I den nye studien har forskerne tatt mange bilder på rad med kort mellomrom gjennom det kraftige solmikroskopet.
Ved å måle og regne på bevegelsene de observerte, kom de frem til at det som skjer på sola er et kjent fenomen for fysikere.
De relativt små bevegelsene kalles Kelvin-Helmholtz-instabiliteter. Slike forstyrrelser finnes i både skyer og i atmosfæren til andre planeter.
Strømningene kan også oppstå mellom to forskjellige væsker her på jorda. Denne datasimuleringen viser hvordan slike virvler oppfører seg:
Slik kan virvlene kalt Kelvin-Helmholtz-instabilitet, se ut.(Illustrasjon: Bdubb12 / Wikimedia commons / Public Domain)
Kan løse et mysterium
At dette fysiske fenomenet skjer på solas overflate er ikke en ny idé.
I flere tidligere studier har forskere regnet og resonnert seg frem til slike forstyrrelser må være forklaringen på det de har observert til nå.
Men først med disse nye bildene har teorien blitt bekreftet.
Forskerne bak den nye studien har store håp for hva funnet vil bety.
− Dette kan løse det største mysteriet det siste halve århundret for solfysikk og astrofysikk, sier Kuridze til the Guardian.
Forstyrrelsene ser nesten ut som bladgull på solas overflate.(Foto: NSF/NSO/Aura/MPS)
Energi kan omdannes til varme
Temperaturforskjellen mellom overflaten av sola og solas korona har nemlig forundret forskere.
Annonse
Mens den synlige overflaten av sola er på rundt 5.500 grader, har den ytterste delen av solas atmosfære en temperatur på over en million grader.
Men de små forstyrrelsene i solas magnetiske overflate kan være en viktig brikke i puslespillet.
Veldig forenklet kan virvlene føre til at mye energi samles på et lite sted. Kanskje blir resultatet at noe av energien omdannes til varme, forklarer Kuridze.
Forstørret ser et lite område av solas overflate slik ut.(Foto: NSF/NSO/Aura/MPS)