Forskere i Spania, Tyskland og USA har forsøkt å beregne hvordan språkmangfoldet har utviklet seg de siste 12.000 årene, ved hjelp av datamodellering.
De kom fram til at for mellom 1.000 og 3.000 år siden kan det ha fantes så mange som 20.000 til 75.000 språk i verden.
Det betyr i så fall at det har eksistert massevis av språk som vi ikke aner hvordan hørtes ut, og som er borte i dag.
Språkdød
– Det de har forsøkt å beregne, er hvordan antallet språk i verden har utviklet seg siden siste istid, sier Åshild Næss til forskning.no.
Hun er professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Hun har ikke selv vært med på studien, men har lest den.
– Bakgrunnen er at vi står overfor en dramatisk reduksjon av antall språk i verden.
Rundt fire språk går tapt i året i gjennomsnitt.
– Da blir noe av spørsmålet: Hvor unormal er denne situasjonen? sier Næss.
En ny hypotese
Det er ulike hypoteser om hvordan språkmangfoldet har utviklet seg de siste årtusenene, skriver forskerne i studien.
Et av forslagene er at antallet språk har gått nedover de siste 12.000 årene og var rikest da folk levde som jegere, sankere og fiskere.
En annen hypotese sier at språkmangfoldet steg med innføringen av jordbruk flere steder, og deretter sank med fremveksten av store stater de siste 4000 årene.
– Eller har det vært omtrent like mange språk i verden i en lang periode, og så er det moderne kolonisering som gjør at det endrer seg? sier Næss.
Modellen forskerne har kommet fram til, er en fjerde mulighet som ingen har foreslått før, sier Næss.
– Det er ganske interessant.
Annonse
Oversikt over truede språk i dag.(Foto: Claire Bowern)
Færre språk i jeger- og sankersamfunn
Forskerne startet med å beregne hvor mange språk det var for 12.000 år siden, i begynnelsen av den geologiske perioden holocen. Det er den tidsepoken vi er inne i nå, hvor alle de kjente menneskelige sivilisasjonene har oppstått.
I starten av denne perioden levde folk som jegere og sankere, og forskerne gikk ut fra at antallet mennesker globalt var 4,4 til 7 millioner.
De forsøkte å beregne hvor mange språk som ble snakket ved å bruke data fra 171 jeger-, sanker- og fiskersamfunn fra nyere tid.
De estimerte hvor mange det i gjennomsnitt var i hver gruppe som hadde samme språk og kultur tidlig i holocen-perioden. Dermed kom de fram til at det fantes mellom 4.500 og 6.200 språk.
Åshild Næss er professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.(Foto: Ellen Johanne Jarli/ UiO)
– En av de første overraskelsene var at verden like før jordbrukets fremvekst, sannsynligvis ikke var spesielt rik på språk, sier sier Russell Gray, i en pressemelding.
Han er direktør ved instituttet for språklig og kulturell utvikling ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology.
– Det fantes mest sannsynlig færre språk enn det gjør i dag. Det språklige mangfoldet vokste deretter i takt med den menneskelige befolkningen gjennom flere tusen år.
Bygger på datamodell
Det er få håndfaste bevis etter språkene som ble snakket for mange tusen år siden, ettersom de tidligste eksemplene på skrift er fra rundt 6.000 år siden. Konklusjonene er derfor basert på teoretiske beregninger, ikke faktisk telling.
– Det er viktig å huske på at dette er en modell som bygger på antakelser og sannsynlighetsberegning. Det er ikke slik at de plutselig har funnet en måte å se inn i steinalderen på, sier Næss.
Næss synes at antagelsene som forskerne bygger modellen på, virker rimelige.
Annonse
Når det gjelder jeger- og sankersamfunnene i begynnelsen av holocen, går man ut fra at det finnes en øvre grense for hvor store slike grupper kunne bli, sier hun. På den tiden krevde få mennesker relativt mye areal.
– De har gjort en grov beregning av at antallet språk har vært omtrent det samme som antallet grupper.
– Det kan godt være at tallet er for høyt. Det kan hende at flere grupper snakket samme språk, eller at flere av språkene var så like at folk kunne forstå hverandre.
Men det er lite sannsynlig at tallet er for lavt, sier Næss.
– I en gruppe på noen hundre mennesker er det lite sannsynlig at det ble snakket to eller flere språk som var veldig forskjellig.
Språkmangfoldet toppet seg for 3.000 år siden
Antallet språk skal ha vokst ettersom flere grupper ble bofaste og startet med jordbruk. Det la til rette for befolkningsvekst og større samfunn.
– Da ble det mulig å produsere mye mat på samme areal, og gruppene kunne vokse, sier Næss.
Flere snakket da samme språk. Befolkningsveksten ble større enn veksten i språk, likevel skal språkmangfoldet ifølge forskernes modell ha økt.
Det toppet seg for mellom 1.000 og 3.000 år siden. Da kan det ha eksistert titusener av flere språk enn i dag.
– På toppen var det kanskje så mange som ti ganger flere språk enn i dag, sier Næss.
Det kan altså ha eksistert et mangfold av språk som vi bare kan lure på hvordan hørtes ut.
Annonse
– Det har jo konsekvenser for hvor representative man tenker at dagens språk er.
Store imperier ga færre språk
Deretter skal det gradvis ha blitt færre språk, noe forskerne knytter til fremveksten av store imperier eller grupper, som spredde sine språk og sin kultur.
I år 375 til 550 var for eksempel folkevandringstiden, hvor man vet at folkegrupper og språkgrupper spredde seg, sier Næss.
I nyere tid fortsatte utviklingen med den europeiske koloniseringen. Engelsk, spansk, fransk og portugisisk ble aktivt innført i store deler av verden av koloniherrer.
– Det har nok vært veldig mange små språk som gradvis har blitt fortrengt av en liten gruppe språk som har vokst seg stadig større, sier Næss.
Nesten halvparten av befolkningen på jorden i dag har ett av fem språk som morsmål: mandarin-kinesisk, spansk, engelsk, hindi og arabisk, ifølge Store norske leksikon.
Noe som er interessant å tenke på, er effekten av språkkontakt, sier Næss.
– Det har ikke nødvendigvis vært slik at noen språk bare har feid over, og utslettet alt som var der fra før. Det har vært en periode med kontakt.
– Det har kanskje vært noe gjensidig påvirkning?
– Akkurat. Vi vet at språkkontakt endrer språk. Det kan bety at språkene vi snakker i dag er påvirket av kontakt med tidligere språk som vi ikke visste eksisterte.
Referanse:
D. E. Blasi, M. J. Hamilton, R. D. Gray & C. L. Bowern: «The rise and fall of language diversity through the Holocene», Science, 23. juli 2026. Sammendrag.
