Arkeologer har åpnet en skipsgrav fra vikingtiden. Det mest spennende kan ligge under skipet

Hva skjuler seg i Grønhaugen på Karmøy? Arkeologer har åpnet graven denne uka. 

– Haugen har kanskje vært litt glemt, sier Marie Ødegaard til forskning.no. Hun er arkeolog ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Hun leder utgravningen sammen med Håkon Reiersen ved UiS. 

Ødegaard står midt i utgravningen. Grønhaug ligger på Karmøy, i en rekke med flere, store gravhauger fra et bredt tidsspenn. Noen er fra bronsealderen. 

Ødegaard forteller at arkeologene allerede har avdekket noe under vikinggraven.

Undersøkt i 1902

Inne i denne haugen er det restene av et vikingsskip. Det kan ha vært rundt 15 meter langt, og haugen ble for første gang undersøkt av arkeologen Haakon Schetelig i 1902. 

Han slo fast at det var et skip her. 

Det ligger sannsynligvis igjen noe av bunnen og skroget i haugen. Arkeologene i 1902 tok med seg løse deler av skipsbord rundt årehullene som var godt bevart til Bergen, forteller Ødegaard. 

– Det meste fikk nok ligge fordi det var bløtt tre. 

Haugen har ikke vært åpnet siden den gangen ifølge Riksantikvaren, som har bestilt åpningen i samarbeid med Rogaland fylkeskommune.

Har funnet to metallnagler

Det er en del av arbeidet med å anbefale flere vikingfunnsteder til verdensarvlista, ifølge pressemeldingen til Riksantikvaren. 

Nå har arkeologene fra UiS gått inn for å åpne en grøft ned i haugen for å se hva slags forhold det er der nede. Og hvor godt ting overlever i haugen. 

Grøften er omtrent den samme som Haakon Schetelig åpnet i 1902, med en liten utvidelse. Dette er en begrenset utgravning som altså ikke åpner hele haugen. 

– Vi har funnet en eller to nagler, antageligvis fra skipet. 

Lite igjen av skipet

Dette skipet er svært nedbrutt, så det er lite igjen av selve skipet.

– Men vi har funnet trevirke fra graven, som er kastet av Schetelig da han gravde her, sier Ødegaard til forskning.no. 

Dette er sannsynligvis ikke en del av selve skipet, siden det virker som furu, sier Ødegaard. 

Vikingskipene var oftest laget av eik, men for eksempel et overbygg kan ha vært furu. 

– Det kan ha vært en del av et tak eller andre gjenstander i skipet.

Men disse trebitene var svært godt bevart, som var noe av grunnen til undersøke haugen. 

Graven har blitt plyndret

Spørsmålet er om ting og gjenstander inne i haugen brytes raskt ned, men de foreløpige undersøkelsene viser at det er veldig gode bevaringsforhold inne i haugen, forteller Ødegaard. 

Graven har også blitt plyndret, noe som er vanlig for skipsgraver. Det gjelder for eksempel Oseberg, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Arkeologene har nå benyttet sjansen til å undersøke et lag med never i haugen. 

– Før har man tenkt at neveren vært knyttet til plyndringen som skjer på slutten av 900-tallet, enten at man har lagt det der for å gå tørrskodd i haugen, eller at det kan være noe rituelt, for å ikke forstyrre haugboende. 

Altså spøkelser som folk trodde bodde i disse gravhaugene.

– Nå begynner vi å bli mer usikre  på hva dette er, og det kan være en del av konstruksjonen, sier Ødegaard. 

Dette er også et eksempel på at bevaringsforholdene er veldig gode. Dette ga også noen overraskelser, forteller Ødegaard. 

Blåbærlyng fra vikingtiden?

Et av de til nå uavklarte spørsmålene er hva som er under Grønhaugen. 

Ble denne haugen bygget som en vikinggrav? Eller er det noe annet her? 

I området finnes det flere andre hauger som er mye eldre enn vikingtiden – fra bronsealderen. 

Og dette fant arkeologene igjen. Under Grønhaugen er det nemlig rester etter en bronsaldergrav. 

Ødegaard forteller at de gravde seg ned til den gamle bakken fra vikingtiden, altså det som lå oppi dagen da skipsgraven ble bygget. 

– Den var så godt bevart at jeg kunne se blåbærlyng og røsslyng som var der når de anla haugen i vikingtid. 

– Den hadde også blader på seg. 

Det betyr at haugen ble bygget over lyngen i sommerhalvåret. 

Vikinggrav på toppen av bronsealdergrav?

– Og vi har nå gravd oss gjennom haugen, og vi kan bekrefte at det sannsynligvis er en bronsealderhaug under. 

Her har arkeologene avdekket en menneskeskapt steinrøys under vikinggraven, med flere lag av jord og torv oppå. Dette er akkurat utgravd, så flere prøver må tas ut for å lage en sikrere tidslinje. 

Det er også lagt stein rundt basen av denne haugen, som kalles en fotgrøft. 

Denne gamle haugen ble brukt som en slags plattform for vikinggraven. 

– Det vil være en del av videre analyse og få datert den haugen under mer nøyaktig. 

Debatt om graven har vært fra vikingtiden

Det har vært en del debatt rundt dateringen av selve Grønhaugskipet. Tidligere studier har vist at skipet kan ha stammet fra rundt år 780, og at gravleggingen kan ha skjedd et drøyt tiår etterpå, ifølge Store norske leksikon. 

Dette plasserte graven rett før vikingtiden. 

Men nye dateringer og gjennomganger av både årringsdatering og radiokarbon-datering viser at skipet er fra rundt år 864, og at gravhaugen kan være noen år eldre enn dette, ifølge en nylig gjennomgang i denne forskningsartikkelen. 

Dette er altså godt inn i vikingtiden. Osebergskipet er for eksempel fra år 820. 

Dateringen har vært en stor debatt, forteller Ødegaard.

– Den er  nok mer presis nå i det siste. 

– Det er fortsatt en diskusjon, og vi håper at vi kan komme med enda mer presise dateringer etter denne undersøkelsen, sier Ødegaard.

Du kan lese mer om en annen, nylig datert skipsgrav fra før vikingtiden i Trøndelag på forskning.no

LES OGSÅ:

Her er den tidligste kjente skipsgraven i Norge, ifølge norsk arkeolog

Fire mynter gjør vikingskatten på Rena helt spesiell. – Fantastisk spennende

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev