylle tanken, sier han.
Sol og vind kan ikke eies av enkeltstater
Mange land i verden er i ferd med å omstille seg til grønnere energi.
Dag Harald Claes er ikke sikker på om verden blir mindre konfliktfylt når vi blir mindre avhengige av fossile brensler. Blant annet fordi kriger og konflikter sjelden starter på grunn av energiressurser.
Professoren i statsvitenskap ser likevel noen muligheter for mindre konflikt om grønn energi blir vår viktigste energikilde.
– Sol og vind er ressurser ingen kan eie på samme måte som olje og gass. De finnes i noen grad overalt, og omtales ofte som en «free gift of nature». Når enkeltland bygger opp fornybare energisystemer og blir mer selvforsynte på elektrisitet, blir de mindre sårbare for at andre leverandører kan skru av forsyningen i en konflikt, sier Claes.
Han understreker imidlertid at også fornybar energi kan politiseres.
– Dersom ett land eller én region bygger ut store mengder vind- og solkraft og blir hovedleverandør av strøm til andre som ikke har «gjort jobben hjemme», kan elektrisitet brukes som pressmiddel på samme måte som gass brukes i dag, sier han.
Forskjellen ligger, ifølge Claes, i graden av avhengighet.
– Jo mer et land kan dekke energibehovet sitt med egne ressurser, jo vanskeligere bli det for andre å bruke energi som våpen, understreker han.
Referanse:
Dag Harald Claes (redaktør): Energy Politics in a Turbulent Era (sammendrag, på engelsk). Edward Elgar Publishing, 2026.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
