Forskere har undersøkt hvordan KI brukes i norske klasserom

– Vi fant KI-bruk i 18 prosent av timene vi så gjennom, forteller forsker Annie Karoline Elgen ved Universitetet i Oslo (UiO).

Sammen med kollegaene Katherina Dodou og Lisbeth M. Brevik har hun analysert videoopptak av 75 norsk- og engelsktimer fra 20 klasserom i forskningsprosjektet EDUCATE.

Lærerne viste en sunn skepsis til teknologien. En av lærerne forklarte elevene at KI både gir riktig og feil informasjon.

Hen understreket viktigheten av at elevene kan nok om temaet for å kunne vurdere svarene de får fra KI.

En annen lærer advarte om at KI «ikke er en kritisk ting. Ikke en tenkende ting. Det er kunstig intelligens, så den kommer ikke til å være kritisk».

– Det var oppmuntrende å se hvordan flere av lærerne gjorde elevene bevisst på å tenke kritisk rundt KI, sier Katherina Dodou.

Funnene viser at kunnskap om hvordan KI fungerer, er viktig for å kunne bruke det hensiktsmessig.

Slik brukte lærerne KI

I en engelskklasse på 10. trinn skulle elevene skrive filmmanus. De ble oppmuntret til å mate manuset sitt inn i en KI-modell for å få tilbakemelding.

I en annen engelskklasse på 10. trinn jobbet elevene med en vanskelig tekst om apartheid.

Som en del av opplegget ba læreren dem om å bruke KI til å lage en enklere versjon. Etterpå skulle elevene sammenligne den med originalen for å kvalitetssikre innholdet.

– I dette tilfellet utnyttet læreren KIs mulighet til å tilpasse innhold til ens eget nivå, sier Elgen.

På vg3 brukte flere klasser KI i arbeidet med Ibsens Gengangere. I noen av klasserommene skulle elevene skrive inn promter, eller ledetekster, i KI.

De skulle inneholde detaljer fra sceneanvisningene. Målet var å få en bedre visuell fremstilling av stemningen i stykket.

I en annen vg3-klasse skulle elevene samhandle med en chatbot. Den var programmert til å framstå som en karakter i stykket. Det var for å få en dypere forståelse av karakteren. Som læreren sa: «dere får på mange måter tanker rundt fru Alving som er veldig fine».

Elevene lærer om fag og KI samtidig

– Det eksemplene ovenfor har til felles, er at elevene øvde på å bruke KI mens de tilegnet seg fagstoff.

Det forklarer professor Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på UiO. Hun er prosjektleder for forskningsprosjektet.

Lærerne underviste altså med og om KI samtidig. De brukte fagkunnskapen sin til å avgjøre når det passet å bruke KI.

– Vi ser at fag og KI flere steder glir over i hverandre, sier Brevik.

Elgen påpeker at selv om det digitale byr på mange muligheter for å undervise fagstoff, er det viktig å gjøre det tydelig for elevene hva som er målet med oppgaven. Flere av lærerne gjorde dette.

– Hva skal elevene lære i faget og hva skal de lære om KI? spør Brevik.

KI-kompetanse handler om å forstå hva KI er, hvordan det fungerer og hvordan bruke det på en ansvarlig og hensiktsmessig måte, forklarer hun.

For å lykkes med å undervise med og om KI kreves det både fagkompetanse og solid digital kompetanse fra lærernes side.

Lærerne viste dette ved å løse utfordringer som oppsto når elevene øvde seg på å bruke KI.

De gjorde elevene oppmerksomme på viktigheten av digital dømmekraft i møte med KI. De brukte også KI på en måte som la opp til at elevene lærte fagspesifikt innhold.

Bruken av KI må være bevisst

Elgen understreker hvor viktig det er at elever lærer seg grunnleggende ferdigheter. De må ikke la en språkmodell ta over viktige prosesser som inngår i utviklingen av skrive- og leseferdigheter i faget.

Noen elever vil likevel la seg friste til å la teknologien gjøre jobben for seg.

I en engelsktime på 10. trinn brukte elevene ChatGPT til å få svar på spørsmål de hadde fått utdelt. Det var i forbindelse med en fagsamtale om Baz Luhrmanns film Romeo + Juliet. Ifølge elevene skulle de kun bruke svarene som inspirasjon.

– Det virket ikke helt som at elevene forsto forskjellen på å få ferdige svar fra en maskin og det å jobbe med teksten og formulere svarene selv, sier Elgen. 

Hun forteller videre at selv om de var bevisste på at de ikke skulle bruke KI til å jukse, brukte de det likevel lite hensiktsmessig for egen læring.

Tilsvarende bruk ble observert i andre timer på 10. trinn også.

Forskeren understreker at det å hjelpe elever til å forstå nyanseforskjeller i hensiktsmessig og uhensiktsmessig bruk av KI er avgjørende for at elever skal bruke det på en måte som styrker heller enn svekker læringen deres.

Elgen viser til en fersk rapport fra UNICEF som bekrefter at elevene selv synes regelverket er uklart. De etterlyser tydelige kjøreregler for KI-bruk i skolen.

– Det er stor variasjon fra skole til skole i retningslinjer for KI-bruk. Både lærere og elever vil ha nytte av tydelige retningslinjer lokalt ved skolen, sier Elgen.

Referanse:

Annie Karoline Elgen, Katherina Dodou og Lisbeth M. Brevik: Teaching with and about GenAI: A video study of English and Norwegian lessons in secondary classrooms in Norway. Teaching and Teacher Education, 2026. DOI: 10.1016/j.tate.2026.105517.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Kinas oppskrift på vekst: Markedsøkonomi og kommunisme

• 

  Hvorfor tror vi at terrorangrep kunne vært forhindret?

• 

  Forskere kan ha funnet ut hvorfor det er mer vulkansk aktivitet noen steder på havbunnen enn andre

• 

  Barn med kalde og ufølsomme trekk: Hvilken rolle spiller venner?

• 

  Foreldre selger boliger til barna for én million under markedspris

• 

  Kan et hull på månen bli et hjem for astronauter?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER